– Trenger ikke skole-light

Ingeborg Tveter Thoresen er tidligere førstelektor og rektor på Høgskolen i Vestfold. Hun har også vært Utdanningsdirektør i Buskerud. Nå er hun aktuell med boka «Barnehagelæreren. Profesjon, politikk og forskning».

– Barnehagens pedagogikk er i ferd med å forskyves fra lek, omsorg og danning til læring og opplæring. Myndighetene er i ferd med å gjøre barnehagen til å bli en forberedelse for skolen, mener Tveter Thoresen.

En utvikling som bekymrer henne og som hun tar opp i boka, som er tenkt som pensumbok i utdanningen. Hun mener at den også er nyttig for barnehagelærere fordi  de veileder både faglærte og ufaglærte assistenter. I boka viser hun til de endringene som har skjedd trinnvis i sektoren de siste årene. Hensikten er å motvirke at nyutdannede barnehagelærere går historieløse ut i barnehagene.

– Både de, og de som er utdannet før loven ble så innholdsrik må ikke glemme å bruke samfunnsmandatet i barnehageloven aktivt, sier Tveter Thoresen.

– Få med foreldrene!

– Å innsnevre oppgaven slik politikerne gjør nå, er å overse samfunnsmandat og er et brudd med barnehagens helhetlige tradisjon og  verdier, sier Tveter Thoresen bestemt.

– Å være barnehagelærer er også et omsorgsyrke. Omsorg er en av fire oppgaver i Barnehageloven. Det er oppsiktsvekkende at omsorg på den ikke vies oppmerksomhet i den nye rammeplanen for barnehagelærerutdanningen.

Her kan du bla i boka.

Hvor skal lojaliteten ligge? For på den ene siden har profesjonen sine verdier og kunnskap om pedagogikken og barn. På den andre siden er yrket et av velferdsstatens viktige, med lojalitet til oppdragsgiver.  Hva vil barnehagelærerne gjøre med den mulige lojalitetskonflikten som nå synes å vokse fram?

Slik Tveter Thoresen ser det, har barnehagelærere og foreldre et felles engasjement rundt barna. Hun oppfordrer derfor barnehagelærerne til å gå sammen med foreldre mot effektivisering, måling, testing. Disse tiltakene er uttrykk for konkurransesamfunnets innflytelse på barnehagefeltet. Hun mener at det som tradisjonelt har vært barnehagens egenart; lek og omsorg, sammen med læring og oppdragelse eller danning, nå er truet.

Ikke nok respekt for loven

– På syttitallet var sektoren liten og oversiktlig. Da var det barnehagelærerne selv som sto for og preget innhold og verdier i barnehagen. Aktelsen for barnet sto sentralt. Så vokste sektoren. Som en følge av det,  har myndighetene tatt grep om innholdet. Politiske parti har nøkkelen til Kunnskapsdepartementet. Der utformes Rammeplanen for barnehagen. Den er altså mer politisk enn loven, men like forpliktende, sier T veter Thoresen oppgitt.

Hun skrev boka for å gi studenter og andre et innblikk i hvorfor sektoren er der den er i dag.

– Studentene er nye i sektoren og har ikke historien i ryggmargen. I boka får de en solid innføring i endringene som har skjedd. Jeg har sett at sektoren ikke har hatt nok respekt for Barnehageloven. Det er selvfølgelig viktig at vi har rammeplanen og følger den, men jeg minner stadig om at loven er gitt sektoren av Stortinget. Barnehageloven har stor betydning for utforming av rammeplanen som skal være i overensstemmelse med loven.

Tro mot samfunnsmandatet

Å legge ensidig trykk på læring, er derfor ikke i tråd med oppdraget, mener Thoresen. Og i forslag til ny rammeplan som skal være klar i 2016, mener hun at de andre tre oppgavene er oversett. Det store spørsmålet er hvordan loven blir.

• LES OGSÅ: – Gode relasjoner fremmer motivasjon for læring.
• LES OGSÅ: Lek eller læring - må vi egentlig velge?

– Barnehagen er ikke skole. Om det fokuseres kun på rammeplanen og tiltaksplaner for læring, blir en lett blind for de andre tre oppgavene som utgjør barnehagens egenart.  Derfor må barnehagelærerne selv ta vare på det helhetlige oppdraget i samfunnsmandatet. Barnehagelærerne må i møte med tiltak som barnehageeier introduserer, vurdere dem i forhold til samfunnsoppdraget.  Barnehagene pålegges å dokumentere, men det aller viktigste - omsorg og  danning og barnas frie lek, samt det danskene kaller upåaktet faglighet, overses fordi de vanskelig kan «dokumenteres». Derfor blir de lett skviset ut eller ikke vist nødvendig oppmerksomhet.

 «Barnehagelæreren» dekker et hull i utdanningens pensum i dag, sier Tveter Thoresen.

– Vern om barnehagen

– Jeg advarte mot driften henimot skolen allerede før Kunnskapsdepartementet (KD) overtok barnehagene. KD er et så tungt og tradisjonsrikt departement, at det lett overkjører barnehagesektoren, som en relativt ung og liten sektor.  KDhar hatt ansvar for skolen i 250 år. Erfaringene derfra kan lett bli overført til barnehagen. Det betyr mer oppmerksomhet på læring og mindre på omsorgsoppgavene og barnas lek.

 Tveter Thoresen er lærerutdannet, og ser derfor barnehagen «utenfra». Hun er imponert over barnehagens ansatte som gjør en fantastisk jobb.

– Likevel fortsetter vi på den veien som politikere har valgt for barna og barnehagen. Det gjør meg urolig for framtiden – både for barnas hverdagsliv og yrket. Det ironiske er at Europa ser til Norden, mens Norden ser til Europa.

Hun ber de ansatte om å være trygge i sin faglighet og både verne om og videreutvikle barnehagens egenart.

– Om  barnehagen  velger å bruke ferdigutviklede metoder fordi de egentlig ikke har tid til å observere hvert enkelt barn og samhandle med dem i øyeblikket, mister de en unik mulighet til å bruke sitt faglige skjønn og utvikle det. Konteksten forsvinner. 

– Ta dette opp på personalmøter og øv dere på å snakke med foreldrene om utviklingen. Foreldre er velgere og snart er det valg. Det er på tide å velge hva vi vil med barnehagen i Norge.

Boka «Barnehagelæreren. Profesjon, politikk og forskning» er i salg nå hos Cappelen Damm.