Ber regjeringen stryke «særlige tilfeller»

 «Hver private barnehage skal være et selvstendig rettssubjekt.»

Den nye setningen i barnehageloven var ment å bidra til åpenhet og transparens om hvordan tilskudd og foreldrebetaling blir brukt. Men medførte samtidig betydelige ekstrakostnader for barnehageeiere, og ikke minst praktiske problemer etter at den ble innført med virkning fra 1. januar 2023.

Såpass store problemer at daværende kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) varslet at det måtte fremmes et nytt lovforslag for å ivareta unntak for barnehager eid av sokn i Den norske kirke.

Dette ble sendt på høring 1. november 2023, sammen med regjeringens omfattende forslag til endringer i måten barnehagesektoren styres og finansieres på. Men behandles - til forskjell fra resten av høringsinnholdet - som et eget lovforslag nå.

Det aktuelle lovforslaget

Prop.78L ble fremmet i statsråd 5. april, og tildelt Stortingets utdannings- og forskningskomité 9. april.

I korte trekk fritar den åpne barnehager fra rettssubjekt-kravet, som ellers omfatter alle ordinære barnehager/kjeder med mer enn 30 barn, og familiebarnehager/kjeder med mer enn 10 barn.

Ett nytt fjerde ledd i barnehagelovens §7a, åpner imidlertid for at Kunnskapsdepartementet kan gi forskrift om unntak fra kravet «i særlige tilfeller».

Det ligger i kortene at barnehager eid av sokn i Den norske kirke skal inn i en slik forskrift.

Men ellers gjør Kunnskapsdepartementet det klart at unntakshjemmelen er ment å være snever.

For snever, frykter noen barnehageeiere som selv 15 måneder etter at kravet ble innført, ikke ser hvordan de kan følge loven uten å sette driften på spill.

Nå kan disse få en håndsrekning fra opposisjonen på Stortinget, dersom regjeringen velger å lytte.

- Vi hadde en alternativ løsning for to år siden, hvor vi mente det hadde vært mer enn nok med regnskapsmessig skille. Vi tar ikke omkamp på det nå. Men vi kommer til å foreslå en endring i regjeringens forslag, sier Kari-Anne Jønnes (H), som sitter i utdannings- og forskningskomiteen.

- Vi ber regjeringen stryke «i særlige tilfeller».

Rom for fornuftige vurderinger

Private Barnehagers Landsforbund har lenge hevdet at innsyn og transparens kunne løses på en mye mer smidig og rimelig måte enn med selvstendige rettssubjekter, noe organisasjonen har påpekt at også Kunnskapsdepartementet mente i 2021.

I et høringsnotat utarbeidet før regjeringsskiftet, het det nemlig:

«Departementet mener krav om regnskapsmessig skille er en egnet og god regulering som ivaretar formålene bak forslag om krav og egne rettssubjekter, samtidig som det er mindre inngripende og kostnadskrevende for de private barnehagene».

Nå som loven er innført, og mange i sektoren har tatt kostnadene med å tilpasse seg, vil ikke Høyre gjøre forsøk på å reversere. Men de vil altså foreslå en mindre snever unntakshjemmel.

- Så kommer ikke vi til å ha en utømmelig liste med hva vi mener er gode formål. Men vi har tidligere vært tydelige på at vi mener at studentsamskipnads­barnehagene er i en særstilling. Så vi kommer nok til å nevne dem, varsler Jønnes.

- Ellers mener vi at å stryke «i særlige tilfeller» gir rom for fornuftige vurderinger, legger hun til.

- En veldig dårlig idé

I vurderingene som Kunnskapsdepartementet har lagt ved Prop.78L, heter det at et generelt unntak for stiftelser, selveiende subjekter, ideelle barnehager eller samskipnadens barnehager vil omfatte så mange at det vil få for store negative konsekvenser for mulighetene til å føre tilsyn.

- En problemstilling vi forutså. Det er derfor vi mener regnskapsmessig skille ville vært en bedre løsning. Når kravet om selvstendig rettssubjekt først er vedtatt skjønner vi også at det ikke går an å gjøre et ubegrenset antall unntak. Men å gjøre adgangen for smal, vil medføre store problemer for eksempel for samskipnadbarnehagene, sier Jønnes.

