Det store paradokset er at sektoren faktisk ønsker mer åpenhet enn hva regjeringen foreslår, mener Læringsverkstedet-eier Hans Jacob Sundby. Nå blir han trolig styregrossist, mot sin vilje.
– Dette blir norgeshistoriens største påtvungne oppsplitting
250 nye selskaper, 700 nye bankkontoer og 6.000 ansatte som må få nye arbeidsgivere. For Læringsverkstedet blir det konsekvensen av en regelendring som eieren mener slett ikke tjener intensjonen om mer transparens og kontroll – men tvert om åpner for profittmaksimering.
Publisert
Sist oppdatert
– Vi er enig med regjeringen i at selskap som driver barnehage, kun bør drive barnehage. Derfor har vi samlet alle barnehagene i ett selskap. Da unngår vi å kjøpe og selge tjenester av oss selv, og det er mest kostnadseffektivt, samtidig som det gir samfunnet trygghet.
Det sier eier Hans Jacob Sundby, om hva som er årsaken til at han sammen med kona Randi har valgt å drive landets største barnehagekjede som ett stort selskap, heller enn i mindre enheter fram til nå.
Han understreker at han i det store og hele støtter innholdet i regjeringens nye lovforslag om regulering av private barnehager, lagt fram for Stortinget rett før påske. Men med ett viktig unntak:
Kravet til at hver barnehage skal organiseres som et selvstendig rettssubjekt.
Motvillig styregrossist
– For oss vil det medføre norgeshistoriens største påtvungne oppsplitting. Vi må etablere 250 selskaper, 700 bankkontoer, og 6.000 ansatte skal få nye arbeidsgivere. Det er et enormt arbeid, som krever både revisor og eksterne rådgivere. Beregnet engangskostnad ligger på 50.000-100.000 kroner per barnehage, og vi regner med en årlig merkostnad på 150.000 kroner per barnehage ved å drifte på denne måten, sier Sundby.
Selv blir han trolig, mot sin vilje, den personen med flest styreverv i Norge.
– I hovedstyret vårt har vi alltid hatt tre ansattrepresentanter, og eksterne styremedlemmer. Det vil vi fortsette med. Men styrene i hvert enkelt selskap blir en mest mulig kostnadseffektiv administrativ forordning; meg som alenestyre, sier Sundby.
Han sier også at han synes det er trist at regjeringen legger opp til et regelverk som svekker de ansattes rettigheter, ved eventuell nedbemanning eller nedleggelse av barnehagen de arbeider i.
Les mer her: Lovforslag innebærer nye kontrakter for 6.000 ansatte: – Vi kjenner på usikkerhet
– Og så er jeg klar over at vi frivillig kan tilby arbeid i andre av våre selskaper. Læringsverkstedet vil alltid være en seriøs aktør. Men regelverket legger opp til en svekkelse, og det synes jeg blir feil av en Ap-regjering.
Åpning for useriøse?
Organisasjonsformen det legges opp til skaper etter hans mening ikke noe større transparens eller uavhengighet, men tvert om åpner for flere steder å hente ut penger for eventuelle useriøse aktører.
– Det man nå gjør er å designe et system for å ta ut store midler fra barnehagene, sier Sundby.
– Det gir en anledning til å ta ut titalls millioner kroner i styrehonorar, påpeker han.
Og:
– I dette nye systemet kommer det for Læringsverkstedets del til å gå 30.000 internfakturaer mellom selskapene. Vi tvinges til å kjøpe og selge av oss selv. Det er en uting, som kan være med på å skape usikkerhet.
Slik han ser det, innebærer lovforslaget slik det nå foreligger, at penger flyttes vekk fra barna og over på administrasjon. Samt at stordriftsfordeler som sikrer at pengene i størst mulig grad kommer barna til gode, faller bort.
– I hvilken grad vil du si at tilbudet til barna rammes?
– Opp til 150.000 kroner per år må hver barnehage bruke på byråkrati. Myndighetene er nødt til å dekke kostnadene. Men jeg skulle mye heller gitt 150.000 kroner til hver barnehagestyrer – til arbeid med kvalitet, til vikarer eller videreutdanning, enn til regnskapsførere og revisorer.
