Evaluering av rammeplanen: – Vi må tåle å stå i det ukjente, og ikke alltid vite

Nylig la et knippe forskere fram en omfattende evaluering av implementeringen av den nye rammeplanen, som trådte i kraft 1. august 2017. 

Barnehage.no snakket med pedagogisk leder og fagkoordinator Marit Steen etter ett år med ny rammeplan. Omtrent samtidig som det nye rammeverket ble innført, ble Kystad gård barnehage en del av Espira. I dag jobber hun fremdeles i samme barnehage, med stillingstittelen fagpedagog, og har også en 40 prosent stilling i sin region i Espira som et prosjekt i år. 

– Espira jobber med utvikling innen læringsmiljø i samarbeid med Styd. I tillegg til at jeg jobber en dag i uken på avdeling, er en del av jobben min trukket ut til å jobbe med dette. Prosjektet er i startgropa, og er kjempespennende. Det er en satsing som omfatter hele Espira. 

Mer «skal» enn «bør»

Espira Kystad gård barnehage har seks avdelinger og plass til 110 barn, og holder til i det historiske og ærverdige bygget Kystad gård på Byåsen i Trondheim. 

Tilbake til 1. august 2017. Samtlige ansatte fikk utlevert Rammeplan for barnehage i papirform. Steens umiddelbare reaksjon, var: 

–  Denne er lettere å lese og mer konkret enn den gamle. Den er tydelig: Det er mer skal enn bør. Det tenker jeg er bra. Det er et rammeverk å forholde seg til. 

– Tar dere den fram like ofte nå som i starten? 

– Alle har ikke hver sin trykte versjon, men den ligger tilgjengelig på nett. 

«Fra bør til skal» er også tittelen på rapporten fra evalueringen, med undertittelen  «Rammeplan for barnehagen i et implementeringsperspektiv». Rapporten presenterer sentrale undersøkelser og analyser fra evalueringen av implementeringen av rammeplanen og er sluttrapporteringen fra prosjektet. Evalueringen er gjennomført i perioden desember 2018 til desember 2023 på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet og skal bidra til et forskningsbasert grunnlag for videre politikkutvikling på barnehagefeltet.

Oppsummert fant forskerne, under ledelse av Anne Homme, at: 

• Fagområdene er godt kjent blant personalet.
• Progresjon forstås på ulike måter i barnehagefeltet.
• Barnehagene prioriterer arbeid med overganger.
• Barnehagene opplever mangel på kunnskap om samisk språk og kultur.
• Barnehageeierne har ulike tilnærminger til barnehagens arbeid med rammeplanen.
• Kommunene opplever rammeplanen som bedre egnet for tilsyn.

– Dere hadde en toårsplan for å komme gjennom alle kapitlene og fagområdene. Hvordan gikk det? 

– Da rammeplanen kom, tenkte vi at hele gruppa måtte være med på prosessen, og vi lagde refleksjonsgrupper på tvers av avdelingene. I overgangen ble vi en del av Espira. I løpet av det neste året ble vi med på det som fram til da hadde vært en pilot: Espira Blikk, og da gikk vi over til det. Det førte ikke til store endringer når det gjelder arbeidet med å forstå innholdet i rammeplanen, forklarer Steen. 

Espira Blikk er en metodikk for kvalitetsutvikling utviklet av Espira for at barnehagekjeden skal kunne følge opp kvaliteten i sine barnehager. Hvert år skal samtlige Espira-barnehager gjennomføre en vurdering innenfra, der den enkelte ansatte skal vurdere sin egen barnehages praksis på utvalgte områder. Hvert andre år får hver barnehage en vurdering fra en annen barnehage på de samme områdene. Den pedagogiske praksisen vurderes opp mot 24 kjennetegn på kvalitet, som er hentet fra rammeplanen. 

Etter at evalueringen er gjennomført skal resultatene gjennomgås og analyseres. Deretter skal det settes konkrete mål for det videre arbeidet og utarbeides tiltak.