Og utdyper hvorfor hun nå særlig trekker fram disse:

- Vi trenger mer kunnskap og kompetanse i samfunnet, og Høyre har gått til valg på at det skal bli enklere for studenter med barn. Å bidra til lovendringer som gjør det enda vanskeligere for studentbarnehagene og vanskeligere å få barn mens man studerer, synes vi er en veldig dårlig idé.

- Hva med noen av landets eldste barnehager, som i dag drives som én stiftelse, men som sier at de ikke kan overleve en overgang til syv selvstendige rettssubjekter?

- Det er en utfordring. Vi er opptatt av at det ikke blir så snevre formuleringer i lovteksten at det utelukker bruk av sunn fornuft, svarer Kari-Anne Jønnes.

Hvordan få til skillet?

Departementet skriver i lovproposisjonen at et særlig tilfelle kan være «der det, praktisk eller rettslig sett, er umulig eller svært vanskelig å organisere en barnehage som et selvstendig rettssubjekt».

Men også at: «Økonomiske hensyn eller utfordringer som er felles for mange av de private barnehagene, vil ikke gi grunnlag for at det foreligger et særlig tilfelle. Det vil derfor ikke vil være tilstrekkelig at overgangen til selvstendig rettssubjekt medfører høye engangsutgifter eller at regnskapskravene som følger med det nye rettssubjektet, gjør det dyrere å drive barnehagen».

Eksempler på særlige tilfeller er at kravet medfører at barnehagetilbudet må legges ned på grunn av rettslige begrensninger, eller at organisering i tråd med kravet om å være et selvstendig rettssubjekt «vil gi et dårligere barnehagetilbud uten at dette skyldes økonomiske forhold».

– Høyre sliter med å se hvordan man skal kunne gjøre dette skillet mellom økonomi og kvalitet når det henger så tett sammen. Jeg sliter med å se hvordan Kunnskapsdepartementet skal få til dette skillet, sier Jønnes.

Hun spør seg om en gyldig grunn kan være at en barnehage for eksempel må kutte i bemanningen så den ikke lenger når lovpålagte normer, for å betale for kostnadene med å bli selvstendig rettssubjekt.

– Vi frykter at ved en så snever unntaksbestemmelse vil mer av barnehageøkonomien gå til administrasjon og mindre til barna og arbeidet med kvalitet i barnehagetilbudet.

PS: Proposisjonen er nå til behandling hos utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget. Fristen for å komme med skriftlige innspill til komiteens arbeid med den, er 22. april. Foreløpig dato for første plenumsbehandling i Stortinget, er 30. mai.

Lovforslaget

Forslag til lov om endringer i barnehageloven (unntak fra kravet om selvstendig rettssubjekt og forbudet mot annen virksomhet m.m.)

I

I lov 17. juni 2005 nr. 64 om barnehager gjøres følgende endringer:

§ 7 a tredje ledd skal lyde:

Første ledd gjelder ikke for åpne barnehager og barnehageeiere som alene, sammen med nærstående eller selskap i samme konsern eier

a. ordinære barnehager med til sammen færre enn tretti barn, eller

b. familiebarnehager med til sammen færre enn ti barn.

§ 7 a nytt fjerde ledd skal lyde: Departementet kan gi forskrift om unntak fra kravet i første ledd i særlige tilfeller.

§ 7 b andre ledd skal lyde:

Første ledd gjelder ikke for barnehager som er unntatt fra kravet om å være et selvstendig rettssubjekt etter § 7 a tredje ledd eller forskrift gitt i medhold av § 7 a fjerde ledd.

Ny § 14 a skal lyde:

§ 14 a Private barnehager uten kommunalt tilskudd

Private barnehager som har fått vedtak om godkjenning av barnehagedriften etter § 14, kan drive privat barnehage uten kommunalt tilskudd etter § 19. For disse barnehagene får §§ 7 a, 7 b, 17, kapittel V og § 56 ikke anvendelse.

§ 23 a tredje ledd skal lyde:

Første og andre ledd gjelder ikke for barnehager som er unntatt fra kravet om å være et selvstendig rettssubjekt etter § 7 a tredje ledd eller forskrift gitt i medhold av § 7 a fjerde ledd.

II

Loven gjelder fra den tiden Kongen bestemmer. De ulike bestemmelsene kan settes i kraft til forskjellig tid

MER OM SAMME EMNE:

KD vil bare åpne for snevre unntak i loven