Barnehagelærerutdanningen var bare starten: – Liker å være i bevegelse som menneske

Lørdag 1. mars går fristen ut for å søke om tilskudd til videreutdanning for barnehagelærere. Det mangler ikke på alternativer: På utdanning.no kommer det opp i alt 113 alternativer når man åpner for alle studietyper, -former og fylker. 

– Jeg er stolt av at vi har en sektor med et så stort program for etter- og videreutdanning. Som barnehagelærer gir det en mulighet til å utvikle deg gjennom hele yrkeslivet, sier Udir-direktør Morten Rosenkvist. 

Regjeringen har satt av 390 millioner kroner til videreutdanning for ansatte i barnehagen i 2025. Hvert år er det noen fagområder som blir prioritert blant søknadene. I år er dette spesialpedagogikk og samiske fag. Man kan også utdanne seg inne for eksempel barns språkutvikling og språklæring, ledelse, digital kompetanse, drama og teater eller friluftsliv. 

– Det er mange viktige aspekter i vår sektor, men kjernen ligger i møtet mellom den voksne og barnet. Vi vet også at barnehagelærerne er motiverte til å lære og utvikle seg i yrket sitt, sier Rosenkvist, og fortsetter: 

– Dersom barnehagene prioriterer å bruke de mulighetene som finnes, kan vi sammen oppnå at barn får et godt pedagogisk og faglig utbytte. Både her og nå, men også for fremtiden. 

Nyttig kunnskap

Jorge Roberto Navarro Fica er en av dem som har benyttet seg av ordningen. 

– Du kan si jeg har benyttet meg veldig flittig av tilbudet, sier Navarro Fica på Teams fra Oslo. Der jobber han til daglig som pedagogisk leder og veileder for praksislærere i kommunale Grorud idrettsbarnehage - og kan på mange måter skrive under på at det er en nyttig måte å øke kompetansen på. 

– Det startet med at jeg tok arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning (ABLU) fra 2014 til 2018. Det er lagt opp slik at man er tre dager på arbeid og to dager på universitetet. Det ga en veldig fin mulighet til å forstå hvordan jeg kunne veve teoretisk kunnskap med barnehagens hverdagsliv på en veldig organisk måte. På den måten fikk jeg muligheten til å se hvor nyttig det er å kunne bruke en sånn metode også videre.

Navarro Fica har jobbet i barnehage siden 2007, og ble ganske tidlig bestemt på at han ville utdanne seg videre, og på sikt ta en master i barnehagekunnskap. 

Etter fullført bachelor tok han en pause fra utdanningen på et år. Så tok han opp ønsket med fagleder i barnehagen: Han ville videreutdanne seg i læringsmiljø og pedagogisk ledelse. 

– Fordi jeg trengte litt mer teoretisk kunnskap om hvordan skape utviklingsmuligheter og endringsmuligheter i barnehagen. Jeg ville være nytenkende i å se på mulighetene for hva vi kunne gjøre. 

Også dette var en samlingsbasert videreutdanning, der han kunne knytte det teoretiske opp mot barnehagens hverdagsliv. 

– Studiet ga ikke bare mening til meg, men også til medarbeiderne jeg jobbet tett sammen med. Den akademiske kunnskapen jeg fikk brukte jeg for å skape lærende arenaer også i barnehagen. Noe jeg også tok med meg fra ABLU-formen.

Akkurat det var også viktig for ledelsen i barnehagen. Navarro Fica var ikke den eneste som ønsket å utdanne seg videre. 

– Da ble det viktig å se på hvordan studentene også klarte å veve den teoretiske kunnskapen inn i barnehagen, og få med seg kollegene i prosessen - for å kunne dele kunnskap, reflektere høyt og drøfte ulike dilemmaer og utfordringer, og finne interessante og nyskapende måter å organisere arbeidshverdagen på. Jeg var heldig som hadde en fagleder som var veldig åpen for det, også fordi hun så nytten i det for barnehagen.

Allerede da han var ferdig utdannet barnehagelærer visste han at han på sikt ønsket en rolle som praksislærer. Men det er mulig først to år etter fullført bachelor. 

– I mars 2021 søkte jeg på veilederutdanning for praksislærer i barnehagen. Da hadde jeg en kollega som gikk samme utdanning året før, for å ruste oss mot å bli en enda mer styrket praksisbarnehage og kunne møte studentene på en god måte. Det var veldig nyttig å ha en sparringpartner på arbeidsplassen, som man kunne samarbeide og drøfte ulike problemstillinger med. 

Han beskriver at han gjennom utdanningen fikk en buffé av ulike metoder og verktøy som var veldig matnyttig i jobben. Nå har han jobbet som praksislærer siden han var ferdig utdannet i 2022. 

– Samtidig åpnet det seg en dør gjennom Udir, der man kunne søke om å ta enkeltemner som sammen utgjorde en master. 

I fjor vår var han ferdig utdannet med master i barnehagekunnskap, med 135 studiepoeng - 15 mer enn nødvendig. Samtidig hadde han fått en seriekontrakt på tre bøker hos Universitetsforlaget, og gitt ut sin første bok. 