– Når vi velger fordypning fra år til år, har vi alltid landet på området «barnehagen skal fremme læring». Det er der vi ser at vi vurderer oss selv lavest, uten at vi opplever at det er spesielt lavt. Da jobber vi med dokumentasjon og vurdering, og benytter blant annet støttemateriellet til rammeplanen som er tilgjengelig hos Udir, forteller Steen. 

På spørsmål om den nye rammeplanen har endret måten barnehagen jobber på, svarer hun: 

– Nei. Eller, hvordan vi jobber har endret seg hele veien, og det vil det alltid gjøre. Vi har ulike prosesser og blir klokere underveis, uten at jeg mener vi kan si at det utelukkende handler om rammeplanen. Men jeg synes rammeplanen fra 2017 var veldig riktig for oss da den kom, og passer godt med tankene våre rundt medvirkning og det å jobbe prosessrelatert. Det vi har gjort nå i det siste er å gå enda mer inn på det som handler om verdier, å finne vår identitet. Vi har snakket mye om hva som ligger i verdiene, og hva de vil ha å si for hvordan vi jobber. Vi har brukt rammeplanen grundig når vi har valgt verdiene våre. Og de handler mye om barnas delaktighet.

Steen forteller at de hele veien har jobbet mye med rolleavklaringer, noe som også var et tema for fem år siden. 

– Dessuten har vi etter noen år, og jeg vet ikke om det er rammeplanen sin skyld, men vi er blitt mer bevisst på betydningen av en god og trygg ledelse. 

Progresjon forstås ulikt

Et av hovedfunnene i evalueringen av rammeplanen, er at progresjon forstås på ulike måter i barnehagefeltet. En av hensiktene med den nye rammeplanen fra 2017 var nettopp at begrepet progresjon skulle få en mer fremtredende plass enn i tidligere rammeplaner, ifølge evalueringen. 

«Progresjonsbegrepet har vært en del av barnehagefeltet fra de første rammeplanene ble utformet, men ble gitt større vekt i rammeplanen fra 2017 enn i rammeplanen fra 2006. Forståelsen av progresjon i rammeplanen fra 2017, bygger tydelig på hvordan progresjon ble omtalt i rammeplanen fra 1996, og viderefører kravet om at progresjon må dokumenteres i planverket, som ble innført med rammeplanen fra 2006. Det nye er at lek også inkluderes som en aktivitet som omfattes av progresjon i rammeplanen. Progresjon er et flertydig faglig begrep som vi har vist at blir forstått på ulike måter. Variasjonen i forståelsen av begrepet progresjon og hvordan man arbeider med det i barnehagefeltet, peker på en mulig ulempe ved rammeplanens korte og tilgjengelige form, nemlig at det blir lite plass til å definere innholdet i temaer og begreper. Vår studie viser stor variasjon rundt forståelsen av progresjonsbegrepet i barnehagefeltet – om det skal handle om de ansattes eller barnas progresjon, om det er et dagligdags begrep eller et faguttrykk slik det fremstilles i rammeplanen og Utdanningsdirektoratets støttemateriell, og hvilken type utvikling progresjon knyttes til», står det blant annet. 

Steen kjenner seg igjen. 

– Begrepet progresjon er ikke så tydelig beskrevet i rammeplanen, man kan tolke det litt som man vil. Enten man tenker lineært, eller har et utforskningsbasert blikk på det, sier hun.

Definisjonen i rammeplanen lyder: «Progresjon i barnehagen innebærer at alle barna skal utvikle seg, lære og oppleve fremgang. Alle barna skal kunne oppleve progresjon i barnehagens innhold, og barnehagen skal legge til rette for at barn i alle aldersgrupper får varierte leke-, aktivitets- og læringsmuligheter.»

