Mandag ble årets
søkertall til universiteter, høgskoler og fagskoler offentliggjort. De ferske
tallene fra Samordna opptak viser at det er registrert 2 557 førstevalgssøkere
til 2 773 studieplasser ved barnehagelærerutdanningene.
Sammenlignet
med i fjor er det en nedgang i antall førstevalgssøkere på 16,5 prosent. Det
utgjør 504 færre søkere.
Det er i år 0,9 førstevalgssøkere per studieplass.
Antall
førstevalgssøkere har ikke vært lavere siden opptaket 2005, ifølge Samordna
opptak.
Også i fjor
var det en kraftig nedgang i søkere til
barnehagelærerutdanningene.
Stor
nedgang for lærerutdanningene
Siden 2019
har det vært fire strake år med nedgang i søkingen til lærerutdanningene.
Totalt er det 21,9 prosent færre førstevalgssøkere til disse utdanningene i år
sammenlignet med i 2022.
Samtidig som
barnehagelærerutdanningen har en nedgang på 16,5 prosent søkere, har
lektorutdanningen en nedgang på 23 prosent og grunnskolelærerutdanningen for
trinn 5-10 en nedgang på hele 35,3 prosent sammenlignet med året før. Grunnskolelærerutdanningen
for trinn 1-7 opplever en nedgang i antall førstevalgssøkere på 22,4 prosent.
– Selv om
lærerutdanningene totalt sett tiltrekker seg mange søkere, ser vi at nedgangen
de tre siste årene fortsetter også i år. Nedgangen er størst i distriktene, men
også læresteder i de større byene opplever nå å få færre søkere til
lærerstudiene, sier Sveinung Skule i pressemeldingen.
Han leder
Direktorat for høyere utdanning og kompetanse, som har ansvaret for Samordna
opptak.
– Viktig
med tett dialog
På barnehagelærerutdanningen og grunnskolelærerutdanningen for de eldste barna er det færre enn én søker per studieplass.
– Dette er noe
som bør uroe alle oss som bryr oss om den norske skolen. Her må vi se nærmere
på hva som kan være årsakene til den kraftige duppen i søkertall. Og vel så
viktig: Hva kan vi gjøre for å snu denne utviklingen? Det må vi ha en åpen og
kunnskapsbasert debatt om framover, og det blir viktig med tett dialog med alle
involverte parter. For å snu den negative trenden, jobber regjeringen med en
rekke tiltak for å rekruttere, utdanne og beholde lærere, og vi ser på nye grep
vi kan ta framover, i samarbeid med dem som er tettest på denne utfordringen,
sier forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp).
– Grunn
til bekymring
Dronning Mauds Minne høgskole for barnehagelærerutdanning (DMMH) skriver
i en pressemelding at de ser en nedgang i antall søkere til alle linjer i
Trondheim sammenlignet med fjorårets tall.
– Vi har
hatt en jevn stigning i søkertallene de senere årene, men i fjor opplevde vi en
betydelig reduksjon i søkertallet, skjønt langt i fra så stor nedgang som
landsgjennomsnittet. I år har dette endret seg og DMMH bidrar til å trekke
snittet nedover. Vi ser imidlertid en liten oppgang i søkertallene for
barnehagelærerutdanning med vekt på ledelse i Kristiansund, opplyser
institusjonen i pressemeldingen.
DMMH
opplyser at de fortsatt har god søking til masterprogrammene, men at de ser en
liten nedgang i antall søkere sammenlignet med tidligere år. Unntaket er Master
i barnekultur og kunstpedagogikk som opplever en liten økning.
– Søkertallene
de siste to årene, med en betydelig nedgang nasjonalt, gir grunn til bekymring.
Først og fremst er DMMH bekymret for kvaliteten på barnehagetilbudet og barnas
situasjon, dersom det blir mangel på godt kvalifisert personell i barnehagene.
Vi har et sterkt håp om at flere vil få øynene opp for den viktige jobben
barnehagelærere og andre ansatte i barnehagene gjør og at den nedadgående
trenden snart vil snu, står det i pressemeldingen fra DMMH.