– Den heter «Den indre sommerfuglen», og handler om min dannelsesreise, fra student til profesjonsutøver. Boken legger vekt på hvordan naturen og uteområdet kan være en inspirasjonskilde til tverrfaglig arbeid i barnehagen, sier han, og legger til: 

– At jeg bestemte meg for å skrive bok, handler litt om et savn jeg selv hadde som student; et savn etter praksisnære akademiske bøker som kan vise hvordan man kan veve teoretisk kunnskap inn i barnehagens hverdagsliv. Så jeg tok litt ansvar og skrev den selv. 

Nå er han akkurat ferdig med førsteutkastet til den andre boken, som har den foreløpige tittelen «Magiske lekeverdener».

– Hvordan har du fått tid til alt? 

–  Det krever mye av deg. For meg har det handlet om å sette livet litt på vent, for man bruker mange kvelder og helger, og alt av ferier og fridager for å kunne fullføre studiet på en god måte.

Vil bruke kompetansen

Grorud idrettsbarnehage åpnet 1. september 2020 i helt nye lokaler i Grorud flerbrukshus, som innebærer tilgang til en fullverdig idrettshall som benyttes daglig. I tillegg har barnehagen buldrevegg rett utenfor gjerdet, og mange spennende aktiviteter utenfor barnehagens lekeareal som utgjør det som beskrives som et spennende miljø hvor fysisk lekende samspill kan imøtekomme barnas individuelle behov. Barnehagen har seks avdelinger, og satsingsområdene er bevegelsesglede og matglede i tillegg til systematisk språkarbeid.

Jorge Roberto Navarro Fica trives godt, men: 

– Jeg hadde vært superglad om jeg kunne jobbet som barnehagelektor. Fordi jeg liker å være i barnehagen, å jobbe nær praksisfeltet, jeg liker å ha den dynamikken i å være til stede med barna og kolleger. Samtidig innser jeg at man må ha en annen form for stilling for å kunne bruke kunnskapen man har tilegnet seg. 

Utdanningen som veileder får han brukt sammen med studentene i barnehagen. De andre fagene ikke like mye. 

– Det finnes dessverre ikke stillinger som lektor i kommunale barnehager i Oslo. Det er det bare i noen få private barnehager. Som er synd, for man tar jo utdanning fordi man ønsker å benytte seg av sin opparbeidede kunnskap. Når stillingen som pedagogisk leder ikke tilfredsstiller det behovet, blir det til at man begynner å se på muligheter andre steder, der man kan benytte kunnskapen. Men jeg har vært veldig åpen om det, og fagleder er innforstått med at veien min vil nok gå videre etter hvert, sier han. 

Det er heller ingen automatikk i at høyere utdanning utløser kompensasjon i form av høyere lønn. 

– Og det er synd. Det henger ikke helt sammen med at man har som mål å videreutdanne profesjonsutøvere, men hvor skal man bruke denne kunnskapen videre? Det er ulempen med hvordan systemet fungerer nå.

Navarro Fica tror ikke det er slik at de fleste som videreutdanner seg gjør det er fordi de nødvendigvis vil tjene mer.

– Men de fleste har nok et ønske om å kunne bruke kunnskapen sin videre. Jeg vet at enkelte bydeler har praksis på at man går opp i lønn ved så og så mange poeng på veien mot en master. Men slik har det ikke vært i mitt tilfelle. Jeg har ikke gjort dette med utgangspunkt i høyere lønn – men fordi jeg brenner for barnehagekunnskap og synes det er givende å være i bevegelse som menneske.

Henger etter

– Hva tror du må til for å få sektoren til å henge med, så man ikke utdanner seg inn i et «tomrom»? 

– Sektoren må skape noen strukturer som møter dette. I dag henger vi etter i noen strukturer rundt bemanning, hvordan hierarkiet fungerer - det finnes mye flat struktur. Når stadig flere profesjonsutøvere videreutdanner seg, og får høyere kompetanse, må vi tenke nytt. Vi må begynne å tenke på hvordan vi kan opprette stillinger som for eksempel barnehagelektor, at vi begynner å bruke kompetansen for å skape lærende arenaer. Vi kan ikke fortsette å tenke at alle nødvendigvis skal gjøre det samme, men heller bruke vårt ytterste for å gjøre hverandre gode, og skape gode barnehager sammen. Og så må vi ikke være redde for å snakke høyt om hvilken kompetanse som bor i oss, og hvordan vi kan benytte oss av det vi kan for å skape gode lærende arenaer, sier han, og fortsetter: 

– Men vi har en vei å gå. Jeg ser at private barnehager er mye bedre på å ligge lenger fram i løypa på nytenkning, og er flinkere til å skape nye strukturer og bruke kompetansen som de ansatte har opparbeidet seg. Der må kommunene også våkne litt og tenke nytt. Eller så kommer vi til å miste mennesker som rett og slett utdanner seg ut av barnehagen. Ikke fordi de vil ut, men fordi de ikke får brukt mer av seg selv i jobben.

LES OGSÅ:

Bare én av fire barnehagelærere med master jobber i barnehage

De private barnehagene setter større pris på barnehagelærere med master