– Hos oss velger vi å jobbe i prosesser. Det betyr at vi ikke kan planlegge alt i detalj og vi må tenke at utvikling skjer på ulike måter og i varierende tempo. Samtidig kan vi også tenke lineært så lenge vi er åpen og nysgjerrig på barns perspektiver.

– Vi må tåle å være tålmodig, samtidig som vi skal ha en stø kurs. Det er verdiene våre som er vår støtte og ledesnor i alt vi skal foreta oss, og gjennom refleksjonsprosesser endrer vi kurs og justerer både tanker og handlinger. Arbeidsmåten pedagogisk dokumentasjon er viktig for å jobbe med progresjon på en prosessorientert måte. Det handler om å lytte på ekte for å tolke og forstå for å kunne planlegge videre, sier Steen, og fortsetter: 

– Vi jobber hele tiden for å passe på at alle barna får mulighet til progresjon. At vi får med alle. Vi tror det er meningsfullt for barna å være i barnehagen når de opplever at det skjer noe, at de får utfordring og variasjon. 

Steen bemerker at også de ansattes progresjon er et tema i barnehagen: 

– Selv om det ikke står så konkret i rammeplanen. Vi tenker at vi ikke kan forvente at det skjer så mye utvikling hvis ikke vi som jobber her utvikler oss.

De ulike fagområdene

«Barnehagens dokumentasjon av eget arbeid tyder på at fagområdene i høy grad blir prioritert gjennom en helhetlig tilnærming, hvor fagområdene ses i sammenheng med hverandre og med barnehagens formål, verdigrunnlag og barns medvirkning», står det i evalueringen - som har gått grundig inn i hvordan barnehagene jobber med de ulike fagområdene, og knytter dem sammen med at barnehagens innhold skal være basert på lek, omsorg og læring. Evalueringen tar blant annet for seg hvordan barnehagene prioriterer og vektlegger de ulike fagområdene, hvordan de kommer til uttrykk i årsplanene, hvordan det jobbes med i det daglige, og hvordan det dokumenteres. 

Barnehagene vektlegger arbeidet med fagområdene høyt, men det er ulikt hvor høyt de ulike fagområdene prioriteres. «Kommunikasjon, språk og tekst» og «Kropp, bevegelse, mat og helse» prioriteres høyest, ifølge undersøkelsene som er gjort i evalueringen.

– Hvilke områder jobber dere minst og mest med? 

– Gjennom Espira har vi noen fagområder vi skal prioritere, uten at vi har valgt ut et område vi tenker er viktigere enn andre. De er likestilte. 

Hun forteller at Espira har tre satsingsområder: Språk, realfag og bevegelse. 

– Men vi har valgt å manifestere fagområdene i noe konkret, noe som vises i miljøet. På den måten blir det fysiske miljøet et viktig verktøy i det pedagogiske arbeidet. Vi tenker at det er gjennom barnas lek vi jobber med de ulike områdene. Barna leker jo ikke «kommunikasjon», eller språk. Det glir inn i hverandre, og alt foregår i leken. Vi har for eksempel vår egen læringsmiljøplan, som legger rammer for hva slags type miljø og materiell vi skal ha, sier Steen, og nevner blant annet atelier, et miljø for å bygge, et område for å lese og lytte, et naturvitenskap- og fortellermiljø, et område for samspill og rollelek - og et digitalt miljø. 

– Alt dette gjenspeiler de ulike fagområdene, og det er meningen vi skal jobbe tverrfaglig.

Steen forteller at de her kommer tilbake igjen til det som handler om ledelse: 

– Det er de pedagogiske lederne som skal sørge for at de ulike rommene blir tatt i bruk og at noe skjer, og at det er progresjon i det fysiske miljøet. 

Prioriteres ikke lavere

I evalueringen stilles det spørsmål om det er fare for at enkelte fagområder ikke ivaretas. Svaret er at det er vanskelig å si at undersøkelsene som er gjort gir grunnlag for en slik påstand. 

