Støtter ikke departementets likebehandlings-grep: – River vekk grunnlaget
Det ble et alternativt forslag som vant fram da Bergen bystyre behandlet sitt høringssvar om endringer i barnehageloven tirsdag. I Stord har kommunen måttet gi opp å si sin mening.
Publisert
Sist oppdatert
– Det regjeringen legger opp til er å svekke likebehandlingsprinsippet. Det river vekk grunnlaget for den norske barnehagemodellen.
Det sier Martine Jordana Baarholm, bystyrerepresentant for Fremskrittspartiet i Bergen.
Anledningen er at bystyret tirsdag vedtok svar fra landets nest største kommune, på den nye høringen om endringer i barnehageloven, som ble sendt ut i etter høstens barnehageavtale på Stortinget.
Støtter ikke forslaget
I bystyret fremmet Frp, sammen med samarbeidspartnerne Høyre og Sp og støttepartiene INP, Bergenslisten og Pensjonistpartiet, et alternativt forslag til høringssvar.
– Det skiller seg ikke veldig fra byrådets innstilling, men på bakgrunn av innspill vi har fått, har vi endret på en viktig setning som går på likebehandlingsprinsippet. Vi har også lagt til en merknad som kritiserer kort tidsfrist på denne høringen, sier Baarholm.
Setningen hun refererer til, var opprinnelig slik:
«Bergen kommune støtter forslaget til formålsbestemmelse, men vil påpeke at det må gis tydelige føringer i forskrift og retningslinjer for hvordan likebehandlingsprinsippet skal tolkes med hensyn til den konkrete tilskuddsutmålingen.
I høringsuttalelsen som nå er vedtatt takket være stemmer fra de nevnte samt V og Krf, lyder den:
«Bergen bystyre støtter ikke forslaget om å erstatte barnehagelovens §19 med en ren formålsbestemmelse. Den lovfestede retten til likebehandling av kommunale og private barnehager sikres i dag gjennom §19. Ordlyden i forslaget til en ren formålsbestemmelse oppfyller ikke likebehandlingsprinsippet som vedtatt av Stortinget i det opprinnelige barnehageforliket».
– Vil favorisere noen
– Grunnvollen til den norske barnehagemodellen er prinsippet om likebehandling mellom kommunale og private barnehager. Dette sikrer foreldrenes valgfrihet, i tillegg til å gi mangfold og kvalitet i sektoren. Dette ivaretas ikke av høringens forslag om ny formålsbestemmelse, forklarer Baarholm.
Bergen kommune har cirka 96 kommunale og 132 private barnehager (årsgamle tall).
– Det regjeringa legger opp til, er å favorisere noen av dem. Vi mener de må behandles på en lik måte, uavhengig av om kommunens logo står på døra eller ikke. Vi trenger private og ideelle barnehager for å oppnå full barnehagedekning og et godt tilbud, fastslår Baarholm.
– Var det vanskelig å få flertallet med seg på endringen?
– For samarbeidspartiene og byrådspartienes del, så var vi enige om dette.
Det måtte et ekstra møte til, i Utvalg for barnehage, skole og idrett, for å få temaet behandlet innen bystyremøtet. Slikt skjer rett som det er, ifølge Baarholm, men det illustrerer kanskje likevel et visst tidspress.
Kritiserer kort frist
Fra Bergen får i alle fall Kunnskapsdepartementet følgende tilbakemelding fra et svært bredt flertall av de folkevalgte, som også inkluderer Ap, SV og Rødt:
«Bergen bystyre vil påpeke departementets korte høringsfrist fra offentliggjøring, og at Bergen kommune ikke fikk godkjent forespørselen om utvidet frist. Som en parlamentarisk styrt kommune har Bergen omfattende krav til prosess for å sikre demokratisk forankring. Minstekravet til høringsfrist for offentlige høringer er seks uker. Dersom røde dager trekkes fra, har departementet lagt opp til en høringsfrist på i underkant av syv uker.»
– Bystyret frykter at den korte fristen har ført til at flere kommuner har valgt å kun gi administrativt høringssvar, eller avstå fra å gi høringssvar. Dette svekker de folkevalgtes medvirkning i prosessen med ny barnehagelov, poengterer Baarholm.
Noen mil lenger sør, kan partikollega og kommunestyrerepresentant i Stord, Fredrik Mettala (Frp), slutte seg til kritikken.
– Skulle man tolket dette på verst tenkelige vis, kunne man tro de ikke ville ha innspill fra flest mulig. Slik som høringen er lagt opp fra departementet og partiene på Stortinget, sier han.
Og sikter trolig til avtalen mellom Ap, Sp, H, V, KrF og Pasientfokus, som banet vei for at det måtte bli en ny innspillsrunde på en del tema.
– Kan ikke prioriteres
Mettala sier det tok tid før han selv ble oppmerksom på den nye høringen, som det har vært mindre oppstyr rundt enn den forrige. Da han forhørte seg med kommunalsjef, fikk han forklart at Stord kommune ikke kunne prioritere å svare nå.
– Vi er nok en av flere kommuner som ikke rekker å svare. Da jeg sjekket nå nettopp, så jeg at kun fem kommuner hadde uttalt seg så langt. Under høringen sist vinter, som gikk fra november til februar, var det cirka 100 kommuner som svarte. Deriblant oss. Flere fikk også utsatt høringsfrist, påpeker han.
– For vår del var det mulig å ha en god prosess, med møter og innspill.
Denne gang er høringsperioden 15. november til 6. januar.
– Samtidig pågår budsjettarbeid i kommunene, og kommuneadministrasjoner rundt om i landet må prioritere. Da blir slike ting som høringer nedprioritert. Nå kommer julen, og så er det knapt noen som skal på jobb før fristen går ut. Derfor mener jeg det burde vært satt av to måneder i hvert fall.
– Mistenker du at fristen er satt slik fordi man ikke ønsker så mange svar?
– Nei, jeg mistenker ikke det. Jeg kan skjønne at folk tenker den tanken, men jeg regner med at de som jobber med dette har gode hensikter.
Barnehage.no har foreløpig ikke mottatt svar fra Kunnskapsdepartementet på spørsmål knyttet til tidsfristen.
På nettsidene til Utdanningsdirektoratet, som har fått ansvaret for å gjennomføre høringen, er det per 17. desember registrert i overkant av 110 svar. Fem av dem kommer fra kommuner.
Hos udir.no kan du se høringsdokumenter, og lese svarene som har kommet inn.
