– Unger fra barnehager som fungerer litt mindre godt, ligger mer enn ett år etter på skolen

Han tror ikke det skyldes at barnehagene som scorer lavest, har vært «uheldige med ungene».

– Jeg ser på dette som uttrykk for kvalitet i barnehagen, ikke som egenskaper ved barn. Altså: Jeg regner med at dette er et resultat av hva som foregår i barnehagen, sa Nordahl under sitt foredrag på konferansen «Inkluderende spesialpedagogikk i barnehagen», i regi av DMMH (Dronning Mauds Minne høgskole for barnehagelærerutdanning) i november.

Tydelige forskjeller

Overfor forsamlingen med 400 fagfolk i Trondheim, illustrerte han med en sammenstilling av de fem barnehagene med lavest samlescore og de seks barnehagene med høyest samlescore i kartleggingen.

Med utgangspunkt i totalt 122 femåringer fra nevnte elleve barnehager.

Ved å peke på hvordan ulike kontaktlærere på ulike skoler vurderte de samme barna ett år senere, kunne Nordahl tegne et meget tydelig bilde. Både på sosiale ferdigheter, motivasjon, skolefaglige prestasjoner, samt grunnleggende ferdigheter i lesing og regning, kunne resultatene settes i sammenheng med hvilken kategori barnehage barna kom fra.

I snitt skilte mer enn 50 poeng på en 500-poengskala, på alle de nevnte områdene.

– På denne skalaen utgjør 40 poeng normalprogresjon i skolen i løpet av et år på skolefaglige prestasjoner. Det betyr i praksis at ungene som kommer fra barnehager som fungerer litt mindre godt, ligger mer enn ett år etter på skolen. Da betyr det litt hva slags barnehage du har gått i. Om det har vært en barnehage med høy kvalitet eller mindre god kvalitet, sa Nordahl.

«Kultur for læring»

Det er et stort kvalitativt forskningsmateriale Nordahl og kollegene ved HINN har å arbeide med. Tre omfattende kartleggingsundersøkelser, i 2017,2019 og 2021, er gjennomført med barn som informanter og med pedagogiske ledere som informanter i vurdering av barn.

Undersøkelsene omfatter 2.600 barn hver gang, i 170 barnehager fordelt på samtlige 22 kommuner i det som før var Hedmark fylke. Dessuten er det gjort undersøkelser blant alle ansatte og styrere i barnehagen (cirka 2000), og blant over 4000 foreldre. Samt altså i skolen.

Det hele inngår i FoU-prosjektet «Kultur for læring».

– Kartlegginga er ikke primært gjort for at vi som forskere skal få noe å forske på. Det er gjort for at barnehager skal få tilbakemelding på hvordan de står, sett i forhold til andre barnehager. Hva er sterke og mindre sterke sider? Og så har alle ansatte fått opplæring i pedagogisk analyse. Vi har brukt en analytisk modell for å komme fra utfordringer til ny praksis, forklarte Nordahl.

Dette skal vi komme tilbake til. Først litt mer av hva kartleggingen har avdekket.

Vanskelig å hente inn

Noe av det Nordahl leser av datamaterialet, er at det er større variasjon i kvalitet mellom barnehager, enn det er mellom skoler i Hedmark. Samtidig som erfaringen tilsier at forskjellene er vanskelig å hente inn igjen i skolen.

At noen barnehager scorer høyere enn andre, skyldes ikke at de er mer «skolske», understreket han.

– Det handler om helt grunnleggende barnehagekvalitet. Så dette er ikke et argument for at barnehager skal ligne på skoler. Men det er et argument for at barnehager skal ha god kvalitet.

