Øygun Stjärne Nodeland har spesialisert seg på å hjelpe sensitive barn. Nå kan hun bli årets gründer i Østfold. Foto: Kine Bakke/Foto med sjel.
Gjemte seg i barnehagen
Øygun Stjärne Nodeland (32) har klare minner fra livet som høysensitiv i barnehagen. – Jeg brukte mye av tiden på å gjemme meg, minnes Nodeland som nå har viet sin karriere til barn lik henne selv. Her deler hun råd for tiltak i barnehagen.
Øygun Stjerne Nodeland er spesialpedagog og psykoterapeut og driver en forebyggende veiledningstjeneste via Vi i samspill. Det er ingen tilfeldighet. Det er på grunn av oppveksten som høysensitiv, at hun ville jobbe med barn.
– Mamma stilte seg undrende til at hun ikke kjente igjen beskrivelsene av sitt eget barn under kontaktmøtene. Hennes spontane, aktive, utadvendte og tydelige datter var helt fraværende i barnehagesammenheng, og hun fikk beskrevet en jente som lurte seg unna store grupper, ikke ville prøve ny mat og brekte seg av nye lukter og smaker. Ei jente som var redd og usikker og valgte å sitte stille igjen når de andre gikk for å leke. Jeg var sliten etter barnehagen og reagerte ofte med sinne i etterkant.
– Jeg husker garderoben godt. Det var kaos med alle som skulle kle seg. Jeg gjemte meg bak noen dresser for å skjerme meg selv og sto der og gråt. Men jeg klarte aldri å si ifra. De voksne kom bort og spurte hvorfor jeg gråt, men det visste jeg jo ikke. Jeg visste bare at jeg ikke klarte å være der i all støyen, forklarer Nodeland engasjert.
Hun kunne sitte i hjørnet av sandkassa og late som om hun lekte med de andre mens hun egentlig sullet for seg selv. Og hun husker spesielt godt buskene bak barnehagen der det ikke var lov å være. Nettopp derfor kunne hun gjemme seg der for seg selv, hente seg litt inn igjen før hun ble kalt inn til flere aktiviteter.
Nodeland takker foreldrene for at det gikk så bra som det gikk.
– Vi hadde gård og et stabilt og trygt hjem med to eldre brødre. Hjemme ble jeg meg selv; selvsikker og trygg. Foreldrene mine lot meg være mye i fred når de så at jeg trakk meg unna og maste ikke på meg. De lot meg bruke lang tid på maten og nye ting helt instinktivt. Jeg er sikker på at det ikke hadde gått så bra med meg om ikke de hadde sett meg. Blant annet klagde jeg mye på hodepine, sier Nodeland.
Hun er nå sterkt engasjert i de stille, usikre barna og synes det er spennende å finne ut hvordan barnehagen kan tilrettelegge for det enkelte barn.
– Noen av oss blomstrer mens andre blir borte. Jeg holdt på å bli borte i barnehagen og husker livet da helt detaljert. Det kan vi forhindre nå som vi vet bedre.
Les mer om Viisamspill her.
