– Det er ingen ting av det vi gjør nå som øker kvaliteten i barnehagene

I 1837 ble Byens Asyl, landets første barneasyl stiftet. Selskapet skiftet i 1858 navn til Trondhjems Asylselskap og Byens Asyl heter i dag Midtbyen barnehage. Byens Asyl ble først og fremst startet som et sosialt hjelpetiltak, men med en målsetting langt ut over det å gi tilsyn. Barneasylene var tenkt som fristed for almuens barn, med et pedagogisk og sosialt tilsnitt. Bakklandet Asyl og Ihlen ble stiftet i 1840, Lademoen Asyl i 1893.

Slik starter historien til noen av landets eldste barnehager. I dag driver Trondhjems asylselskap ti barnehager, organisert som sju barnehageenheter. (Se faktaboks.)

– Neste år planlegger Lademoen barnehage 130-årsjubileum. Det er den eneste barnehagen som har vært i det samme huset hele tiden, siden 1893. På den tiden tenkte de ikke akkurat funksjonelle barnehagebygg.

Trondhjems Asylselskap

Trondhjems Asylselskaps er registrert som stiftelse med styret som øverste myndighet.

Dronning Mauds Minnes barnehage

Nærmeste nabo til høgskolen.

Barnehagen ble startet opp høsten 1982 og ble helhetlig rehabilitert i 2005. Den drives i et godt bygg med en stor, flott utelekeplass.

Berg barnehage

Barnehagen har tre avdelinger, som holder til i separate hus. Hagen (2-6) og Parken(1-2) ligger i Øvre Bergsvingen 19, mens Frydenberg (2-6) ligger i Frydenbergveien 23.

«Barnehagen er renovert både ute og inne, vi har tre strålende barnegrupper, en foreldregruppe som en engasjert og aktivt med i barnehagedriften, og en stabil personalgruppe med stor kompetanse, stå-på vilje og humør!»

Bakklandet barnehage

Barnehagen ligger på Singsaker i et gammelt hus som ble bygget om til barnehage i 1976. Bakklandet barnehage startet opp i 1840, og er landets nest eldste barnehage. Det er lite igjen av interiør og atmosfære som gir en følelse av å være i et gammelt hus. Bortsett fra på mørkeloftet da. Det ligger der urørt og spennende som da huset ble bygget.

Domkirken & Barnas hus barnehage

Siden 1960–tallet har mange barn tilbrakt deler av sin barndom enten på Domkirken barnehage i Klostergata eller Barnas Hus barnehage i Guttorms gate.

Fra august 2019 kom Domkirken på plass i nytt hus i Strindvegen. Begge hus har en småbarnsavdeling og en storbarnsavdeling. Vi har felles styrer, satsingsområder og mål.

Byåsen kirkes barnehage

«Høyt oppe på Byåsen, - med utsikt til alle kanter, ligger en hvit kirke med tårn! Når du nærmer deg bygget, vil du ofte høre latter og sang, og bli møtt av barn i lek og aktivitet! Her holder barnehagen vår til.

Vi har to «hus»,- sokkeletasjen i kirkebygget og paviljongen ved Hallset skole.»

Lademoen barnehage

Landets tredje eldste barnehage ligger i et hus fra 1893.

«Huset er renovert og fremstår i dag som et funksjonelt bygg for å drive en 4 avdelings barnehage med barn fra 1-6 år. Vi har store rom, det er høyt under taket og det er mange muligheter for ulike typer lek.

Høsten 2014 ble uteområdet også oppgradert. Vi har hentet inspirasjon fra livet på Lademoen i gamle dager og kan glede oss over en spennende, nyskapende og estetisk fin lekeplass midt i byen.»

Midtbyen barnehage (bildet)

Midtbyen er landets eldste barnehage etablert i 1837 og ligger i Trondheim sentrum. Midtbyen med avdelingene Byborgen og Elvetårnet ligger i en idyllisk villa helt nede ved Nidelven, og er omkranset med flotte lauvtrær og et spennende uteområde. Løkkan er en avdeling under Midtbyen barnehage. Løkkan ble etablerert i 1993 og er et koselig lite trehus hus på idylliske Sanden. Det er gåavstand mellom husene.

Kilde: Hjemmesiden til Trondhjems Asylselskap

Ikke ønsket

På kontoret midt i Trondheim sentrum deler daglig leder Paal Christian Bjønnes kontor med merkantil konsulent Berit Gravem Olsen. Derfra har de oversikt over og kontroll med sju styrere, ti barnehagebygg og 140 ansatte.

