Glad for signaler om barnehageforlik

Hun er Senterpartiets utdanningspolitiske talsperson på Stortinget, og har mer enn fire års fartstid i Utdannings- og forskningskomiteen. Det er heller ikke første gang hun uttaler seg om behovet for å komme til bred enighet om gode løsninger for barnehagesektoren.

– Vi snakket om det i opposisjon. Nå står vi i posisjon, etter et valg som ga et historisk godt resultat for Senterpartiet. Det gir oss et godt grunnlag. Det er garantert mange som har stemt på oss fordi de er opptatt av barnehager. Og med det følger det et ansvar, sier Marit Knutsdatter Strand.

Regelverket først

Det hører med til Senterpartiets verdigrunnlag og syn på samfunnsutviklingen, at man ser verdien av både private selvstendige tilbydere og offentlige tilbydere, forklarer Strand.

Plasseringen ikke langt unna sentrum i norsk politikk, gjør det naturlig å søke et «Barnehageforlik 2.0», eller hva man måtte foretrekke å kalle det.

– Hva kan et nytt bredt barnehageforlik romme?

– Vi må skape ro, og få på plass et regelverk som gir legitimitet til driverne, mindre konflikt rundt tilskuddene, og det finansieringssystemet som sikrer forutsigbarhet og en økonomi som gjør at driverne kan fokusere på innhold, kvalitet og bemanning i stedet for system, struktur og konflikt.

Regelverket først, altså. Strand mener Solberg-regjeringa har hatt mange forslag på høring, men ikke landet de tøffe debattene. Det skal skje nå.

– Arbeiderparti-Senterparti-regjeringa har varslet at regelverket kommer først. Finansieringssystem blir neste trinn i den totrinnsraketten, sier hun.

Døra på gløtt

Tidlig i februar, stemte Stortinget ned et forslag fra SV og Rødt om profittfrie barnehager. I debatten som fulgte, åpnet flere av de øvrige partiene døra på gløtt for å snakke sammen om sektoren.

Fra talerstolen var Strand klar på at det toårige etterslepet, at private barnehager i stor grad finansieres med utgangspunkt i to år gamle kommunale regnskap, blir sett på. Nå sier hun:

– Det må bli sterkere sammenheng mellom barnehagenes kostnader og de tilskuddene som blir gitt. Pensjonstilskuddet er det tydeligste eksemplet på at det har vært et gap, som har bidratt til konflikt.

– Hvordan da?

– Det har blitt dokumentert at utgifter har vært lavere enn tilskuddene, noe som igjen har blitt brukt til å peke på differanse mellom det barnehager har fått inn, og det som har gått til pensjon. Da vet jeg at barnehagene ofte har brukt pengene på andre ting som har vært underfinansiert. Men fra kritiske røster blir det brukt som et argument for at tilskudd ikke blir brukt til det de er ment for.

Stridstema

Særlig Venstre og Høyre har signalisert vilje til dialog. Arbeiderpartiet og kunnskapsminister Tonje Brenna har ikke vært avvisende. Det er naturligvis heller ikke Marit Knutsdatter Strand. Hun er glad for det gryende stemningsskiftet i barnehagediskusjonen.

– Hva tror du blir stridstema dersom dere i regjeringspartiene skal sette dere ned med flere partier og snakke sammen om et mulig bredt barnehageforlik?

– Når vi skal snakke sammen. Det blir en dialog. Utfordringen blir å balansere ulike hensyn og finne gode løsninger som kan stå seg over tid. Da tror jeg vi må se regelverk og finansiering i sammenheng. Noen regelverksordninger vil gi merkostnader. Men hele poenget med å endre regelverket må være å få ryddet i finansieringen og bli enige om løsninger som gir barnehagedekning, gode barnehager over hele landet, styrket bemanning og god tilrettelegging og oppfølging av ungene. Det opplever jeg er målet, og så er det klassisk at vi vil ha litt ulike meninger om hvordan det skal oppnås. Men da må vi finne en god middelvei – som vi i Senterpartiet mener er det eneste riktige for sektoren. Ideologiske dragkamper må bli lagt til side.

Budsjettpartner

Hvem som eventuelt inngår i forliket til slutt, er det for tidlig å si noe om, sier Strand.

– Høyre og Venstre er nevnt. Hva med SV, som regjeringen har budsjettsamarbeid med?

– Om ting som berører budsjett, så snakker vi med SV. Vi har ikke stengt døra for noen, men vært tydelige på at en profittfri barnehagesektor ikke er et mål for regjeringen. Her handler det om seriøse aktører som også trengs inn i framtida. Da må vi gi rammevilkår for å sikre det.

– Men regelverket kommer først. Dere er ikke redde for at «kua dør mens gresset gror»? At hjelpen til de små og enkeltstående barnehagene dere er særlig opptatt av å ivareta, ikke kommer tidsnok?