«Den helhetlige tilnærmingen til fagområdene som kommer frem i både observasjoner og i dokumentasjon fra barnehagene, tyder på at så ikke er tilfelle. Et eksempel er fagområdet «Kunst, kultur og kreativitet» som liten grad er prioritert i Styrerundersøkelsen og Kommuneundersøkelsen. I det daglige arbeidet i barnehagen vises imidlertid dette fagområdet igjen i svært mange aktiviteter, både aktiviteter som er tilrettelagt av ansatte, og aktiviteter som barna initierer selv.»

Hos Espira Kystad gård er det tvert imot et fagområde som er uttalt prioritert. 

– Det er tradisjon for at formingsmiljø og kunstuttrykk ikke blir verdsatt som læringsarena, men vi tenker tvert imot at det er der det skjer. Og vi jobber for at det skal være rom for at barna får uttrykke seg, med blant annet tilgang til ulike materialer, sier Steen.

Hun kjenner seg heller ikke igjen i at de prioriterer «Etikk og religion» lavere enn de andre områdene, slik evalueringen tyder på. 

– Hvor ofte er det ikke for eksempel at barna har en konflikt som de må ha hjelp til å løse? Barn har kloke tanker og vil ofte dele med hverandre. De filosoferer og prøver ut tankene sine sammen med andre. Vi må bare passe på at barna får mulighet til dette og at det vi utvikler en kultur for dialog. Alt hører sammen og må jobbes med. 

Overganger

«Barnehagene arbeider godt med overganger, både til barnehagen, internt i barnehagen og mellom barnehage og skole. Det er tendenser til ytterligere styrking av dette arbeidet, som i betydelig grad er rutinisert og skriftliggjort», oppsummeres det i evalueringen. 

– Det er veldig gjenkjennbart: Nettopp å skriftliggjøre arbeidet og rutinene er noe av det vi har jobbet mye med, sier Marit Steen. 

Hun forteller at før Espira var barnehagen del av en mindre kjede, der det ble jobbet mye med oppstart i barnehagen og tilvenning. 

– Vi tok utgangspunkt i en mal fra Trondheim kommune, og den har vi holdt på. Espira har en plan som er veldig lik, men vi har holdt på den vi har brukt hele veien. Begge har gode rutiner for dialogen med foreldrene, besøk i barnehagen før oppstart, hvordan man skal få en god tilvenning. 

Etter hvert har det kommet på plass flere og bedre rutiner også for overgangen til skolen. 

– Vi har også et eget nettverk for de som er skolespireledere i Espira, en i hver barnehage som har hovedansvar for de som skal begynne på skolen. 

Steen forteller at etter at barnehagen for noen år tilbake gikk over til aldersblandete grupper ble rutinene for arbeidet med skolestarterne endret. 

– Nå jobbes det kontinuerlig med skoleforberedelse, og det siste året får barna i tillegg til skolebesøk oppleve mye av det lille ekstra. De samles på tvers av avdelingene, og drar i ishallen, på svømming og kino. Ekstraopplevelser som markerer at de går det siste året i barnehagen. 

Forholdet til eiere

Forholdet mellom barnehager, eiere og kommunen - og hva det har å si for implementering av rammeplanen - er også viet plass i evalueringen. 

«Rammeplanen gir barnehageeierne et tydelig ansvar. I intervju med eiere og styrere kommer det frem at noen eiere primært formidler krav og forventninger fra offentlige myndigheter til barnehagene. De overlater ansvaret for fortolkning og implementering til styrer og pedagogiske ledere.

