- Jeg liker å skrive om de temaene som er litt vanskelige å snakke om

Under BVO-dagene ble boken, skrevet av lektor og spesialpedagog Selja Maria Siggerud, gitt som gave til samtlige foredragsholdere. Utviklingsleder i PBL og en av arrangørene av BVO-dagene, Kari Vold Jensen, omtaler boka som en perle, og har allerede satt forfatteren på ønskelisten for videre samarbeid.

«Ikke tull med småen» er en bok om seksuelle overgrep, skrevet for barn fra fire år og oppover. Den tar opp temaer som kropp og grenser, tanker og følelser, gode og vonde hemmeligheter, står det i omtalen.

Og videre: Det viktigste vi voksne kan gjøre i arbeidet mot seksuelle overgrep mot barn er å snakke åpent om det. Vi må være trygge personer for barna, vi må se og høre dem, og vi må tørre å ta tak i temaet. Denne boken er ment som et verktøy for å bistå såvel voksne som barn i den samhandlingen.

Boken er illustrert av Morten Hornburg, og inneholder også en veiledningsdel til bruk i barnehagen - med gode råd både om hvordan boka kan brukes, hvordan man snakker med barna om den, og hva man bør gjøre om et barn forteller at det har blitt utsatt for overgrep.

- Mangler begreper

Selv har Siggerud alltid hatt forebygging av vold og overgrep mot barn som en hjertesak. Samtidig har savnet etter relevant kunnskap vært merkbart.

- Jeg har jobbet veldig lenge med barn, og vært på utallige seminarer, konferanser, møter og webinarer, og hele tiden tenkt: Dette er helt forferdelig. Vi er nødt til å gjøre noe! Det som hele tiden går igjen, er at det går gjennomsnittlig 16-17 år før man forteller om overgrep, og at barn som blir utsatt for det når de er små, de vet ikke hva som skjer. De har ikke begreper for det. Så jeg tenkte at jeg må skrive noe som kan bidra til å gi barn begreper, og en forståelse om hva som skjer når de blir utsatt for overgrep.

Så fikk hun egne barn.

- Jeg har alltid vært veldig glad i å skrive, men ikke gitt ut noe. Jeg begynte å lete etter materiale laget for de yngste da guttene mine var 3-4 år. Jeg tenkte at det var viktig å komme tidlig inn med disse begrepene og forståelsen Men jeg fant ingen ting. Så da tenkte jeg: Jeg skriver det heller selv.

Slik ble det.

Det startet som en liten historie.

- Jeg liker å skrive om de temaene som er litt vanskelige å snakke om.

Da barnehagen guttene hennes gikk i hadde overgrep som tema, viste hun fortellingen til en ansatt.

- Hun viste den til en annen, som kjente en illustratør, som ble kjempebegeistret og begynte å tegne. Han igjen viste den til forlaget, og plutselig var det en bok. Og det er veldig gøy, sier forfatteren med et smil.

Kan ikke unngå det vanskelige

Dagen er fin og fuglene synger,

Småen er ute i sola og nynner.

Han koser seg i sin digre hage,

og leker med barna i nabolaget.

Slik starter historien om Småen. Det tar ikke lang tid før den koselige stemningen endrer seg, når Haren, vennen til Pappa, kommer for å sitte barnevakt.

Pappa sin venn bare smiler og nikker.

Så lukker han døra og låsen den klikker.

Småen føler seg uvel og redd,

når vennen til Pappa henter et pledd.

(...)

Så tar han på Småen, han tar på hans kropp.

Småen liker det ikke, men tør ikke si «stopp».

Han har lyst til å skrike, men stemmen er borte.

Han vil løpe vek, men får ikke gjort det.

- Jeg har fått veldig gode tilbakemeldinger på boken. Blant annet at det er så fint at den er skrevet på rim. Både fordi man husker teksten lettere, og fordi det er enklere å holde seg til teksten også i de vanskeligere partiene. Man kan ikke bare hoppe over det som er ubehagelig, man må si alt, sier Siggerud.

Mens vennen til pappa er en hare, er den trygge voksne som Småen etter hvert betror seg til, en elg.

Det er Eldar som står der, den store, kloke elgen.

Han er skogens vokter og snill som en helgen.

Han passer på alle og er smart og kvikk.

Småen ser opp på Eldar med sitt triste blikk.

«Jeg kan ikke si det, for jeg fikk klar beskjed,

om at ingen andre må få vite om det.

Det her er det bare han og jeg som vet,

og dette er vår lille hemmelighet.»

- Ønsket mitt var at dette skulle bli en vakker bildebok om et veldig vanskelig tema. En bok som barn har lyst til å bla i, igjen og igjen, og få lest igjen og igjen. Derfor brukte jeg dyr i stedet for mennesker.

Det var et bevisst grep av flere årsaker, sier forfatteren.

- Både som lærer og mamma har jeg lært at barn er veldig gode til å fange opp temaer og situasjoner, selv om karakterene som gjennomgår situasjonene er dyr. De får tak i det det handler om.

Siggerud snakker om den dystre statistikken som viser at svært mange barn utsettes for overgrep.

- Leser man boka i grupper av barn, er det dessverre stor sannsynlighet for at det sitter noen i gruppen som har opplevd dette. Når historien fortelles på denne måten får barna en viss avstand, samtidig som temaet kommer veldig klart fram i teksten.

I veiledningen til boka oppfordres de voksne om å bruke illustrasjonene som utgangspunkt til å snakke med barna om hva de ser. Er han redd? Lei seg? Hva tror dere skjer videre?

- Jeg har også fått veldig gode tilbakemeldinger på illustrasjonene. Illustratøren har lagt vekt på å få fram mye følelser, gjennom ansiktsuttrykk, blikk og kroppsspråk.

Oversettes til en rekke språk

Mange av deltagerne på BVO-dagene sikret seg et eksemplar av boka. Da den ble utgitt i 2020 kom den på både nynorsk og bokmål. Boka er utgitt av Skamløst forlag, med økonomisk støtte fra Redd Barna og Stine Sofies stiftelse.

Nå blir den oversatt til svensk, tysk, engelsk, fransk og spansk.

- Den ligger ute både i nettbutikker og på bibliotekene, og jeg vet at den ofte blir utlånt. Hvis boka mi kan være et verktøy for å snakke med barn, er det akkurat det jeg har ønsket meg.