– Leken – et uomgjengelig trekk i pedagogens verden

Den 27. januar postet jeg følgende om den nye rekrutteringskampanjen til Dronning Mauds Minne Høgskole (DMMH) på Facebook-gruppen Barnehageopprør:

«Denne plakaten henger i Munkegata med den hensikt å få folk til å søke studier ved barnehagelærerutdanningen. Hvilket syn på lek formidles her? Leker ikke på jobb, men jobber med barn? Som pedagog, musiker, masterstudent i kunstfagdidaktikk og menneske er jeg forbløffet, forvirret, opprørt, og ikke minst: støtt.»

Dette innlegget har skapt reaksjoner på Barnehageopprør og har blitt konfrontert med en tekst på barnehage.no av førsteamanuensis ved DMMH, Ivar Selmer-Olsen. Jeg ønsker å utdype min spontane reaksjon for gi et nyansert bilde av leken og barnehagelærerens yrkesidentitet gjennom et kritisk blikk på den nye rekrutteringskampanjen.

Les Ivar Selmer-Olsens innlegg her.

«Vi leker ikke på jobb. Vi jobber med barn.»

Ivar Selmer-Olsens innlegg leser jeg som et forsøk på å oppklare intensjonene bak å bruke sitatet ovenfor i en markedsføringskampanje som har til hensikt å rekruttere barnehagelærerstudenter. Han etterlyser en nyansert forståelse av lek og skriver om lekens plass i barndom og barnehage. Selmer-Olsen bruker blant annet Kjetil Steinsholt og Maria Øksnes sine perspektiver for å forklare at leken er noe kun barna kan være i, ut fra en forståelse om at leken er en hengivelse der tid og sted forsvinner for den lekende. Han løfter fram leken som noe som tilhører barnet og barndommen. Betraktningene om at barnehagelæreren skal legge til rette for, støtte barnet i lek og trekke seg ut når leken er i gang er jeg ikke uenig i. Det kreves en ansvarsfull og tilstedeværende pedagog for å støtte barnet i lek. Men det er ikke bare snakk om arbeid med lek i barnehagelæreryrket. Leken virker også i og gjennom pedagogen.

Som både pedagog og musiker opplever jeg nærhet til leken. Denne nærheten kan ses i lys av Hans-Georg Gadamers lekfilosofi, som for øvrig Steinsholt og Øksnes refererer til når de skriver om at «leken leker oss». Gadamer knytter lek til vår væren, det hverdagslige og hvordan vi møter verden. Øksnes skriver at vi ikke kan tenke oss mennesket tatt bort fra eller ut av leken. I sin tolkning av Gadamer poengterer hun at lek er «noe som forekommer i det vi gjør og holder på med, et uomgjengelig trekk i barn og voksnes verden».

Det er ikke tvil om at leken kan fremstilles ulikt hos barn og ansatte i barnehagen, men jeg vil gå inn i fenomenet lek som noe mer enn kun en dyp aktivitet bare barn kan være i. Jeg forstår leken som en drivkraft, en tilstand, en holdning, både i barn og voksne. Leken bekler barnehagelærerens rolle som leder for barn, ansatte og foreldre. Her spiller den seg inn i pedagogens evne til å leve seg inn i andres perspektiv, evne til å anerkjenne, til å være empatisk, fleksibel, se muligheter, søke det kreative og være åpen for det som er annerledes. Alt dette ligger til grunn i lekens beslektede begrep improvisasjon, som Selmer-Olsen også nevner. Men improvisasjon er en handling, og til grunn for denne handlingen ligger leken.

For meg blir det direkte feil å si at de ansatte i barnehagen ikke leker på jobb. Leken er kompleks i en barnehagelærers arbeidshverdag. Barnehagelærerutdanningen må ikke bli en utdanning der lek forvitrer i en selvfølgelighet, eller at den blir framstilt som noe som kun hører barn til. Lek er en bærebjelke i barns og voksnes liv, og den må vises fram til hele samfunnet gjennom en sterk, faglig og stolt yrkesidentitet hos barnehagelæreren. I plakat-teksten kunne det vært brukt andre formuleringer for å få fram det unike ved leken, barnehagelæreren og barnehagen som lekearena. Teksten må uttrykke det gode samspillet og likeverdigheten mellom barn og pedagog, som plakatens bilde formidler.

• LES OGSÅ: Den livsviktige leken
• LES OGSÅ: Fri lek eller voksenstyrte aktiviteter?

I tillegg til begrepet lek, gjør jeg meg noen tanker rundt denne teksten, hentet fra en annen plakat i samme kampanje: «Er du voksen nok – til å jobbe med barn?» Jeg opplever «voksen» som et vagt og upassende begrep. Det handler om noe mer enn bare det å være voksen (nok). Ansvarsfull eller omsorgsfull er begreper som er mer nær barnehagelærerens yrkesrolle. Dette kan ses i sammenheng med at de ansatte/pedagogene/barnehagelærerne i barnehagen ofte blir kalt for «de voksne», ikke bare av barna, men av seg selv og andre. Faglighet, ansvar, omsorg, lek og stolthet må fram i lyset for å heve statusen til barnehagelæreren; slik må yrkesidentiteten representeres utad.

Lek blir dessuten nevnt kun én gang i den nye studiekatalogen! Og når det først nevnes, er det sammen med ordet «ikke»: Vi leker ikke på jobb. Dette er en tankevekker i ei tid hvor spesielt ansatte i barnehager og utdanningsinstitusjoner for barnehagelærerutdanning er bekymret for hvordan leken forstås og ivaretas i Stortingsmeldinger og rammeplaner; som regel opptrer lek sammen med begrepet læring.

Barnehagelærerutdanningen generelt kjennetegnes av et høyt faglig nivå og et sterkt forskningsmiljø. Mitt inntrykk har vært at den besitter rollen som «en lekens beskytter». Unyansert bruk av lekbegrepet speiler verken leken, barnehagelæreren eller utdanningen på en god måte. Leken er et uomgjengelig trekk i pedagogens verden.

Følg barnehage.no på Facebook og Twitter.