Får støtte fra 1 av 10 kommuner

Av de mest kontroversielle grepene Kunnskapsdepartementet har hatt på høring, er:

A) å pålegge kommunene å lage lokale forskrifter for finansiering av barnehagene.

B) å gi kommunene lov til å redusere antall godkjente plasser i private barnehager.

Barnehage.no har derfor sett spesielt på hvordan kommunene selv vurderer akkurat disse forslagene, når vi har gått gjennom nær hundre enkeltkommuners høringssvar.

Det viser seg at flesteparten av kommunene har en ganske annen formening om nevnte punkter enn kommunesektorens organisasjon KS.

– Ineffektivt og kostnadsdrivende

Tre uker etter at høringsfristen gikk ut, er innspill fra godt og vel 90 kommuner publisert i departementets oversikt. For forslagene nevnt innledningsvis, viser tellingen at «A» støttes av 10 kommuner, mens «B» støttes av 13 kommuner.

Omvendt gir over 75 kommuner klart uttrykk for å være imot pålegg om utforming av lokal tilskuddsforskrift, mens nær 70 tar tydelig standpunkt imot at kommunene skal kunne ta ned antall godkjente private barnehageplasser.

Noen eksempler:

Halden kommune mener at dagens tilskuddsordning til private barnehager ikke er velfungerende, «men støtter ikke forslaget om å overlate utformingen av hele tilskuddsordningen til den enkelte kommune».

«Det vil bli enormt krevjande og ei stor arbeidsbelastning for kommuneadministrasjonen å vurdere kva som vil vere eit likeverdig tilskot», skriver Austevoll.

«Ineffektivt, kostnadsdrivende og uhensiktsmessig» er Lyngdal kommunes vurdering.

– Fornuftig, men krevende

Kongsberg mener at forslaget om nedjustering av private plasser strider mot foreldrenes valgfrihet, og skaper usikkerhet om hva slags barnehage som skal drives i fremtiden. «Usikkerheten vil være spesielt stor i nærmeste fremtid, fra loven er innført.»

Vil vanskeliggjøre rekruttering, fastslår Larvik.

Av Gloppen kommune vurderes forslagene i sin helhet som fornuftige, sett med et lokalpolitisk blikk. Men kommunen peker også på konsekvenser:

«Det vil krevje meir administrativt arbeid enn i dag, sjølv om departementet meinar at det skal gå ut på det same. Det er og eit spørsmål om dette vil gje et meir likeverdig barnehagetilbod mellom kommunar og over det ganske land».

Aurskog-Høland mener realiteten er at «oppgaver, ansvar og risiko overføres til kommunene, uten at forslagene er finansiert eller vil gi mer lokalt rom for å satse.»

Massesøksmålet som ble reist av flere private barnehagekonsern mot Staten og over 100 kommuner, og som enda ikke er behandlet rettslig, viser med tyngde den risiko som Staten med dette forslaget ønsker å overføre til kommunene, skriver Malvik.

«Administrativt mener vi at kommunen ikke har kapasitet eller tilstrekkelig med kompetanse til å ivareta mange av de oppgavene som er foreslått at skal være en del av kommunenes ansvar», konkluderer Lillesand.

Nær unisont nei fra de store

Blant landets mest folkerike kommuner, er motstanden enda mer unison. 

Her er rødgrønt styrte Tromsø alene om å ønske seg mulighet til å justere ned plasser hos private barnehager.

Tromsø kommune er imidlertid i tvil om forslaget som legger opp til lokal forskrift for driftstilskudd, bør innføres.

«Det kan oppstå uenighet om hvordan forskriften skal utformes og i ettertid håndheves. Dette kan i verste fall resultere i økt mengde klagesaker og mulige rettssaker. Det antas at klagebehandling både hos kommunene og hos statsforvalter kan bli utfordrende da det kan være ulike vurderinger og løsninger som ligger til grunn i del lokale forskrifter fra kommune til kommune».

Ellers har samtlige av våre 24 største kommuner, som sammen har ansvar for mer enn halvparten av barnehagebarna i Norge, levert svar som går imot både adgang til nedjustering av private plasser, og pålegg om lokale tilskuddsforskrifter.

(Nummer 25 på lista, Karmøy, har ikke levert høringssvar).

Enkelte, deriblant Oslo kommune, har fått utsatt høringsfrist, og er foreløpig ikke å finne i oversikten. Men svaret er vedtatt, og offentlig tilgjengelig. Det samme er tilfelle for Fredrikstad og Indre Østfold.

Mer aksept for andre forslag

Blant tallrike øvrige enkeltforslag i høringen, fins noen som i større grad aksepteres av kommunene enn de to som er viet mest oppmerksomhet i denne artikkelen.

Stavanger kommune støtter for eksempel at kommunene får mulighet til å fastsette forskrifter for makspris for foreldrebetaling, bemanning og kompetanse - men er imot kommunal regulering av kostpenger og åpningstid.

Gjøvik er positiv til at kommunen får mulighet til å stille vilkår ved etableringsgodkjenning av private barnehager, men ser ikke behov for ytterligere regulering av opptaket i barnehagene.

Drammen er for kommunal forkjøpsrett ved salg av private barnehager, så lenge den omfatter hele virksomheten (eiendom og drift).

På felter som dette, varierer altså synspunktene. Men uansett av hva kommunene ellers gir uttrykk for, så forventer nær sagt samtlige at regjeringens foreslåtte regelendringer vil medføre økt ressursbruk for kommunen.

Noe som også kommer til uttrykk i ellers positive svar.

«Ein føresetnad for å støtta lovforslaget er at kommunane får dekka auka administrasjonskostnader», understreker for eksempel Bømlo.

