– Barn må lære å håndtere livet
Gjennom samtaler, aktivitet og relasjoner i hverdagssituasjoner kan barnehageansatte hjelpe barna for resten av livet.
Hedvig Montgomery er psykolog og familieterapeut. Hun advarer mot å tro at vi kan beskytte barna mot alt vondt. Vi må heller hjelpe dem igjennom motgangen for å komme sterkere ut på den andre siden.
Montgomery var en av foredragsholderne under barnehagekonferansen «Livsmestring og helse» i regi av Utviklingsforum og Tromsø kommune. Og det var 200 lydhøre barnehagefolk som tok i mot Montgomerys budskap om motstandsdyktige barn.
– Hvis ikke barna opplever at livet går opp og ned, har de ikke noe liv. Det er ikke vår jobb å beskytte dem mot alt, men å hjelpe dem igjennom livets opp- og nedturer, minner psykologen om.
Livet går videre
Når det kommer barn inn i livet vårt, vil vi mer enn noe annet beskytte dem mot alt vondt. Men da gjør vi dem en bjørnetjeneste.
– Vi må lære barn at livet går videre selv om du ikke ble invitert i en bursdag eller noe annet vanskelig skjer.
Å bli avvist i lek, er vondt. Men det kommer til å skje. Det skal vi voksne møte barna med veiledning og støtte.
La barna hjelpe til
– Vi må gjøre barna i stand til å håndtere dette livet. De har allerede verktøyene i seg, vi må bare hjelpe dem å ta dem i bruk. Gjennom måten barna utvikler seg i lek, tar de faktisk til seg det de trenger for å takle livet. Titt-tei-leken, for eksempel, handler om bekreftelse, en felles nærhet. Det er litt skummelt, men for barn er det en viktig lek. Den voksne blir like glad hver gang barnet titter fram. Da sier vi til barnet at «du er velkommen i denne verden». Det styrker tryggheten og selvfølelsen til barna, forklarer psykologen.
Hun råder også voksne til å la barna være til nytte når de litt senere kommer til denne lekefasen. Rollelek er en annen fase hvor barna tar til seg kunnskap om sosiale relasjoner.
– Fantasileken er utrolig viktig for barn. For den handler om at barnet kan være hva som helst! Så kommer seksårsalderen med forhandling og lekeregler. Via leken tar barna til seg det de selv trenger av selvfølelse. Og vi må la dem få være der så lenge de vil, sier Montgomery alvorlig.
Barn må få leke
For lek er ramme alvor. Vi må ikke pushe barna videre i utviklingen før de er ferdiglekt på det nivået de trenger å være på.
– Barn søker instinktivt det de trenger påfyll av, og vi voksne skal gi dem plass til det. Frilek gir barna det de trenger når de trenger det, og dette er ikke noe vi voksne kan bestemme. Bare barna vet hva de trenger mer av.
Det er dette som er en viktig del av barnehagens jobb. I barnehagen er det muligheter for å la barna vokse og lære seg både om seg selv og fellesskapet.
Vær barnas grunnmur
– Jo dårligere forutsetninger et barn har, jo viktigere er barnehagen. De ansatte i barnehagen er et svært viktig sikkerhetsnett for barn.
De kan gi barnet roen og båndet de trenger for å sove, bli selvstendige og leke selv. De kan være grunnmuren og påvirke hvordan barna håndterer motgang.
– Dette har langtidsvirkninger. Barn som blir møtt på en trygg måte i barnehagealder vil lettere selv ta kontakt med voksne når de har det vondt som tenåringer. Det er gull verdt og er en langsom affære som dere barnehageansatte er med på, sier Montgomery.
Må lære tilknytning
Det er en utbredt misforståelse av barn er født trygge og glade. Menneskets grunninnstilling er frykt, og vår første jobb i et nytt liv, er å trygge barna.
– For å bli lykkelige, trenger vi å lære trygghet. Det er en del av det vi kaller tilknytning. Jeg vil gå så langt som å si at hvordan vi lærer barna våre tilknytning, redder livene deres.
Tilknytning handler om tilhørighet, emosjonell bekreftelse og god selvfølelse.
