– Barna klarer seg ikke uten naturen, men naturen klarer seg utmerket uten oss

• Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

Sterkere søkelys på bærekraftig utvikling argumenterer for det samme. 

Men, sluttevalueringen av ny rammeplan viser at slik er det ikke. Sammen med «Antall, rom og form» faller realfagene dramatisk i prioritet.

Evalueringen får frem at rammeplanen har tilslutning hos ansatte i barnehagen, men styrerundersøkelsen viser lavere prioritering av NMT i 2022 enn i 2019. Fagområdene «Kommunikasjon, språk og tekst» og «Kropp, bevegelse, mat og helse» har langt større plass i barnehagen enn NMT. 

Det er forståelig. Samtidig mener jeg at kunnskapen vi har om natur og klima argumenterer for mer tid og høy kvalitet på barnehagen sitt pedagogiske arbeid med NMT. Fagområdet gir erfaringer og kunnskap om livsgrunnlaget, som skal bidra til at alle barn får en god fremtid. En fremtid med tilstrekkelig levende natur, nok mat, og trygge levesteder.

Framtidsnøkkel

Rammeplanen understreker at «opplevelser og erfaringer i naturen» har en rekke positive effekter for barn. Det er en påstand som en raskt og ureflektert kan slutte seg til. 

Når en også vet hvor betydningsfull barns lek i naturen er for begrepsutvikling, sosialisering, og motoriske stimulans, kan en virkelig spørre hvorfor NMT ikke får større oppmerksomhet hos styrerne. Kan det tenkes at barnehagen, av en eller annen grunn, ikke tar inn over seg at NMT er en framtidsnøkkel for barna, og dermed bør være et hovedområde hos aktørene i barnehagehverdagen? Eller oppleves andre fagområder som mer sentrale?

Jeg har møtt mange dyktige og dedikerte ansatte som gjør en fabelaktig innsats for barn og deres utvikling. Likevel tenker jeg at barnehageansatte i større grad må gi rom for NMT i barnehagehverdagen ved kontinuerlig å prioritere naturfaglige emner i møte med barna. Meitemark og eksperimentering bør være like selvfølgelig som vennskap og språkstimulering i årsplanen og i det daglige pedagogiske arbeidet. 

Planlegging og gjennomføring henger sammen. Siden naturfaget leder til kunnskap om livsgrunnlaget så utfordrer jeg barnehager til å øke sitt omfang av konkret arbeid med NMT i årshjulet. Samtidig oppfordrer jeg ansatte til positivt å motivere hverandre slik at barna møter naturfaget i hele sin bredde og skjønnhet. Iverksett flere av de gøye temaene fra NMT. Det er spennende for barna, nødvendig for naturen og utviklende for deg og personalet.

Undring og utforsking

En del av barnehagehverdagen skal ikke planlegges, men være åpen for lek og barnas frie utfoldelse. Men, det bør selvsagt være en bevissthet om å støtte og gripe fatt i barns spontane naturfaglige opplevelser og initiativ. Ute og inne. 

Tenk hvilken betydning du har ved å delta i undring og stimulere til utforsking av smådyr som barna med begeistring involverer deg i. Det motsatte, å ikke engasjeres i barnas oppdagelse av kravlende og vakker natur, kan kjølne interessen for spennende oppdagelser. Hos barna, og hos deg. Det er ikke ønskelig i en tid hvor kunnskap og omsorg for natur og miljø er viktigere enn noen gang. I barnehagehverdagen dreier det seg om å ha kunnskap, interesse og vilje til å gripe situasjoner som åpner for naturfaglig arbeid sammen med barna. 

Barna elsker at du engasjerer deg i det som for dem er betydningsfulle opplevelser.

Men, en kan trolig falle for fristelsen å etablere vaner for ikke å bry seg så fryktelig mye om barnas iver over livet i skogen og på nærområdet. Barna leker så godt med hverandre. Det er jo viktig. Slik kan en bygge brukbare argumenter for egne valg om å ikke prioritere NMT. Og videre: Barna har det jo alltid så kjekt når de graver etter makk uten innblanding fra voksne. Så har jeg jo heller ingen problemer med å si noe hyggelig til, eller å anerkjenne ivrige forskerbarn. Men det strekker seg ikke lengre enn dette. 

Likevel, det er en holdning som kan være tilstrekkelig i forhold til kollegaer. Flere kan tenke på samme måte, og da blir det jo enklere å ikke prioritere natur og barnas naturfaglige læring. Selvfølgelig og heldigvis har ansatte ulike interesser, men en kan ikke holde seg på avstand av oppgaver knyttet til natur, miljø og teknologi. Da svikter en både barna, naturen og rammeplanen. 

