– Samiske barn har rett til hjelp på sitt språk

Rundt 3 400 barn og unge mottar et spesialpedagogisk tilbud i Norge. Mellom 200 og 400 av disse er samiske barn.

– Det er svært viktig at disse barna og familiene deres mottar hjelp basert på eget språk og kultur, sier avdelingsleder ved Samisk Spesialpedagogisk Støtte (SEAD), Statped Nord, John-Marcus Kuhmunen.

Han skiller klart mellom begrepene funksjonsnedsettelse og funksjonshemming.

– Funksjonsnedsettelse kan være tap av syn eller hørsel, ADHD, autisme eller annet som lar seg diagnostisere. Funksjonshemming er en form for sosial og kulturell undertrykkelse der samfunnet legger begrensinger for livsutfoldelsen til mennesker med bestemte, biologiske og fysiologiske kjennetegn, samtidig som deres psykososiale velbefinnende undergraves, sier Kuhmunen.

Dobbel undertrykkelse

Dessverre har samer befunnet seg i siste kategori i Norge. Det er en kjensgjerning at de sosiale og fysiske utfordringen kan bli doblet om man er en minoritet.

– Om du kommer fra en sårbar familie, kaller vi det dobbel undertrykkelse, sier Kuhmunen.

Han var en av foredragsholderne under en foreldrekonferanse på Tråante 2017 i regi av FUG, FUB, Senter for samiske studier UiT, Sametinget og fylkeskommunene Finnmark, Nordland og Nord-Trøndelag, hvor han informerte foreldrene om samiske barns rettigheter.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Trenger støtte

Dog er det ikke opp til SEAD å stille diagnoser, men støtte barn og unge i deres utvikling og læring.

– Millioner av urfolk har funksjonsnedsettelser. Vi vet ikke hvor mange av disse som er samer, men regner med at vi har rundt 200 – 400 samiske barn og unge med funksjonsnedsettelser. Disse barna trenger støtte i sin oppvekst både på offisielle arenaer og i sine private sfærer. Dette er noe som berører oss alle. Det handler om at vi som samfunn ivaretar barna og deres familier, for disse barna blir ofte satt utenfor felleskapet. De blir ikke invitert til andre og har ofte ikke venner, sier Kuhmunen.

Grunnloven pålegger staten å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppen kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. Dette finner vi både i Sameloven, Barnehageloven, Opplæringsloven og Barnekonvensjonen. Sistnevnte står over norsk lov.

Ikke tilpasset samer

Barns rettigheter er altså behørig ivaretatt. Men ingen steder står det at barn med funksjonsnedsettelser er omfattet av disse lovene.

– Hjelpeapparatet tilbyr standardiserte tjenester som ikke tilpasset samer, men samfunnet som helhet, sier Kuhmunen.

Så kan man spørre seg hva som er så annerledes med samer? Hvorfor de trenger et apparat spesialtilpasset dem? Hva er det hjelpeapparatet må forstå om samisk kultur?

Lite åpenhet

– De samiske miljøene prater lite om sykdom og atferdsproblemer. Det er lite åpenhet om dette og det er vanskelige emner. Det er vanskelig å snakke om sykdom og utlevere seg til fremmende, og det er vanskelig å ikke klare seg selv og være til last, forklarer Kuhmunen.

Det ikke er vanlig å tenke diagnoser i samisk kultur og man her gjerne tradisjonelle behandlinger av sykdom og lidelser. Derfor må hjelpen komme med toleranse og respekt for individet. Diagnosene og problemene kan være like, men med forskjellige måter å hjelpe på. Man må se hele barnets språkkompetanse.

• LES OGSÅ: Vil styrke retten til samisk barnehagetilbud.
• LES OGSÅ: Mener samiske barns rettigheter mangler i rammeplanforslaget.

– Spesialpedagogiske tilbud rettet mot samiske barn, har en tendens å gå et fra samisk til et norsk tilbud. Er det så farlig, da? Ja, det handler om barnets beste og barnets framtid. Vi har et ansvar for at barnet skal vokse opp til å klare seg best mulig. Et barn med språkvansker vil for eksempel ikke få færre vansker ved å fjerne det samiske språket, forklarer Kuhmunen.

– Har man et behov skal det bli løst samtidig som vi beholder språk og kultur, påpeker Kuhmunen.

Forskning

Resultatene stammer fra delrapporten «Situasjonen til samer med funksjonsnedsettelser» fra 2016. Bevissthet rundt emnet er viktig fordi det sannsynligvis ikke finnes mange virksomheter i verden som jobber spesifikt med likeverdig tilbud til funksjonshemmede barn og unge med urfolkbakgrunn.

I tildelingsbrevet fra Utdanningsdirektoratet til Statped går det fram at:

«Statped har som virksomhet en særlig funksjon knyttet til samiskspråklige barn, unge og voksne med spesialpedagogiske behov innen Statpeds fagområder, og sikre at Statpeds tjenestetilbud baserer seg på god forståelse for samisk språk og kulturutvikling.»

– Rapporten synliggjør behovet for å innhente mer systematisk kunnskap om levekårene til gruppen og i hvilken grad samer med funksjonsnedsettelser mottar likeverdige offentlige tjenester, sier avdelingsdirektør Anna Bjørshol i Bufdir i forbindelse med lanseringen av rapporten.

Hun finner deg bekymringsfullt at det offentlige tjenestetilbudet ikke ser ut til å ivareta personer med funksjonsnedsettelser med samisk bakgrunn.

Følg barnehage.no på Facebook og Twitter.

– Funnene fra denne studien indikerer at gruppen opplever en dobbel diskriminering der samisk identitet og funksjonsnedsettelser spiller inn, sier Bjørshol.

– Bruk rettighetene

John-Marcus Kuhumen trekker fram det felles ansvaret som samiske foreldre og barnehagen har.

– Sammen må vi synliggjøre barn med funksjonsnedsettelser slik at de møter anerkjennelse. Vi må støtte samiske barn og deres familier, og dette er både det offentliges ansvar og vårt felles ansvar. Vi må sørge for likeverdige tjenester. Samiske barn med funksjonsnedsettelser skal motta tjenester som ivaretar det samiske, sier Kuhmunen og ber foreldrene huske på egne rettigheter.

– Samiske barn har rettigheter. Bruk dem.

Om forskningsprosjektet:

• Målet med det nordiske prosjektet «Samer med funksjonsnedsettelser», er å få fram forskningsbasert kunnskap om forholdene til samer med funksjonsnedsettelser i Norge, Sverige, Finland og kanskje Russland. Prosjektet fokuserer på områder som arbeid, utdannelse, bolig og helse.
• Prosjektet startet i 2014 og varer ut 2017.
• Studiet er et delprosjekt under «Personer med funksjonsnedsettelser og samisk bakgrunn» som er et nordisk forskningsprosjekt som administreres av Nordens Välfärdscenter (NVC) på oppdrag for Bufdir. Prosjektet skal gi kunnskap om ulike sider ved situasjonen til personer funksjonsnedsettelser i de samiske områdene i Norge, Sverige, Finland og Russland.