Og følger nøye med på endringene fra regjeringen. Fra 1. januar skal alle barnehagene ifølge det nye regelverket utgjøre hvert sitt selvstendige rettssubjekt.

– Dette er ikke en ønsket endring for oss, vi ønsker ikke å forandre hvordan vi er strukturert og jobber sammen. Fordelen med å være flere barnehager sammen er jo både det faglige, men også på det organisatoriske, at vi har en liten administrasjon som kan hjelpe barnehagene med ting. Som for eksempel robuste IT-systemer. Vi skal digitalisere oss, men en liten barnehage alene har små muligheter til å skaffe seg det som trengs, sier Bjønnes, før han legger til:

- Poenget er å finne ut hvordan vi kan drive videre på samme måte, men innenfor ny lovgivning.

Trondhjems Asylselskap er en ideell stiftelse, og administrasjonen teller bare de to.

– Vi er jo ikke så store at vi har noen form for juridisk kompetanse ansatt, som en del av de større konsernene. Vi har PBL, som er en god partner, men akkurat på det som går på omstrukturering av selskapene har ikke de mulighet til å hjelpe alle. Det betyr at vi må ut og finne kompetanse andre steder.

– Hvor mye kommer det til å koste?

– Aner ikke. Men det blir mye. Samtidig har vi ikke råd til å gjøre feil, sier Bjønnes, og fortsetter:

– Jeg ser ingen forbedringer i det vi skal gjøre nå. Det blir bare mer byråkrati, administrasjon, mer penger som går til jurister, til regnskap, til revisor. Og ingenting til økt kvalitet. Det er ingen ting av det vi gjør nå som øker kvaliteten i barnehagen.

Han påpeker at som stiftelse har Trondhjems asylselskap aldri tatt penger ut av barnehagene.

– Jeg opplever at regelendringen handler om at vi ikke skal ta penger ut av sektoren. Og det har vi aldri gjort. Vi hadde en journalist på besøk som spurte: «Jeg har sett på regnskapene deres og prøvd å finne ut hvor mye dere tar i utbytte. Men jeg finner de ikke. Kan du hjelpe meg å finne de tallene?» Men de eksisterer ikke. For oss er det ganske uforståelig hvorfor vi er inkludert i dette. Hovedutfordringen er at det nye lovverket ikke er tilpasset ideelle stiftelser som oss.

Menneskelige kostnader

Mens Bjønnes ble ansatt for et drøyt år siden, har kollegaen mange års fartstid i selskapet. Olsen kan snakke lenge om historiene som sitter i veggene, og som i 2001 var sentral da asylselskapet i samarbeid med Trøndelag Folkemuseum, Høgskolen Dronning Mauds Minne og Trondheim kommune kunne åpne barnehagehistorisk samling i juni 2001, med prinsesse Martha Louise til stede.

– Det er mange kjente navn som har gått i barnehagene våre. Det er litt artig å se på de gamle papirene; før i tiden skrev foreldrene gjerne litt om hvordan barnet var før det begynte i barnehagen. Som at de kunne være sinte og vrange, men veldig glad i biler...

Hun smiler. Forteller samtidig at hun har vært med på omstruktureringer tidligere. Men aldri en som har bidratt til så mye usikkerhet.

– Nå skal vi lage nye arbeidskontrakter til 140 ansatte. En ting er at det koster i tid og penger, men det medfører også ganske store menneskelige kostnader. Folk blir usikre. De får en ny arbeidsgiver, hva vil det si? Det er trygt å være ansatt i en stor stiftelse, men nå blir alle ansatt i hver enkelt barnehage. Betyr det at de får færre rettigheter? Vi prøver å trygge dem, men likevel er det mange som er usikre.

LES OGSÅ:

– Ryker barnehagene, frykter jeg det blir starten på en utvikling som gjør at folk forlater bygda

Etter planen blir Bjønnes daglig leder i alle selskapene etter omorganiseringen.

– Vi kunne også tenkt oss å samle alle byggene i en enhet. Det er mange gamle bygg som trenger kjærlighet og omsorg. Men det får vi ikke gjort. Byggene må følge barnehagen.

Han forteller om det eldste bygget, som huser Midtbyen barnehage. Da taksteinene skulle byttes, måtte Riksantikvaren inn og godkjenne. Barnehagen har også eget laksevald.

– Det setter oss i snobbekategorien, sier Bjønnes og ler, før han legger til:

– Men det er klart: Det koster å drifte bygg som ikke er A4.