Markante forskjeller mellom barnehager kan i liten grad forklares med ytre variabler som foreldres utdanningsnivå. Nordahl ser likevel resultater som gir grunn til bekymring, nettopp knyttet til ulik hjembakgrunn:

– Forskjellen mellom barn av mødre med grunnskole som høyeste utdanningsnivå og barn av mødre med mer enn tre års høyere utdanning er 90 poeng omtrent. Og det er på en skala hvor normalforskjellen mellom en fire- og en femåring – altså for ett år – er på 60 poeng.

– Sosial reproduksjon

Nordahl nøler ikke med å kalle det et inkluderingsproblem.

– Den viktigste grunnen til full barnehagedekning, det var at det skulle bidra til sosial utjevning. Det disse tallene her viser, er at vi er rasende gode på sosial reproduksjon. Dette er en utfordring som jeg mener er underkommunisert: Vi tar det for gitt at bare alle unger er i samme barnehagen, så vil alle utvikle seg å ha det bra. Men det er helt åpenbart at her er det noen som trenger mer stimulering enn andre. Og det vet vi innerst inne, tror jeg, sa han – henvendt til sine tilhørere.

– Skal jeg peke på noe mer, så ser vi at det er variasjon; at det er barn som trives dårlig og som opplever lite vennskap. Som er litt utsatt for erting og krenkelser, og dermed deltar lite i fellesskap sammen med andre – i noen barnehager. Mens for andre barn og i andre barnehager, så er det gode inkluderende fellesskap mellom barn, fortsatte Nordahl.

Han illustrerte med å sammenstille resultater fra den barnehagen der barna uttrykker at de trives best med den barnehagen der barna uttrykker at de trives dårligst.

Barnet og barnehagen

– Her har jeg vist noen utfordringer. Jeg kunne pekt på flere ting. Materialet omfatter store grupper og gir et relativt klart utfordringsbilde, sa Nordahl.

– Og hvis vi ser på hva slags tiltak vi har, har vi ett som i hvert fall lovmessig er veldig klart forankret: Det er å tilby spesialpedagogisk hjelp. Men for meg er det helt åpenbart; disse utfordringene jeg har pekt på nå, løses ikke ved spesialpedagogisk hjelp. Eller ved at vi definerer flere unger som problematiske, og at vi skriver flere sakkyndige vurderinger.

Nordahl understreker at det er unger som har behov for spesialpedagogikk. Poenget hans er at det ikke alene er tilstrekkelig. Etter hans syn bidrar rettighetsorientering i lovverket til at man «nesten tvinges til å sette søkelyset på det enkelte barn». Og Nordahl er overbevist om at det igjen fører til mindre fokus på de muligheter som fins i å drøfte barnehagemiljø og pedagogisk praksis.

– Det kan jo være en liten hypotese at om at grunnen til at noen unger har det vanskelig i barnehagen har noe med barnehagen å gjøre.

Ut vinduet eller i speilet?

Nordahl mener også at man må være ærlig og innrømme at man har noen egeninteresser. Som gjør at det kan være litt befriende å tenke at det ikke er hos profesjonsutøver utfordringen ligger.

– Det bildet jeg pleier å bruke, er at vi må være litt mindre flinke til å se ut av vinduet, og litt mer flinke til å se i speilet. Det er veldig lett å se ut av vinduet, og tro at alle forklaringer ligger utenfor oss. Bare vi fikk noe hjelp, litt mer ressurser og forskjellige ting, så ville alt ordne seg. Men kanskje det har noe med praksis å gjøre?

Ifølge Nordahl, er det jevnt over færre unger som har problemer hos de barnehagene som gjør det godt i kartleggingen.

– Disse barnehagene har ikke mer ressurser, men løser det med god praksis. Og det er viktig å understreke: Det er mange barnehager som er fantastisk gode. Og når jeg av og til er litt ute og observerer, blir jeg imponert. Det er mye god praksis å se, men dessverre er det litt for stor variasjon, sa pedagogikkprofessoren under sitt foredrag.

