Forfallet: Her er ekspertenes vurdering av systemet

Barnehage.no har nylig dokumentert bygningsmessige utfordringer hos flere barnehager i Trondheim.

– Summen vi får i tilskudd gir oss trange kår med tanke på å holde alt ved like i det tempoet vi selv skulle ønsket, sier for eksempel Lasse Gerhardsen Vollen, som leder Fjæraskogen barnehage.

Dette bildet bekreftes også av fagfolk på området.

Konsulentselskapet Norconsult leverte i fjor høst en vurdering av dagens tilskuddsordning til private barnehager, sett opp mot faglig anbefalte og anerkjente prinsipp for profesjonell og bærekraftig byggforvaltning.

Oppdragsgiver var PBL (Private Barnehagers Landsforbund).

Svakheter i dagens modell

Premissnotatet slår blant annet fast at satsene for kapitaltilskuddene i perioden 2016-2023 har økt langt mer for nyere bygg, enn for bygg som er mer enn ni år gamle. Samt at 85-90% av private barnehager befinner seg i kategorien eldre bygg, og dermed får tildelt den laveste satsen.

Grafikken under viser utvikling over en femårsperiode som inkluderer ferske forslag til neste års satser.

Det poengteres videre at driftstilskuddene – som rommer hoveddelen av barnehagenes finansiering – ikke skiller mellom kostnader til bygg og virksomhet.

Driftstilskuddene er basert på kommunens gjennomsnittlige kostnader i egne barnehager, og vil blant annet variere med eiendomsstrategi og vedlikeholdsnivå.

Norconsult skriver:

«Flere kommuner har lave FDVU-budsjetter som slår direkte ut på tilskuddene som deles ut. Lave budsjetter og manglende utført vedlikehold og utvikling i kommunale barnehager vil ha som indirekte konsekvens, at også private barnehager blir underbudsjettert, noe som går ut over drift av barnehage og bygg (…)» 

Dagens modell fanger ikke opp at det kan være forskjell på hvor private og kommunale barnehager befinner seg i sin livssyklus, påpeker konsulentene.

De finner stor variasjon i om kommunene driver forsvarlig planlagt forebyggende vedlikehold, eller i stedet velger å reinvestere når behovet er stort nok.

Det gjøres også et poeng av at til dels krevende beregninger av driftstilskudd, gir rom for feil i hver enkelt kommune.

Skisserer to ulike løsninger

«Myndighetene har selv lagt mange føringer for hvordan bygg skal forvaltes. Det anses som en selvfølge at myndighetenes finansieringsordninger, herunder finansiering av private barnehager, gir rammebetingelser som muliggjør å etterleve disse prinsippene som myndighetene selv har definert», heter det i Norconsults notat, som viser til en rekke lover og forskrifter.

Deres vurdering kan oppsummeres slik:

Hvis man skal ha en modell som spesifiserer tilskudd opp mot bygningsdrift, bør man se på en løsning som sikrer bærekraftig forvaltning av barnehagebyggene, med øremerket tilskudd til FDVU som baserer seg på standard livssykluskostnader ut fra Norsk Prisbok eller tilsvarende.

Hvis tilskuddsordning skal være relatert til både barnehagedrift og bygningsdrift, må man søke en modell som gir incentiver til den bygningsforvaltningen man ønsker. Innrettet slik at den bidrar til gode bygg, bærekraftig vedlikehold og ombruk, godt inneklima og minimal miljøbelastning i et levetidsperspektiv. Pedagogisk funksjonalitet er også blant stikkordene.

Konsulentene skisserer to ulike prinsipp for tilskuddsordning til barnehageeiendom:

1. Enkel sjablong – «stykkpris».

2. Sammensatt modell med incentiver.

Førstnevnte vil være universell og enkel å forstå. Sistnevnte vil være komplisert å beregne, og avhengig av mange parametere og riktig input for å gi rett resultat.

Uansett modell anbefales økt oppfølging fra tilsynsmyndighet.

LES OGSÅ:

Ser barnehagenes bygninger forfalle