Han er også bekymret for hva som skjer med både bygg, eiendom, eiendeler når disse må overføres fra stiftelsen til heleide aksjeselskap. Som stiftelse er barnehagene i dag unntatt skatteplikt.

– Hva skjer om barnehagene ikke får beholde sin skattefrie posisjon? Da snakker vi om svært store engangsutgifter. Bare tenk på hva for eksempel Midtbyen barnehage ved Nidelven vil være verdt, og dermed utløse i skatt ved overføring.

Åpnet tilsyn

I tillegg til å ha en master i barnehagekunnskap har Bjønnes IT-bakgrunn. Det har hjulpet i prosessen med å få selskapet, og barnehagene, digitalisert.

– Vi så for oss å gjøre Berit overflødig, siden hun lenge har truet med å gå av med pensjon. Men med det som kommer nå, er det vanskelig å fjerne en slik kontorfunksjon i en så stor organisasjon. Så vi vet ikke helt hvordan det blir.

Ifølge det nye regelverket kan ikke barnehagene lene seg på hverandre i like stor grad som tidligere. Det bekymrer lederen.

LES OGSÅ:

Spør Brenna om ideelle stiftelser

– Vi er nødt til å finne en ordning der vi kan styrke hverandre. Hvis ikke kan vi like godt legge ned sammenslutninga, og så får barnehagene leve sitt eget liv som hver sin private barnehage. Men det går jo heller ikke, vi har en stiftelse som vi ikke kan oppløse. Jeg tror egentlig det meste blir litt mer tungvint, men som før, sier Bjønnes, og legger til:

– Jeg skjønner ikke hvordan dette skal gjøre det lettere å få oversikt over hva vi gjør.

I høst åpnet Udir tilsyn med selskapet. Målet var å se på transaksjoner mellom nærstående. 110 sider med dokumentasjon ble oversendt avselingen i Molde.

– De ba om, og fikk, oversikt over lederlønninger og regnskap helt ned på detaljnivå. Vi har dokumentert at det ikke forsvinner noe penger ut i noe sluk noe sted. Den muligheten har de uavhengig av hvordan vi er organisert, sier lederen, og mener regelendringen handler om noe annet enn å sikre transparens i sektoren.

– Jeg kan ikke forstå annet enn at dette handler om å gjøre det vanskeligere å drive privat barnehage.

Den endelige tilsynsrapporten kom 16. desember. «Vi har ikke avdekket brudd på regelverket», var konklusjonen.

Politisk fartstid

Bjønnes har også lang fartstid fra lokalpolitikken. I åtte år satt han i formannskapet og kommunestyret i Klæbu for Venstre. Nå står han på lista i Trondheim - om enn et stykke ned.

– Skal jeg engasjere meg politisk, blir det barnehagepolitisk og i forbindelse med jobben. Men jeg kjenner at det rykker litt nå når det nærmer seg valg, sier han og smiler.

Han er ikke i tvil om at lokalpolitikerne vil bli enda viktigere for de private barnehagene på sikt - om regjeringen gjennomfører flere varslede endringer. I forbindelse med at statsbudsjettet for 2023 ble vedtatt, ble denne formuleringen tatt inn som en såkalt verbal:

«Stortinget ber regjeringen sende ut forslag på høring i løpet av 2023 som gir kommunene nye og sterkere virkemidler til å regulere å dimensjonere det samlede barnehagetilbudet i kommunen til det beste for barna og foreldrene. Regjeringen skal utrede og sende på høring forslag til dette, som å sette vilkår for tilskudd til private barnehager, mulighet for å stille samme krav til private som til offentlige barnehager, og å tidsavgrense tilskudd til private barnehager.»

Samtidig jobbes det med et lovforslag som gir kommunene anledning til å satse enda mer på egne barnehager, uten at det utløser tilsvarende tilskudd til de private. Kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) har ved flere anledninger signalisert at makten i sektoren skal «ut av styrerommene og inn i kommunestyrene».

– Da blir det uten tvil en fordel med barnehagefolk inn i lokalpolitikken, sier Bjønnes, og fortsetter:

– Det regjeringen gjør nå er et politisk valg, og på mange måter et ideologisk valg. Det får vi forholde oss til. Men vi private driver nå halvparten av barnehagene i landet, og jeg skjønner ikke hva kommunene skulle gjort uten oss. De er også stort sett fornøyd med jobben vi gjør.

– Hva blir konsekvensen hvis kommunene får mer makt?

