Spør Brenna om ideelle stiftelser
Barnehagelovens nye krav til selvstendige rettssubjekter, er ikke godt nok tilpasset skattefrie ideelle stiftelser, slår Høyre og Venstre fast. «Kravet vil gjelde for alle», lyder kunnskapsministerens respons.
Publisert
Sist oppdatert
I juni gjorde stortingsflertallet en rekke endringer i
barnehageloven, på bakgrunn av forslag fra Kunnskapsdepartementet. Blant de
mest inngripende og omdiskuterte, er kravet om at den enkelte private barnehage,
med unntak av de aller minste, skal være et selvstendig rettssubjekt.
Et krav som ifølge loven trer i kraft fra og med 1. januar, til tross for innvendinger om at barnehagene ikke har fått tilstrekkelig tid på seg til den formelle gjennomføringen av prosessen. Og til tross for advarsler om at løsningen bidrar til å flytte penger bort fra barna og over på administrasjon.
Etterspør justeringer
Den siste tiden har både Kari-Anne Jønnes (H) og Abid Raja (V) pekt på at disse nevnte endringene i barnehagelovens §7a ikke er tilpasset skattefrie ideelle stiftelser, og i alle fall ikke i tilstrekkelig grad.
De to, som begge sitter i Stortingets utdannings- og forskningskomité, stiller spørsmål om hvorvidt det er aktuelt å justere regelverket for stiftelsene eller innlemme disse i unntaksbestemmelsene.
– Når det uttalte formålet med lovendringen var å få klarhet i om penger det offentlige har bevilget til barnehage, blir brukt på barnehage og ikke blir tatt ut i utbytte, skulle det tilsi at stiftelser ble unntatt fra kravet, mener Raja.
Han peker på kostnader og komplikasjoner knyttet til forhold merverdiavgift, posisjonen som skattefrie institusjoner, dokumentavgift, selskapsstruktur og endring av vedtektene.
– Forstår det er krevende
– Kravet om at hver barnehage skal være et eget rettssubjekt vil gjelde for alle private barnehager som ikke er omfattet av den vedtatte unntaksregelen, svarer Tonje Brenna (Ap) til begge de to spørsmålsstillerne.
Kunnskapsministeren argumenterer med at tilskudd og foreldrebetaling utbetales til den enkelte barnehage, og at kravene for bruk av disse midlene også gjelder for den enkelte barnehage.
– Den nye reguleringen skal sikre innsyn i hvordan barnehagene bruker tilskudd og foreldrebetaling og bidra til at disse midlene blir brukt i tråd med regelverket. Reguleringen omfatter derfor alle eierformer.
Brenna skriver imidlertid at hun har forståelse for at overgangen til egne rettssubjekter kan være krevende, særlig når man i omorganiseringen må ta hensyn til flere andre rettsområder.
Gjennomgang i 2023
– Regelverket om merverdiavgiftskompensasjon til private barnehager er utformet med tanke på at eierne har bygget og driften i samme selskap. I lys av utviklingen i barnehagesektoren er dette en problemstilling jeg vil se nærmere på, skriver kunnskapsministeren videre.
Brenna viser til den helhetlige gjennomgangen av regelverket for styring og finansiering av barnehagesektoren som regjeringen har varslet, og skriver at den skal skje i løpet av 2023.
– I dette arbeidet utredes det blant annet hvordan ideelle barnehager kan få bedre rammevilkår.
Overfor Jønnes viser hun dessuten til at Utdannings- og forskningskomiteens flertall, bestående av medlemmene fra Ap, Sp, SV og R, ifølge en merknad til lovforslaget: «(…) mener at ideelle organisasjoner og studentsamskipnader er i en særstilling, og at det i det videre arbeidet bør vurderes hvordan regelverket kan tilpasses disse organisasjonenes særegenhet.»
På Stortingets nettsider kan du lese spørsmål og svar i sin helhet, fra Kari-Anne Jønnes (H) og Abid Raja (V).