– For å
komme dit trenger vi en innsats på tvers av utdanningsinstitusjoner,
fagforbund, barnehager, media og ikke minst fra politikerne. Det er på tide at
landets politikere tar sin del av ansvaret for å vise hvor viktig en god
barnehage er for barns utvikling og for samfunnet som helhet, at de tar grep
for å heve statusen til barnehagelærerne og andre ansatte i barnehagen, samt
bidrar til å løfte fram barnehagen som en attraktiv arbeidsplass. Vi må stå
sammen for å snu denne utviklingen, først og fremst med tanke på barnas beste,
legges det til.
– Mange
som må være med og bidra
Universitetet
i Agder (UiA) opplyser på sine nettsider at barnehagelærerutdanningene i
Grimstad og Kristiansand har en nedgang i antall søkere på henholdsvis 44 og 21
prosent.
Også andre
lærerutdanninger ved universitetet opplever nedgang i søkertallene sammenlignet
med i fjor.
– Her er det
mange som må være med og bidra for å øke interessen for å bli lærer i både
barnehage og skole, og som en bred lærerutdanningsinstitusjon vil vi
selvfølgelig bidra til det på alle måter vi kan, sier dekan ved
lærerutdanningene ved UiA, Hilde Inntjore, i en artikkel publisert på universitetets nettsider.
NLA
Høgskolen melder i en pressemelding om en liten økning i søkertallene til
barnehagelærerutdanningen og til grunnskolelærerutdanningen på 1.-7.-trinn i
Bergen, mens grunnskolelærerutdanningen for 5.-10. trinn har en nedgang som
ligger på det nasjonale snittet.
Rekordstort
tilbud
I år har 135
980 personer søkt om studieplass på en høgskole eller et universitet via
Samordna opptak. Det er litt flere enn i fjor, opplyser Kunnskapsdepartementet.
Økningen er
størst til økonomisk-administrative fag, IT og teknologi, mens nedgangen i
søking er størst til lærerutdanningene.
Totalt er
det 2,2 søkere per studieplass, og søkerne kan velge mellom et rekordstort
antall tilbud: 62 590 studieplasser på 27 universiteter og høgskoler i hele
landet.
– Jeg er glad for at vi både har så mange søkere og flere studietilbud enn noensinne. Framover vil knapphet på kompetanse bli en av de viktigste flaskehalsene for å løse de store utfordringene vi som samfunn står overfor. Å satse på utdanning og kunnskap er avgjørende for å sikre konkurransekraft og velferd i framtidas Norge, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) i en pressemelding.
Søkingen til
fagskolene øker betydelig. I år er det 1200 flere søkere enn i fjor, en oppgang
på rundt 10 prosent. Til sammen har 13 453 personer søkt en fagskoleutdanning
gjennom Samordna opptak, og aldri før har det vært tilbudt flere studieplasser.
Flere velger nett og deltid
Fleksible studier er populære. Både for nettstudier,
samlingsbaserte studier og deltidsstudier peker pilene oppover, både når det
gjelder antall studietilbud og antall søkere.
I løpet av de siste ti årene har
antallet søkere med en deltidsutdanning som førstevalg økt med 100 prosent.
De fleksible
utdanningene skiller seg også ut ved at søkerne er eldre, her er snittalderen
32,8 år, mens den generelle søkeren i snitt er 25,1 år gammel. Mange av de
fleksible studietilbudene er lagt til studiesteder i distriktene.
I Alta, hvor
UiT Norges arktiske universitet har et av sine studiesteder, opplever den samlingsbaserte
barnehagelærerutdanningen en oppgang på hele 38,5 prosent.
Søkertall 2023 – universiteter og høyskoler
- 135
980 personer har i år søkt opptak til universiteter og høyskoler gjennom
Samordna opptak.
- Universiteter
og høyskoler har lyst ut 62 590 studieplasser fordelt på 1 332 studier.
- I
2023 har 81 889 kvinner og 54 091 menn søkt opptak til grunnstudier ved universiteter
og høyskoler gjennom Samordna opptak. Dette utgjør en kvinneandel på 60,2
prosent og en mannsandel på 39,8 prosent.
Søkertallene
forteller ikke hvor mange av søkerne som er kvalifisert til de studiene de
søker seg til. Dette får vi vite i slutten av juli når hovedopptaket er
gjennomført og tilbudene er sendt ut.
(Kilde: Kunnskapsdepartementet)