Rammeplanen er tydelig på at «personalet skal legge til rette for mangfoldige naturopplevelser og bruke naturen som arena for lek, undring, utforsking og læring». Din tilstedeværelse over en åpnet barnehånd og tindrende øyne trengs. Da styrker du barnets naturopplevelse og læring, og NMT virkeliggjøres. Uansett hvor dedikerte vi er til natur og miljø, så kan vi videreutvikle egen handlingskompetanse i å undre oss over insekter og naturfenomener sammen med barna.

Vil gi motivasjon

Så vil jeg driste meg til en påstand: 

Din deltakelse i barnas naturoppdagelser, vil også berike din hverdag og gi motivasjon til ditt daglige arbeid. Fordi sanseopplevelser av eksempelvis løpebiller og glitrende snø gir varige inntrykk. Øyeblikk av fascinasjon og undring. Et «naturbad» av hjerte og hode som styrker nysgjerrighet og utløser takknemlighet. Sanseinntrykkene gir positive følelser, som du vil ha mer av, og som du ønsker å dele med andre. Nøyaktig som hos barna. I tillegg kommer effekten av å reflektere over hva naturopplevelsene betyr for barna. Sjekk om ikke aktiv tilnærming til natur, sammen med barna, kan bli en motivasjonsfaktor for ditt arbeid i barnehagen generelt og naturfaglig arbeid spesielt.

Samtidig som forskning forteller at mange dyr og planter ikke har noe gledelig nytt år, gir Rekomp grunn til optimisme. Rekomp er det statlige krafttaket for kompetanseheving i personalet. De ansatte beslutter i fellesskap hvor de har behov for å utvikle seg. Siden barna og vi ikke klarer oss uten livskraftig natur, og evalueringen av rammeplanen viser at NMT ikke blir så høyt prioritert, ønsker jeg at Rekomp bidrar til styrking av naturfaglig arbeid. Gjennom kollektiv kompetanseheving har barnehagene en gylden mulighet til å styrke sitt pedagogiske arbeid for «at barna blir glade i naturen» slik rammeplanen uttrykker det. Det er en overordnet målsetning for at barna skal få en begynnende «vilje til å verne om naturressursene» og et ønske om å «bevare biologisk mangfold» (sitater fra rammeplanen, NMT).

Innfallsvinkel

NMT er med sitt faginnhold og sine arbeidsmåter en ypperlig innfallsvinkel til tverrfaglig læringsarbeid. Naturfenomener og undersøkelse av fascinerende arter som skrukketroll og maur, kan eksempelvis utvikle barns kreativitet. Jeg tenker at inntrykk føder uttrykk. Dermed kan det være kort vei til skapende arbeidsformer (maling, tegning) eller fantasirike fortellerstunder, hvor barna lever seg inn i arters spennende levemåter. 

Jeg vil i det følgende slå et slag for å dyrke sammen med barna som eksempel på tverrfaglig arbeid. Dyrking fanger flere aspekter i denne kronikken - fra bærekraft og naturglede til undring, språkstimulering og sosial utvikling.

Oppstarten er å kjøpe og bygge plantekasser sammen med barna og samtale om dyrkeprosessen. Erfaringsmessig utløser dette en strøm av undring, aktivitet og fascinerende utsagn fra barnegruppen. Barna sår frø i kassene og hele tiden kommer det gode muligheter for begrepslæring. Frø og spirer trenger vann, som gir barna konkret erfaring med plantestell. Barna merker betydningen av omsorg for at plantene skal vokse. Det er spennende å følge med på spiring og vekst, men selvfølgelig er det et høydepunkt å kunne høste fra egen hage. 

Jeg anbefaler å starte med sukkererter og reddik. Reddikene kan spises etter fire fem uker, mens sukkerertene er ferdige når det nærmer seg høst. Under høstingen kan en arbeide med matematiske begreper som størrelse og antall. Hvor mange erter er det i en ertebelg, og kan vi sortere reddikene etter størrelse? Det er stas med grønnsaker fra egen hage, men hva skjer med maten vi putter i munnen? Og hvorfor må vi spise? Dyrking åpner for spennende refleksjoner over maten sin vei gjennom kroppen. Og gir begynnende forståelse av viktigheten jord og matproduksjon har for mennesker og livet på jorden.

2023 var det varmeste året som noensinne er registrert og klimaendringene forblir en formidabel utfordring for menneskeheten. Siden livsgrunnlaget vårt trues, må NMT prioriteres høyere av alle aktører knyttet til barnehage. Barna klarer seg ikke uten naturen, men naturen klarer seg utmerket uten oss.

LES OGSÅ: 

Evaluering av rammeplanen: – Vi må tåle å stå i det ukjente, og ikke alltid vite