Før 1975 var barnehagen for de få. Det var en del av barnevernet og ble beregnet som en sosial institusjon. Barnehageloven endret alt dette, og bak det endelige vedtaket i 1975, lå en årelang kvinnekamp ledet av barnehagelærere og godt støttet av barnas mødre.
Nå skulle barnehagen bli et sted for alle barn.
– 40 år er ikke lenge i det hele tatt. Og Norge lå på ingen måte foran i Europa når det gjaldt barnehage og en egen barnehagelov. Dette kunne for eksempel Frankrike skilte med allerede på 1800-tallet, sier professor Tora Korsvold ved Dronning Mauds Minne Høgskole (DMMH).
{}
En milepæl
Hun er professor i førskolepedagogikk og har fordypet seg i det historiske perspektivet ved barn, barndom og barnehager.
I 1970 gikk 2,8 prosent av alle barn i barnehagen. I dag er tallet 98.
– At barnehagene fikk en egen lov er en milepæl innen i norsk barnehagehistorie, forteller Korsvold.
– Da loven ble vedtatt, fikk barnehagene en helt annen oppmerksomhet og ble flyttet opp på det politiske sakskartet. Fra å være et privat initiativ drevet av blant annet Røde Kors, Norske Kvinners Sanitetslag og Norsk Husmorforbund, skulle nå barnehagene være et pedagogisk velferdsgode for alle barn, sier Korsvold.
Annonse
Nå skulle ansvaret over til kommunene, som skulle stå for utbygging, finansiering og tildeling av plass.
– Vi så det ikke den gang, men nå fikk kommunene ansvaret for det som skulle bli en av de største velferdsordningene i vår tid, sier Korsvold.
Utopiske ideer
Hun legger til at mange av ordningene som vi ser på som en selvfølge i dag, ble sett på som utopiske ideer da.
– Som utvidelse av mammapermisjon, blant annet. Mødrene hadde fra 1956 rett til ti ukers permisjon ved fødselen. I 1977 fikk fedre en egen rett til to ukers permisjon med lønn ved barnets fødsel. Muligheten kom også i løpet av 1970-årene til å dele fødselspermisjonen, men siden den lønnede svangerskaps- og fødselspermisjonen var kort, var det lite rom for oppdeling mellom mødre og fedre. Pappapermisjonen kom i 1993, med fire uker, forbeholdt fedrene.
Barnehageloven hadde en lang vei å gå før den ble vedtatt. Og den ble båret fram av kvinnene. De første barnehagene ble årlig inspisert av barneversninspektører som reiste rundt og sjekket kvaliteten på tilbudet. Dette var blant annet to barnehagelærere. Dette var kvinner med relevant utdanning som visste hva som skulle til for at barnehagene skulle bli så bra som mulig som for barn. De holdt fanen høyt og skrev rapporter tilbake til departementet.
– De samme kvinnene sto også bak utformingen av Barnehageloven. Det bærer den preg av. Den nye loven var veldig detaljstyrt. Kvinnene nøt stor tillit og hadde kunnskap om det som fra før av hadde få kontaktflater med det offentlige, nemlig barn og familier.
Loven er uhøytidelig utformet og bærer preg av muntlig språk. I stedet for den norske løven, pryder en barnetegning forsiden. Det sier litt om overgangen.
Høringsnotatet som den gang ble sendt ut i 1972, er på skarve 150 sider. Den svenske Barnehageloven som kom et par år før, er på flere hundre. Arbeidet var aldri like høyt prioritert i Norge som i våre naboland.
Preget av kvinnekamp
– Hva er den største forskjellen på Barnehageloven da og nå?
– Den første var mer åpen. Den var detaljstyrt i forhold til barns velferd, men mye var opp til den enkelte barnehage. Man stolte på at de greide mye selv. Dagens lov er et offentlig dokument i mye større grad. Den første loven var nok ikke finlest av jurister, det ble heller opp til profesjonen selv å utforme loven, siden det var de som kunne dette, sier Korsvold.
Hun legger til at barnehagepolitikken i Norge i stor grad er preget av kvinnekamp.
– Det oppstod allianser på kryss og tvers av politiske partier. En rekke sterke kvinner har vært med på å realisere loven.
Ikke lengre oppbevaring
Med lovverket ble barnehagen endret fra å være en tilsyn- og oppbevaringsinstitusjon til å bli en pedagogisk institusjon.
Barnehageloven har blitt revidert flere ganger. Korsvold mener de viktigste endringene omhandler barns rett til barnehageplass og dagens fokus på barns medvirkning.
– Nå blir barnehagen sett på som en av velferdsstatens viktigste inkluderingsarenaer. Feltet nyter stor tillit og alle politiske partier støtter opp om barnehagen som en viktig samfunns- og utdanningsinstitusjon. Barnehagen gir et viktig fundament i livet, sier Korsvold.
Et viktig fundament
Barnehageloven har blitt revidert flere ganger. Korsvold mener de viktigste endringene omhandler barns rett til barnehageplass og dagens fokus på barns medvirkning.
– Nå blir barnehagen sett på som en av velferdsstatens viktigste inkluderingsarenaer. Feltet nyter stor tillit og alle politiske partier støtter opp om barnehagen som en viktig samfunns- og utdanningsinstitusjon. Barnehagen gir et viktig fundament i livet.
– Hvordan bør framtidens Barnehagelov se ut? Hva vil de viktigste endringene være?
– Bemanningsnormen er nok viktigst! Vi trenger flere pedagoger i barnehagen! Det er mangel på barnehagelærere og dette haster! Også må vi styrke kompetansen i barnehagen. Den kompetansen som pedagogene sitter på og som de har med seg gjennom sin utdanning og praksis, må vi satse tyngre på. Det er først om fremst de som har kunnskap om barn. Vi må ha tillit til profesjonen og at de utøver faget sitt på en god måte. Ser vi på historien og Barnehagelovens spede begynnelse, har man hatt tillit til profesjonen og kunnskapen de sitter på. Det må vi ikke miste, er Korsvolds klare budskap.
Må lytte til profesjonen
Derfor er hun skeptisk til forslaget om endring av loven som omhandler eiers rett til å velge kartleggingsverktøy.
Hun presiserer hvor viktig det er at profesjonen ikke mister sin stemme til dem som ikke utøver faget.
– På syttitallet handlet det om kvinners rettigheter. Rett til lønnet arbeid og en moderne familiepolitikk. Her var også abortloven sentral og alt hang sammen. Det er et viktig fokus i utforming av ny Barnehagelov, sier Korsvold.
Å lytte til de som faktisk vet hva de snakker om.
Barnehagen i Norge så langt:
I Norge vokste barnehagene frem før 1940 dels gjennom enkelte kvinners private virksomhet etter at de hadde skaffet seg Fröbel-utdanning i utlandet, og dels gjennom private organisasjoners virksomhet. Mot slutten av 1800-tallet fantes flere private barnehager, den første ble startet i Trondheim.
Norges første barnehagelov ble vedtatt i 1975. Før det lå barnehagene under barnevernsloven.
På 90-tallet ble det bygd flere barnehager, og med barnehageforliket 2003 kom satser for maksimalpris og planer for full utbygging.
I 2009 fikk alle barn en lovfestet rett til barnehageplass. En storstilt utbygging startet opp.
I dag går 98 prosent av de eldste barna i Norge i barnehage, og det har vært en enorm økning ett- og toåringer.
I Norge og Danmark er barnehagen fremdeles en institusjon utenfor skoleverket, mens både i Island og Sverige er barnehagen sett på som del av utdanningen.