Forsvarer  KS´ høringssvar

Også KS tar høyde for mulige økte administrative byrder for kommunene, ved å forutsette at dette fullfinansieres av staten. Holdningen til overføring av ansvar og oppgaver fra stat til kommune, er imidlertid tydelig.

Budskapet er ja takk.

«KS viser til at lovforslaget om lokale forskrifter om finansiering av private barnehager vil gi bedre mulighet for en treffsikker finansiert basert på lokale forhold (...)»

KS ser også at det er «nødvendig med større grad av lokaldemokratisk styring av fremtidig kapasitet i mange kommuner». 

Men oppfordrer departementet til å gå enda lenger.

«De foreslåtte reglene for å hindre overkapasitet i hele eller deler av kommunen gir ikke tilstrekkelig handlingsrom til å finne gode lokale løsninger.»

Barnehage.no har bedt KS forklare hvorfor deres høringssvar skiller seg fra flertallet av kommunenes høringssvar på sentrale punkter.

Samt svare på om det er problematisk at kommuner som til sammen har over halvparten av landets barnehagebarn, tar klart standpunkt imot forslag KS er for.

Styreleder Gunn Marit Helgesen svarer slik:

– KS hovedstyre har med bredt politisk flertall vedtatt en høringsuttalelse som støtter forslaget om å gi sterkere lokaldemokratisk styring av det private barnehagetilbudet. Vi har tillit til at kommunenes folkevalgte og fagfolk er i stand til å styre og utvikle barnehagetilbudet i sitt lokalmiljø, på samme måte som de gjør med andre velferdstilbud. Mange kommuner ønsker å styrke samarbeidet med private barnehager, særlig små barnehager som med dagens nasjonale styringssystem har utfordringer med å få driften til å gå rundt. Selv om forslaget gir kommunene mulighet for å redusere kapasitet hvert tiende år, gir det ikke et pålegg om dette og kommunen vil fortsatt avgjøre om de ønsker dette eller ikke. Det er ikke unaturlig at kommunenes folkevalgte har ulike politiske syn på saken, noe som kommer frem i høringen. KS har fattet sitt vedtak i tråd med vår politikk for et sterkt lokalt folkestyre, og med et bredt politisk flertall.

Statsforvaltere advarer

Hos de seks Statsforvalterne som har svart i høringen, går kapasitetsjustering og lokale tilskuddsforskrifter igjen som tema det knyttes spørsmål og advarsler til.

«Slik Statsforvalteren leser høringsnotatet, vil nødvendighetsvurderinger i tråd med loven kunne føre til at en populær barnehage i en bestemt del av kommunen, vil måtte redusere plasser på lik linje med en mindre populær barnehage i samme område, uten at foreldrenes ønsker vil ha noen betydning», skriver Statsforvalteren i Innlandet.

«Departementet foreslår at kommunene skal lage forskrifter for beregning av drifts- og eiendomstilskudd. Vi tror ikke denne løsningen reduserer administrative og rettslige kostnader. Vi er også usikre på hvordan lokale forskrifter skal stimulere til kvalitetssatsing i barnehagene ut over nasjonale minstekrav», skriver Statsforvalteren i Oslo og Viken.

Statsforvalteren i Troms og Finnmark sier seg enig med Oslo og Viken i at «kommunen på nåværende tidspunkt verken har kunnskap eller kapasitet til å utarbeide slike forskrifter. Det vil kreve en tilførsel av ressurser med økonomisk og juridisk kunnskap, som innebærer økte kostnader og mer administrasjon.»

«Totalt sett ser vi at Statsforvalteren vil kunne få en betraktelig økning i antall saker og saksforhold. Vi stiller spørsmål ved om Statsforvalter innehar riktig og tilstrekkelig kompetanse til å møte dette. Spesielt ser vi at fagavdelingene vil trenger en tilførsel av økonomisk kompetanse for å behandle lovlighetskontrollene og klagesakene vi ser vil komme», skriver Statsforvalteren i Agder.

Synes mange er for lite konkrete

Fra Kunnskapsdepartementet barnehage.no tidligere fått følgende svar på våre spørsmål om høringen:

‒ Vi setter pris på at mange har benyttet anledningen til å fortelle oss om hva de mener er viktig for den fremtidige utviklingen av barnehagesektoren. Det har vært stort engasjement rundt denne høringen og det er viktig å høre stemmene til de som blir berørt av forslaget. Departementet er godt i gang med en grundig gjennomgang av høringsinnspillene. Innspillene vil være viktige inn i utarbeidelsen av endelige lovforslag som skal fremmes for Stortinget i 2024 og 2025. Samtidig merker vi oss at det er stor variasjon på høringssvarene. Mange av innspillene tar for seg overordnede temaer, og går i mindre grad inn i de konkrete forslagene som er sendt på høring.

I en Aftenposten-artikkel fredag, vinklet på store kommuners kritiske tilbakemeldinger, gjentar statssekretær Synnøve Mjeldheim Skaar (Ap) deler av dette budskapet på kunnskapsministerens vegne.

– Mange av innspillene tar for seg overordnede temaer og går i mindre grad inn i de konkrete forslagene som er sendt på høring.

Gjennomgangen barnehage.no har gjort av kommunenes tilbakemeldinger, gir likevel klart inntrykk av at høringssvarene knyttes opp mot konkrete forslag.

LES OGSÅ:

Oslo særlig kritisk på ett punkt: – Vi syns det rent faglig er et dårlig utformet forslag

LES OGSÅ: 

Sp i Trondheim: Går imot egen regjering