Møtt med kritikk

Nordahl er en anerkjent skole- og barnehageforsker. I 2017 ledet han en regjeringsutnevnt ekspertgruppe som tok for seg inkluderende fellesskap for barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging. Og som dannet grunnlag for Stortingsmelding 6 «Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO».

Men arbeidet hans har også skapt debatt, og ekspertgruppas rapport møtte motstand fra professorkolleger ved UIO, uttrykt i denne kronikken i Morgenbladet. Som Nordahl besvarte slik.

Nordahl og Høgskolen i Innlandet har også blitt kritisert for bruk av smilefjesundersøkelser blant fem- og seksåringer, men svarer til Dagsavisen blant annet at bruken av emojis er et svar på behovet for forenkling hos barn som ikke har lært å lese – at forskerne har reflektert mye rundt dette, og at det uansett er en etisk utfordring å spørre barn. Men at barn setter pris på å bli spurt.

De ferskeste funnene Nordahl refererte til under konferansen, er for øvrig omtalt i en rapport som er under publisering. I forrige rapport, som kom i 2020, kan du lese mer om prosjektet, og hvordan undersøkelsene gjennomføres.

Ønsker mer flytende grenser

I Trondheim viste Nordahl nettopp til ekspertgruppa og Stortingsmelding 6, da han i sitt foredrag beskrev følgende normalfordeling i befolkningen:

75-80 prosent av barn vil klare seg godt hvis de er i et kvalitativt godt pedagogisk tilbud. 15-25 prosent ha noen utfordringer som gjør at de trenger litt mer støtte og stimulering.

– Men de trenger ikke nødvendigvis klare individorienterte tiltak. For eksempel trenger barn av mor med grunnskole som høyeste utdanningsnivå litt mer språkstimulering. Noen voksne som passer litt mer på, utfordrer litt mer på språket, sa Nordahl, og la til at det krever sterk bevissthet i hverdagen.

– Så har vi 1-3 prosent, tallet kan variere, men det er åpenbart noen som har så omfattende individuelle behov at de trenger helt spesifikke tiltak. Og vi må ha spesialpedagogiske tilnærminger.

Det som er den største utfordringen, er gruppe nummer to, ifølge Nordahl – som kanskje særlig for denne gruppa, skulle ønske at allmennpedagogikk og spesialpedagogikk fløt mer sammen.

Men er kvaliteten i barnehagen totalt sett for dårlig, skyves flere unger opp i gruppe to, og lykkes man ikke nok der, blir det flere i gruppa som trenger spesifikke tiltak, lyder forskerens resonnement.

– Nei, det var ikke flaks

I forsknings- og utviklingsprosjektet «Kultur for læring» har det, på bakgrunn av kartleggingsresultater og analyser, blitt drevet kontinuerlig kompetanseheving i profesjonelle læringsfellesskap i barnehagene i Hedmark. Knyttet til konkrete tema som for eksempel språkarbeid.

De har jobbet mye med nettverk. Sammenligning og utveksling av kompetanse for at barnehager og kommuner skal lære av hverandre.

MER FRA KONFERANSEN:

Inkluderende spesialpedagogikk: – Vondt å tenke på at jeg tok fra henne muligheten

Ifølge Nordahl taler mye for at oppskriften virker. Han tror i alle fall det fins en sammenheng mellom det de har gjort, og det som har skjedd. Sikkert er det at dataene fra 2019 og 2021 viser positiv utvikling på de fleste parametere, sammenlignet med utgangspunktet i 2017.

– Både barna og de voksne uttrykker at her har det skjedd noe. Så kan man kanskje si de voksne har motiver for at det skal bli bedre. Men det har jo ikke barna, sa professoren i sitt foredrag.

Han understreket at også viktigheten av at barnehager som gjør det godt, har analysert seg selv.

– For det er noen sier «vi var litt heldige med den barnegruppa.» Nei. Dere hadde ikke flaks, dere var dyktige. Dere må ha gjort noe som var veldig bra. Det må dere identifisere, for det må gjentas.