KRONIKK
«Skulle ønske jeg var en blekksprut»
Om det å muligens være født i feil kropp, herlig gladkaos og bærekraftig utvikling.
- Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.
«Skulle ønske jeg var en blekksprut.»
Utsagnet kommer fra rutinerte, herlige og lett svette fagarbeider Mona. På småbarnsavdeling. Bleier skal skiftes. Regnklær skal på. OPPGAVENE STÅR I KØ. Barnehagelærer er på møte. Pedagogisk leder er på pause. En assistent har gått ut for å leke sammen med en barnegruppe. Ansatt nummer 5 vasker bord og stoler. Det blir en del å rydde etter at 15 livlige små har spist og drukket. Nemlig.
Mona spretter rundt på gulvet. Iført stillongs og ulltrøye.
«Jeg vil ha hender på ryggen, magen, hodet og på låra».
Hun synger. Barna ler. Det er så gøy når Mona tøyseleker. Adrian, snart 3 år, studerer henne. Inngående. Med store brune øyne. «Det går ikke an» sier han bestemt. Rister på hodet. «Du er jo et menneske».
Tenk om vi hadde vært bedre bemannet!
Tirsdag 14. mars markeres BARNEHAGEDAGEN rundt om i hele landet. Dette i regi av Utdanningsforbundet, Foreldreutvalget for barnehager samt Fagforbundet. Målet med denne dagen er å synliggjøre barnehagens innhold. Rette søkelyset på betydningen av flere ansatte i barnehagene.
For tenk da. Om vi hadde vært bedre bemannet. Da kunne vi brukt enda mer tid på det aller viktigste. Nemlig det å VÆRE SAMMEN MED barna. Leke. Flere hender, blikk, ører og fang. Ha mer tid og ro. Til bare det å være. Det å jobbe i barnehage er nemlig så mye mer enn «barnepass». Vi har også andre oppgaver og gjøremål. Som stjeler tid. Som fjerner oss fra barna:
- Vasking av leker og utstyr
- Tørking av støv
- Vasking av tepper, kluter og mopper
- Møtevirksomhet
- Planleggingstid for barnehagelærere
- For- og etterarbeid i forbindelse med måltider
Det å ha noen å søke til er dypt forankret i oss mennesker. For barna er det viktig å få «koble seg på» oss barnehageansatte. For de fleste av barna er vi en god nummer 2. Med mamma og pappa på solid førsteplass. For enkelte barn er vi en livbøye. Målet er at alle barn skal oppleve gode fang, trygge armer, gode øyne og rolige stemmer. Dette kan være utfordrende å få til med dagens bemanningsnorm.
Å øke bemanningsnormen er å investere i barnas psykiske helse
Vi er glade for å være EN DEL AV UTDANNINGSLØPET til barna. Kravene til oss barnehagefolk er mange og store. Flere opplever stress, det å ikke mestre alle kravene som stilles. Det er også færre søkere til barnehagelærerutdanninga. Egentlig helt forståelig. Hvem ønsker vel å utdanne seg til et yrke der bemanningstettheten i forhold til antall barn er lav? Dette til tross for at vi barnehagearbeidere vet at vi har et av verdens viktigste yrker. Sånn i all beskjedenhet. Det er vi som er de virkelige influenserne.
Barna tilbringer en stor del av sin våkne tid i barnehager. BARNDOMMEN SKJER BARE EN GANG. Denne livsfasen kommer ikke i reprise. Derfor er kvaliteten på samspillet mellom barn og ansatte av så stor betydning. Forsking viser at nettopp det å få knytte seg til, er så viktig. Barna må få oppleve at de blir sett. At de blir hørt. At de blir møtt i alle følelser. Anerkjent for akkurat den de er. Godhet, leik, omsorg og tid. Fine ord fra planverket vårt som skal overføres til handlinger. Som vi i personalet skal etterleve og praktisere gjennom hele dagen. Summen av alt dette håper vi kommer ut som god psykisk helse for barna.
Norge bruker mer penger på UHELSE enn noe annet. Et tiltak for å motvirke dette kan være å øke bemanninga i barnehager. På den måten kan vi bedre lykkes. Til å lage en solid grunnmur. Slik at barnehagebarna en gang blir trygge ungdommer. Som ønsker å leve. Som vet at de kan påvirke. Som har erfart at deres følelser ble tatt på alvor. Som har lært at motgang er en del av livet. At det går an å be om hjelp. Som er gode mot hverandre og er opptatte av fellesskapet. Som har tiltro til verden. En gang skal de bli voksne mennesker. Kanskje blir de selv også foreldre. Som kan gi videre til sine barn det de selv har opplevd i barnehagen. Dette tenker jeg er BÆREKRAFTIG UTVIKLING. Å øke bemanningsnormen er å investere i barnas psykiske helse.
Fra menneske til blekksprut
Tilbake til fagarbeider Mona. Hun har nemlig laget et nytt faguttrykk. «GLADKAOS». Tenk det da! Midt i alle krav, oppgaver og behov som aldri tar slutt. Hun evner å lage et positivt begrep på en krevende situasjon. Gladkaos. Med pågangsmot til å skape trivsel i det myldrende barnehagelivet. For de små, viktige, unike, og skrålende kundene våre. Mona. En av mange superhelter uten kapper. Som utgjør en forskjell for barn og foreldre.
Adrian, snart 3 år, har jo helt rett. Mona kan ikke være en blekksprut. Hun er et menneske. Ett. Med kun to hender. Mona tenker likevel fortsatt ofte på dette. At hun muligens er født i feil kropp. Og at hun snarest må starte transformasjonen. Fra menneske til blekksprut. Med åtte stk. hender.
Vel vitende om at det er nettopp det barnehagene trenger nå!
