– Det er helt åpenbart en lærerkrise i samiske barnehager

Samiske barn i barnehage skal få støtte til å bevare og utvikle sitt språk, sin kunnskap og sin kultur uavhengig av hvor i landet de bor.

Barnehagen skal synliggjøre samisk kultur og bidra til at barna kan utvikle respekt og fellesskapsfølelse for det samiske mangfoldet.

Disse sitatene fra rammeplanen viser omfanget av føringene barnehagene har når det gjelder samiske barn og samiske temaer og perspektiver, påpekte Torjer Andreas Olsen nylig under en konferanse i regi av Utdanningsdirektoratet om evalueringen av implementeringen av rammeplanen.

Føringene handler både om situasjonen og rettighetene til samiske barn og om at alle barnehager i Norge har forpliktelser når det gjelder samiske temaer.

– Uansett om barnehagen er i Bergen, i Berlevåg eller i Berkåk så er den forpliktet til å gi samisk innhold til sine unger. Det er ikke et valg, sa Olsen som er professor i urfolksstudier ved Senter for samiske studier ved UiT Norges arktiske universitet.

Fra «bør» til «skal»

Den gjeldende rammeplanen for barnehagen trådte i kraft 1. august 2017 og evalueringsprosjektet, som har blitt gjennomført av forskningsinstituttet NORCE under ledelse av førsteamanuensis Anne Homme, startet opp året etter.

I november 2023 var sluttrapporten klar.

Sammen med forskerkollegene Hilde Danielsen og Håvard Thorsen Rydland, har Olsen undersøkt implementeringen av rammeplanen når det gjelder samiske barnehager og samiske temaer i alle barnehager.

I den nye rammeplanen har samiske rettigheter, språk og temaer fått en sterkere betoning enn tidligere, påpekte Olsen under konferansen.

Urfolksdimensjonen er eksplisitt, og det ble for første gang stadfestet at alle barnehagene skal – ikke bør – jobbe med samiske temaer.

Positivt

Samiske temaer og rettigheter knyttes til tre ulike kontekster i rammeplanen; samiske barn i samiske barnehager eller barnehageavdelinger, samiske barn i andre barnehager og som kunnskapsmål i samtlige barnehager.

I de samiske barnehagene og barnehageavdelingene finner forskerne at de ansatte opplever det som positivt at samiske rettigheter har blitt styrket gjennom rammeplanen, selv om enkelte ønsker seg en samisk rammeplan.

– Det er en helt klar og tydelig enighet om at det er bra med den økte betoningen av samiske rettigheter og temaer og de øvrige kravene til at man skal og ikke bør gjøre, fortalte Olsen.

«Flere ansatte i samiske barnehager uttrykker at de opplever at rammeplanen fra 2017 gir dem større rom enn tidligere til å prioritere samiske språk og kultur i barnehagen, noe de setter pris på. De opplever at samiske temaer ikke lenger kan velges vekk og at rammeplanens formuleringer åpner for at de kan prioritere samisk innhold mer gjennomgående» skriver forskerne i rapporten.

Samtidig peker flere på at rammeplanen fremstår som lite fleksibel og med liten mulighet til å tilpasses de ulike områdene i Sápmi, opplyses det.

– En nyanse som må frem er at rammeplanen også oppleves som noe rigid i presentasjonen av hva en samisk barnehage er. Det vil si at det er noen forskjeller fra de områdene der samisk er majoritetsspråk til områdene der samisk er et sterkt minoritetsspråk eller et sterkt fornorsket område. Rammeplanen treffer litt ulikt på de ulike områdene. Denne rigiditeten er noe vi oppfordrer både Sametinget og Udir å ta høyde for og jobbe litt med videre, sa Olsen.

Lærermangel

I samiske barnehager og samiske avdelinger skal barnehagetilbudet bygge på samisk språk og kultur. Barnehagene skal bruke «tradisjonelle lærings- og arbeidsmetoder, på barnas premisser i vår tid» og slik «fremme barnas samiskspråklige kompetanse, styrke barnas samiske identitet og videreføre samiske verdier» står det i rammeplanen.

Forskerne finner at det er få samiske barnehager som opplever at de lever fullt opp til kravene i rammeplanen, rett og slett fordi det er vanskelig å rekruttere nok kvalifiserte ansatte, opplyste Olsen.

Gjennomgående forteller ledere, styrere, eiere og andre barnehageansatte om store rekrutteringsutfordringer.

– Det er helt åpenbart en lærerkrise i samiske barnehager. Det er en stor utfordring å få tak i personell som både har barnehagefaglig og samiskspråklig kompetanse. Det er det mest tydelige funnet vi gjør, og som er helt i tråd med andre stortingsmeldinger og rapporter, sa Olsen under konferansen.

Særlig vanskelig er det å finne arbeidstakere med både barnehagefaglig og samiskspråklig kompetanse i sørsamiske og lulesamiske områder samt i utkanten av det nordsamiske området, kommer det frem i rapporten.

«Mangelen på samiskspråklig pedagogisk personale bidrar til at fagarbeidere og assistenter i større grad må ta ansvar for implementeringen av rammeplanen. I den forbindelse er det gunstig at rammeplanen er tydelig og lett tilgjengelig for alle ansatte. Samtidig stiller rammeplanens korte form store krav til fortolkningen og til ansattes oversettelse av hva de samiske perspektivene skal bety i praksis» skriver forskerne.