Analysene viser at eierform har betydning for hvordan styrerne vurderer eiers involvering; Styrere ansatt i kommersielle eierorganisasjoner opplever i størst grad at eier er tett på, mens styrere i barnehager med ideelt eierskap erfarer i minst grad at eier involverer seg i arbeidet med rammeplanen. Kommunalt ansatte styrere opplever at eier involverer seg mindre enn i de kommersielle, men mer enn i de ideelle barnehagene. Små eiere med begrensede ressurser legger ofte til rette for at styrer skal ha hovedansvar for barnehagens faglige innhold. Kommunale eiere har oftere mulighet til å trekke veksler på ressurser i flere tjenester og sektorer, og kan se barnehage i et bredt oppvekstperspektiv», står det blant annet. 

– Hvordan fungerer dette hos dere? 

– Jeg oppfatter at de bidrar mer med ressurser enn at vi får beskjed om at vi «må», og at vi har stor grad av autonomi. Jeg liker veldig godt å jobbe i Espira, sier Steen, og legger til at det finnes mange ulike typer barnehager i konsernet. 

– Vi får velge den veien vi ønsker. Å være en del av en stor kjede er utelukkende en trygghet, særlig i en tid der mange enkeltstående barnehager må legge ned. 

Som eksempel på ressurser nevner hun at Espira i år har en satsning på pedagogiske miljøer, både inne og ute. 

– På Espiras interne sider finner vi blant annet ressurser for å jobbe med pedagogisk miljø, IT, Blikk, HMS og arbeid med for eksempel fagområder. Vi har også et internt akademi med stadig faglig påfyll og utvikling. For nye ansatte, for ledere, for psykosoialt barnehagemiljø og helse, for å nevne noe.

Samtidig er alle barnehagene i kjeden pålagt å gjennomføre Espira Blikk. 

– Det er for å bidra til å heve kvaliteten, og sier ingen ting om arbeidsmetoder. 

Spenning mellom styring og autonomi

Ifølge evalueringen kan rammeplanen i seg selv utfordre barnehagenes frihet til å jobbe selvstendig: 

«Rammeplanen rommer også en iboende spenning mellom styring og autonomi. Strammere styring gjennom revidert rammeplan indikerer en mer hierarkisk styring av barnehagefeltet. Samtidig finner vi i evalueringen at styringen er preget av en rekke myke styringsvirkemidler som veiledere og nettverk. For eksempel er Utdanningsdirektoratets veiledere mye brukt av barnehagene. Kombinasjonen av mer hierarkisk styring og stort tilfang av myke styringsmidler kan karakteriseres som post-New Public Management. Ved denne formen for styring søker statlige myndigheter å kompensere for ulikheter i lokalt ansvar og for variasjoner i eierressurser og eierinvolvering, noe som kan utfordre målsettinger om lokal autonomi.» 

– Hva tenker du om det? 

– Det klarer jeg ikke å finne eksempler på. Tvert imot mener jeg rammeplanen bidrar i positiv retning når det står «skal» i stedet for «bør». Jeg har ikke støtt på noe der som har satt stopper for arbeidet vi gjør i barnehagen. Vi kan heller bruke den som et hjelpemiddel, hvis vi for eksempel diskuterer hva som er det beste for barna. Og, at det står i rammeplanen betyr jo ikke at vi ikke kan gjøre vår egen tolkning, sier Steen, før hun konkluderer: 

– Det er forståelsen av barnehagens verdigrunnlag og barnehagens formål og innhold som er avgjørende for hva man velger å gjøre. Vi må å tørre å gå inn i refleksjoner, belyse temaene og se de fra ulike sider. Det er helt sentralt i arbeidet vårt. Vi må tåle å stå i det ukjente, og ikke alltid vite. Demokrati, dialog og nysgjerrighet er våre sterkeste verdier - for å skape forståelse, mening og det beste for barn må vi skape refleksjoner som utfordrer og forskyver tankesettet vårt.

* 8. februar inviterer Udir til konferansen «Implementering av rammeplan i barnehagen – hvordan har det gått?» i Bergen. Konferansen kan også følges digitalt. 

LES OGSÅ: 

Fem år med ny rammeplan: Skulle styrke kommunale tilsyn, men de har gått ned