God selvfølelse kan ikke bestilles
– Alle barn trenger en trygg base, et sted å hvile og hente krefter. De må få være en del av en gruppe og ha en plass med sitt navn og symbol. Da sier vi at du hører til hos oss. Så må vi tåle barns følelser og hjelpe dem videre. Et barn som er lykkelig i leken, kan du bekrefte og forsterke ved å gå inn i leken. Et barn som har det vondt, kan du bekrefte og forsterke ved at du ser barnets følelser og gir hjelp til å håndtere dem.
Dette tar lang tid. Kanskje 20 år. Men de første årene er så betydningsfulle, for god selvfølelse kan ikke bestilles. Det handler om å gi barnet trygghet til å være seg selv akkurat sånn som de er, sammen med andre. Jo tryggere barnet er sammen med sine nærmeste, jo bedre selvfølelse får det.
– Vi må lære barn å ha et nøkternt og aksepterende syn på seg selv. Å si at dette ordner seg til slutt fordi vi gjør det som må til, sier psykologen og kommer med en liten sjekkliste på god selvfølelse hos barn:
- Se barna slik de er.
- Lik barna som individer.
- Trøst og reparasjon er et nøkkeloppdrag.
- Følg barnas utvikling og lek.
- La barna prøve igjen og igjen.
- Le sammen med barna, lag lommer for humor.
- Finn noe du liker hos barnet, noe du kan nikke og smile til.
– Da får du se barnet slik det er på en aksepterende måte.
- LES OGSÅ: Er du autoritær eller relasjonell i møte med barna?
- LES OGSÅ: – Jeg er supergod!
Den viktige trøsten
Montgomery minner om de voksnes viktigste jobb til tross for alt annet som er nevnt; trøsten.
– Den viktigste jobben vi har, er å trøste barn. Det må være et fang der! Det farligste for barna er å ikke ha noen til å trøste når noe skjer. Hvis et barn er utrøstelig, har dere rett og slett ikke funnet nøkkelen til dette barnet. Barn som ikke blir trøstet føler seg sviktet. Selvfølelsen ligger i kontakten med andre mennesker, minner hun om.
For barn er programmert til vekst om vi lar programmet utfolde seg. Det handler ikke om hva vi gir, men hva vi møter.
– Ikke gi barna alt, men møt dem med alt! Med humor, aksept, nysgjerrighet og empati. Livsglede kommer av tryggheten som ligger i relasjoner.
Ikke bruk straff
Men veien til barns gode selvfølelse, er minelagt. En av selvfølelsens verste fiender, er straff.
– Straff oppleves voldsomt for barn og bør ikke brukes i det hele tatt. Barn reagerer på straff forskjellig. Vi glemmer ofte hvor mye makt vi har over de små kroppene. Og ikke be barn undertrykke følelsene sine. Når vi ber barn om å slutte å gråte, gnager vi på båndet vårt med barnet. Alle følelser er ok. Noen følelser må håndteres, men aldri forbys.
Og aldri, aldri latterliggjør barnet.
Husk hvem du er der for
Montgomery minner alle barnehageansatte om hvem de egentlig er der for og hva som kan hindre barn i å bli gode forvaltere av motgang og følelser.
– Ikke lag for stramme planer og ta barna med på det dere gjør. Ro ned. Vi trenger ikke flere ting som stresser oss, barna og foreldrene opp. Livsmestring handler om å gripe mulighetene i kontakten.
Og husk;
- Det er livsmestring i hvert møte.
- Trøst når noe er gått galt.
- Ha et aktivt språk for følelser.
- Ha aktiviteter som passer barnas utvikling og nivå.
- Ha felles fokus og latter
- Gi barna trygge voksne som viser at gode liv er mulig.
– Barn lærer seg å bli voksne av å se på dere. Barn som ser voksne som lever gode voksenliv, får lyst til å bli voksen selv. Så strever du selv med noe i livet ditt, søk hjelp. Dere har en grunn til å leve lykkelige liv selv, for da gir dere barna det de trenger, avslutter Hedvig Montgomery.