– Finner løsninger

– Selv om det er kompetansemangel, ser vi samtidig en enorm kompetanse blant de lærerne som er der og en enorm opptatthet av å klare å finne løsninger i en presset hverdag, sa Olsen videre.

«Vårt materiale viser klart at de samiske barnehagene jobber systematisk med samisk kultur, naturforståelse, verdisyn og lokale praksiser. Et eksempel her er arbeidet med lulesamisk språk gjennom bruken av språksoner og en eksplisitt sterk språkmodell. Et annet eksempel er arbeidet med lokale praksiser og tradisjoner i barnehagene i indre Finnmark» skriver forskerne i rapporten.

Mangelen på samiskspråklig kompetanse gjør likevel at arbeidsmengden og arbeidspresset øker på styrere, ledere og lærere i samiske barnehager. Det er en utfordring som besluttende myndigheter må vite om og ta hensyn til, mener forskerne.

LES OGSÅ:

– Et levende dokument i barnehagene

Flertallet markerer nasjonaldagen

Hvordan følger så andre barnehager enn de samiske opp det som står i rammeplanen om at de skal formidle samisk språk og kultur?

I en spørreundersøkelse blant 1788 styrere svarer hele 88 prosent at de først og fremst arbeider med samisk kultur og tradisjon knyttet til den samiske nasjonaldagen. 62 prosent av styrerne oppgir dette som den eneste måten de arbeider med samisk kultur og tradisjon på, mens 10 prosent oppgir periodevist arbeid og arbeid knyttet til nasjonaldagen som de to eneste måtene de arbeider med samisk kultur og tradisjon på.

Kun to prosent oppgir å jobbe med det hele året.

«Det er verdt å merke seg at fire prosent av barnehagestyrerne rapporterer at de ikke jobber med samisk kultur i barnehagen, i strid med forskriftene i rammeplanen» skriver forskerne.

Samtidig som barnehagene stort sett konsentrerer formidlingen av samisk språk og kultur til feiringen av nasjonaldagen, er det stor variasjon i hva de gjør ut av nasjonaldagsfeiringen, påpekes det i rapporten. En del barnehager organiserer en samisk uke eller en samisk måned sentrert rundt den samiske nasjonaldagen. Andre har en markering på selve dagen.

LES OGSÅ:

Først etter at Jill sluttet i barnehagen, så hun virkningen for alvor

Manglende kompetanse

Årsakene til at samisk språk og kultur i størst grad formidles rundt den samiske nasjonaldagen kan handle om manglende kompetanse på samisk kultur og tradisjon, skriver forskerne i rapporten.

Til sammen 42 prosent av styrerne oppgir at de har liten eller svært liten tilgang på slik kompetanse, 43 prosent oppgir at de har noen grad av kompetanse, mens 13 prosent oppgir at de har stor eller svært stor grad av kompetanse på samisk tradisjon og kultur.

«Barnehagene formidler hovedsakelig at de ikke har et gjennomgående fokus på samisk språk og kultur året rundt. Dette ser vi også i skriftlige planer vi har gått gjennom fra barnehagene. Barnehager som har en samisk avdeling eller base, gir imidlertid uttrykk for at de inkluderer samisk språk og kultur helhetlig i barnehagehverdagen» skriver forskerne.

Mange ansatte forskerne intervjuet ga uttrykk for at dersom de hadde hatt samiske barn i barnehagen, ville de prioritert samisk språk og kultur mer enn de gjør i dag.

«Vi ser utvilsomt behovet for en generell kompetanseheving i barnehagesektoren som sådan når det gjelder kunnskap om samiske samfunnsforhold, språk, kultur, rettigheter og temaer» skriver forskerne i rapporten.

Systematisk arbeid

I arbeidet med samisk i barnehagen – på alle nivåer, i alle barnehager og over hele Norge – er det behov for mer systematisk arbeid på tvers for å følge opp rammeplanens føringer og den generelle økte anerkjennelsen av samene som urfolk, mener forskerne.

«Dette innebærer barnehageeiere, lokale, regionale og sentrale myndigheter, Sametinget og – ikke minst – barnehagelærerutdanningene. Behovet for kompetanseheving og for en styrking av samiske temaer i barnehagelærerutdanningene er stort. Det er kun samarbeid på tvers av sektorer, institusjoner og områder som kan løse dette» konkluderer de i rapporten.

«At samiske barnehager i mer fornorskede områder sliter med å leve opp til rammeplanens krav til hva en samisk barnehage skal være, er uheldig. Følgelig er det behov for løsninger som er fleksible, og som bidrar til økt kompetanse og styrket betoning av samisk språk og kunnskap innenfor rammene av det som er tilgjengelig. En annen mulighet i det samme arbeidet er å følge opp Sametingets ønske om en egen samisk rammeplan for barnehagen. Vi konkluderer ikke i noen retning når det gjelder dette, men vil peke på behovet for at kompleksitet, variasjon og internt mangfold er integrerte deler av arbeidet videre» skriver forskerne.