– Det blir veldig uforutsigbart. Hva slags styre det er i kommunen vil ha veldig mye å si for satsingen på private barnehager. Da må man også mene at foreldrene ikke skal ha rett til å velge barnehage, og den tror jeg sitter ganske langt inne. Men man kan jo bare se til skolene, der man har skolekretser. At man setter barna i sin barnehagekrets. Det blir mer forutsigbart for kommunen, som kan bygge opp et tilbud der folk bor. Som lokalpolitiker kan jeg jo se at det kan virke som en god løsning.

LES OGSÅ:

– Dette blir norgeshistoriens største påtvungne oppsplitting

Forskjellsbehandling

Han frykter også at forskjellsbehandlingen av barnehagene - og barna - vil få store konsekvenser for ulike satsinger i barnehagene. Alle Trondhjems Asylselskaps barnehager har deltatt i felles prosjekter og satsningsområder, forteller han - i tillegg til at enkeltbarnehager har tatt del i andre prosjekter og satsinger. Berg barnehage, for eksempel, har deltatt i prosjekt i regi av Matematikksenteret ved NTNU om matematikk, kunst og digitale verktøy. Mens Bakklandet barnehage har vært delaktig i tilvenningsprosjektet Liten og ny i barnehagen.

– Hvordan skal vi bli i stand til å gjennomføre ulike prosjekter, som for eksempel inkluderer barn i levekårsutsatte områder, om tilskuddet skal holdes på et minimum?

– Men dere som private barnehager har vel ikke barn i levekårsutsatte områder?

Bjønnes rister på hodet, før han forklarer at flere av barnehagene deres ligger i områder med store variasjoner.

– I en av dem har de byens rikeste og byens fattigste i samme barnehage, og vi merker forskjellene veldig godt, med noen foreldre som har muligheter andre ikke har. Som kostpenger. Noen ønsker og har mulighet til å betale en høy pris, men som barnehage må vi være bevisst på at vi legger oss på et nivå som alle kan tåle, sier han, og fortsetter:

– Og så har vi en barnehage som ligger i et levekårsutsatt område, der det er en egen satsing i bydelen. Men så har vi også den barnehagen med den høyeste matprisen i Trondheim. Det er stort spenn.

Han legger ikke skjul på at han mener norske kommuners iver etter å spare ikke nødvendigvis legger forholdene til rette for å utvikle kvalitet.

– Det er veldig mange som driver private barnehager som er innovative, og har lyst til å få til et godt tilbud til barna og familiene, men vi må hele tiden tilpasse oss det kommunen gjør. Sløser kommunen med pengene, er det bra for oss.

Samtidig:

– Vi er veldig prisgitt hva Trondheim kommune gjør. Vi har et godt samarbeid; vi driver en kommunal tjeneste for barna i Trondheim, og er avhengig av kommunen. Samtidig hadde vi vært tjent med å være fristilt. Det ville ført til mer nytenkning i sektoren.

LES OGSÅ:

Lovforslag innebærer nye kontrakter for 6.000 ansatte: – Vi kjenner på usikkerhet

– Skader barnehagetilbudet

Tall fra SSB publisert ved utgangen av november viser at fire av ti private barnehager gikk med underskudd i 2021.

– Vi har noen strålende og kjempeengasjerte barnehagefolk i byen, som gjør masse bra for sektoren, men som må bruke mye tid på å overleve og bekymre seg for egen drift. Det skader det totale tilbudet, og hindrer blant annet kompetanseheving. Det er synd.

– Hva med de som tjener penger på private barnehager - burde de få lov til det?

– Nå har nå engang lovgiverne sagt at det er lov. Jeg skal ikke kaste stein på noen som gjør det. Så lenge de driver gode barnehager og har gode forhold for medarbeiderne, så tenker jeg at hvis de klarer å drive forretning i tillegg så er det de rammene vi har i samfunnet. Regjeringen kunne ha vedtatt at det ikke er lov å tjene penger på barnehage. I stedet vedtar de noen rammer og reguleringer som rammer blant annet oss.

Lillejulaften er det ni dager til samtlige barnehager i Trondhjems Asylselskap skal være egne selskaper.

Utregninger Læringsverkstedet gjorde for sine barnehager tidligere i år, anslår at selve oppsplittingen vil ha en engangskostnad for hver av barnehagene på mellom 50 000 og 100 000 kroner, mens de regner med en årlig merkostnad på 150 000 kroner per barnehage ved å drifte på denne måten.

– Kommer dere til å rekke det innen fristen?

– Nei, det er faktisk ikke mulig. Vi rekker det kanskje innen påske.