– Senterpartiet har primært vært opptatt av finansieringssystemet de siste par årene. Men vi anerkjenner at det må gjøres noe med regelverket. Vi trenger gjennomsiktighet, og vi trenger tilsyn. Når det er sagt var Sp imot det nasjonale tilsynet på økonomi, fordi vi ønsket mer åpenhet knyttet til den enkelte barnehage lokalt.

Hurdalsplattformen sier imidlertid ingenting om reversering av det nasjonale barnehagetilsynet som forrige regjering sørget for å få etablert fra årsskiftet av. Dette er heller ikke Sps hovedfokus nå.

Kort vei til påvirkning

Ikke desto mindre, så er troen på at kommunens spiller en viktig rolle som barnehagemyndighet fortsatt sterk, både fra partiets og regjeringens side. Og skal man styrke økonomien i barnehagene, handler veldig mye om kommuneøkonomi, mener Strand.

– Hvorfor mener dere at kommunene er best egnet til å forvalte barnehagene, når mange av kravene som stilles er nasjonale?

– Det er kommunene som har hovedansvaret for tilsyn og oppfølging av andre velferdstjenester. Det er viktig å sikre koblinga mellom folkevalgt styring og tjenesten folk møter nær seg. At det er kort vei til påvirkning av et viktig tilbud, svarer Strand.

– Barnehage handler blant annet om å få hverdagen til å gå opp, og for å ta min hjemkommune Øystre Slidre som eksempel, så er det en reiselivskommune. Hadde man sommerstengt barnehager der, som man gjør noen steder, ville arbeidssituasjonen blitt svært vanskelig for noen foreldre.

Nasjonal minstesats?

– Hva tenker du om de store geografiske forskjellene i tilskuddsnivå? At det kan variere med mange tusen kroner per plass fra en kommune til den neste?

– Det er en viktig del av jobben vi nå er i gang med. PBL har blant annet spilt inn ønske om en nasjonal minstesats for tilskudd, sier Strand.

Så kommer hun inn på viktigheten av å se an effekter av nasjonale normkrav, så man ikke tar beslutninger på feil grunnlag. Strand oppfordrer også til å melde fra så politikerne får vite om det, hvis det for private barnehager viser seg vanskelig å få dekket faktiske pensjonskostnader, fordi noen kommuner finansierer pensjonsutgifter med premiefond. Slik at ordningene eventuelt kan justeres.

– Målet er at det skal være et godt tilbud i hele landet, men også i framtida vil det være behov og rom for lokale tilpasninger. Hurdalsplattformen er tydelig på hva regjeringen vil med feltet, og så må vi ha et finansieringssystem og virkemidler som ivaretar de målene. Om det blir en nasjonal minstesats, er for tidlig å si. Men det kan det bli, sier Strand.

– Må snu framtidstroen

Sist uke var hun blant deltakerne da hele Utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget møtte representanter fra den private barnehagesektoren til seminar arrangert av Private Barnehagers Landsforbund (PBL).

Der ble politikerne presentert for ferske tall som viser realnedgang i tilskudd for de fleste private barnehager, store forskjeller i finansiering, samt en spørreundersøkelse der kun én av tre av de spurte var sikre på at det på sikt er grunnlag for videre drift.

– Vi må snu framtidstroen til mange av disse barnehagene, fordi vi er avhengige av dem. Jeg er opptatt av at man i større grad ytrer takknemlighet og får fram hvor viktig jobben er. Vi trenger disse plassene framover, og vi trenger at driverne kan tenke langsiktig i stedet for å frykte nedleggelse og avvikling, sier Strand.

– Dere har vært mest opptatt av små og ideelle. Har alle typer private barnehager livets rett?

– Vi har vært tydelig på at pengene skal komme barna til gode. Det mener jeg er det viktigste premisset. Det har vært pekt på utbytter hos kjedene, og at pengeflytting har skjedd i større grad blant kjedene. Da tar vi bekymringen rundt det på alvor. Men det er ikke et mål for oss å legge ned den ene eller den andre typen barnehage. Kravet er at pengene skal komme barna til gode.

– Døra er åpen

– Hva er viktigst for Senterpartiet i samtaler om hvordan Barnehage-Norge bør se ut i fremtiden?

– Gode barnehager i hele landet, barnehagedekning og mangfold. Tilbudet til ungene i en viktig del av livet, rett og slett.

Det er snart 20 år siden det første barnehageforliket ble inngått i 2003 med SV og Frp som politiske ytterpunkter. Strand har lenge ment at tiden kan være moden for et nytt.

– Hvilke partier er det realistisk å tenke at kan inngå, gitt dagens politiske situasjon?

– Jeg vil ikke spekulere i det. Vi har sagt at døra er åpen. Vi tar sikte på å prate godt med flere partier. Så får vi se.

Les også:

Åpner for bredt barnehageforlik

Les også:

Presentert for røde tall og store forskjeller: – Sitter igjen med en enda dypere bekymring

DEBATT:

– Vi trenger et nytt barnehageforlik