– Bedre alternativ
Hos Læringsverkstedet mener man at offentliggjøring av en utvidet Basil-rapport for hver barnehage, er et mye bedre alternativ enn egne AS, til en betydelig lavere administrativ kostnad. Og at transparens kan ivaretas gjennom endringer i barnehageloven, og krav til hva barnehagene skal rapportere på.
(Basil = Barnehage-statistikk-innrapporteringsløsning, administrert av Utdanningsdirektoratet)
Sundby viser til at flere faginstanser i løpet av en høringsprosess som har pågått siden 2019, har argumentert for at innføring av regnskapsmessig skille framfor oppsplitting i enkeltstående rettssubjekt, totalt sett er den beste og mest samfunnsøkonomiske løsningen for å sikre kontroll og innsyn med private barnehager.
Han trekker fram BDO, KPMG, UiA Handelshøyskolen, og ikke minst Kunnskapsdepartementet selv – som skrev følgende i et høringsnotat datert 2. juli 2021:
«Krav om regnskapsmessig skille gir den beste fleksibiliteten med hensyn til hvilke krav som skal stilles. Etter en helhetsvurdering, mener departementet dette alternativet derfor er best egnet til å regulere den private barnehagesektoren».
Påpeker paradoks
På spørsmål fra Barnehage.no, på om forslaget om regnskapsmessig skille mellom barnehager, som var ute på høring under forrige regjering, ble vurdert som et alternativ, svarte kunnskapsminister Tonje Brenna nylig:
– Vi vurderte dette forslaget veldig nøye. Jeg mener at selvstendig rettssubjekt gir enda bedre innsyn i den enkelte barnehages økonomi. Det gir også en enda tydeligere mulighet for å føre økonomisk tilsyn, som igjen fører til at vi som bevilgende myndighet får en bedre oversikt over pengestrømmene.
– Kunnskapsministeren sier hun har vært opptatt av regler som sikrer at penger som bevilges til barnehage, går til barnehage. Er det ikke et godt poeng at det skal være mulig å kikke hver enkelt barnehage i kortene?
– Jeg er helt enig. Hver barnehage må ses i kortene. Det sier disse fire faginstansene at gjøres best med regnskapsmessig skille. Regnskapene i Brønnøysund kan leveres i sekkeposter. Med regnskapsmessig skille kan politikerne hele tiden spesifisere alt de vil vi skal rapportere på.
Slik Sundby ser det, er det store paradokset at sektoren faktisk ønsker mer åpenhet enn hva regjeringen foreslår.
– Vi ønsker transparens. Fordi vi forstår at vi er avhengig av tillit fra mannen i gata. Vi forvalter milliarder på vegne av samfunnet, sier han.
– For knappe frister
De siste årene, har cirka en tredjedel av Læringsverkstedets barnehager gått med underskudd. Med årets reduserte tilskudd, har andelen økt til cirka 50 prosent. Alt ifølge eier Sundby, som legger til at dette er gjengs for den private delen av barnehagesektoren.
Et tilskuddsnivå som kan variere svært mye fra en kommune til den neste, er en del av bildet.
– Hittil har vi som eiere valgt å bruke overskuddslikviditet for å gi lån til barnehager med underskudd. De nye reglene sier det kun skal tas lån i bank. Men åpner for kortsiktige lån til barnehager som går med underskudd. Men vi har hatt barnehager som har gått med underskudd i fem år. Skal vi som eier ikke få lov å bistå? Blir vi tvunget til å avvikle selv om vi ikke ønsker det?
Sundby spør, og svarer selv at løsningen ligger i å heve generelt lave og alt for varierende tilskudd, så man får en felles grunnplanke.
Samtidig påpeker han at tidsfristene knyttet til det nye lovforslaget er for knappe. Noe som nylig også har blitt påpekt fra annet hold:
Revisorforeningen: - Ikke realistisk
– Halvparten av barnehagene går med underskudd. Denne nye proposisjonen kan ikke pålegge ytterligere kostnadselement til barnehagene før nye tilskudd foreligger. Nytt system er varslet fra og med januar 2024.
– Har du tro på at det blir slik?
– Jeg har tro på nytt tilskuddssystem fra 2024. Hvis ikke tror jeg private barnehager vil gå overende.
