Lovforslag innebærer nye kontrakter for 6.000 ansatte: – Vi kjenner på usikkerhet

Prop. 82 L, som kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) la fram fredag 8. april med forslag til endret regulering for private barnehager, vekker reaksjoner. Hos landets største barnehagekjede forbereder man seg nå på å gå fra ett stort selskap til nærmere 250, for å møte krav om selvstendig rettssubjekt.

Redd for å miste

Trude Sjøhagen Nordgaard er styrer for Sætra idrettsbarnehage i Trondheim, og en av tre ansattrepresentanter i styret til Læringsverkstedet AS.

– Vi er alle tre opptatt av arbeidsvilkårene til de ansatte, og med det nye lovforslaget kjenner vi på en usikkerhet knyttet til stillingsvern og rettigheter, sier hun.

Det handler om fortrinnsrett til stilling innenfor selskapet dersom barnehagen må nedbemanne eller i verste fall avvikles.

– Det kan skje, for vi vet at barnetallet har gått ned over flere år, og at ikke alle barnehager får fylt opp sine plasser. Slik det er nå, så har det vært en trygghet for oss som jobber i Læringsverkstedet at vi har mulighet for tilsetting i nabobarnehagen ved nedbemanning eller nedleggelse.

– Dette er en trygghet og rettighet som vi har, og som vi er redd for å miste ved at 250 barnehager skal bli eget rettssubjekt, sier Nordgaard.

Juridisk vurdert

En juridisk gjennomgang av arbeidsrettslige konsekvenser for ansatte ved fisjon (selskapsoppdeling), som Advokatfirmaet FossBrynhildsen nylig har gjort for Læringsverkstedet, understøtter det hun sier.

Der heter det blant annet:

«Ved oppsigelse etter arbeidsmiljølovens paragraf 15-7, grunnet virksomhetens forhold vil en oppsigelse ikke være saklig begrunnet hvis arbeidsgiver har annet passende arbeid i virksomheten å tilby arbeidstaker. Men denne retten vil være begrenset til det enkelte selskap.»

Og:

«Ved en eventuell gjennomføring av fisjon, der den enkelte barnehage blir et eget AS, vil den faktiske situasjonen medføre at arbeidstakerne kan bli svakere stillet i en del situasjoner».

– Et paradoks

– Det er et paradoks egentlig da, at det er Arbeiderpartiet som legger fram den lovproposisjonen som gir svekkede rettigheter til ansatte. All den tid Ap har vært garantist for arbeidsfolkets vilkår. Det syns jeg er ganske spesielt, sier Nordgaard.

Les også:

– Dette blir norgeshistoriens største påtvungne oppsplitting

– Har du forståelse for noe av argumentasjonen bak lovforslagene, som at det offentlige skal få bedre kontroll med hver enkelt barnehage?

– Jeg har sett argumentasjonen, og det er mange ting ved den nye lovproposisjonen man kan være enig i. Alle vi som jobber ute i barnehagene, og er ansattrepresentanter i styret, er opptatt av at hver krone som blir gitt i tilskudd skal komme barna til gode. Det er ikke uvilje mot å modernisere finansieringssystemet, men med hvilke virkemidler man vil bruke for å oppnå den transparens som samfunnet ønsker. Dette slår uheldig ut for oss ansatte, sier Nordgaard.

Endret lederrolle

Også for styrerrollen, vil overgangen til et aksjeselskap per barnehage medføre endringer. Ting som ledere i enkeltstående barnehager nok er vant til, men som ledere i kommunale barnehager i mindre grad må forholde seg.

Les også:

Slik vil Brenna endre reglene for private barnehager

Nordgård ser det som en uheldig konsekvens for egne arbeidsvilkår.

- Vi styrere vil måtte bruke mer tid på administrasjon som per nå ivaretas sentralt. På forberedelse av styrepapirer, dokumentasjon, regnskapsrapporter, internfakturering, administrering av styret og referatskriving, for å nevne noe. Dette vil ta tid, tid som jeg i stedet kunne brukt på mine ansatte, på utviklingsarbeid og på det pedagogiske innholdet som jeg synes er meningsfylt og viktig å prioritere i hverdagen sammen med mine ansatte.

Samfunnsansvaret

– Tror du det vil gjøre jobben mindre attraktiv, eller at noen vurderer å finne seg annet å gjøre?

– Det er vanskelig for meg å svare for andre. Jeg kan bare snakke ut fra meg selv, og jeg vil anse det som negativt å bruke tiden på administrasjon framfor på personal og utvikling. Det er det som ligger mitt hjerte nært, og det jeg kjenner på med å være leder i en pedagogisk institusjon, sier Nordgaard.

Det viktige samfunnsansvaret er det hun ønsker å bruke tiden sin på, og det er noe som hun også i dag kan kjenne på at hun bruker for lite tid til, forklarer hun.

– Sektoren fortjener ledere som er tett på praksisfeltet, tett på sine ansatte og som har tid til å jobbe sammen med målene vi har for innhold og pedagogikk. Det ser det ut til å bli mindre av, og det synes jeg er trist.

– Kjenner på uro

– Mener du at lovforslaget vil gå ut over barna?

– Det er vanskelig for meg å si. Jeg er ikke økonom, og har ikke grunnlag for å mene det bestemt, men jeg kjenner på en uro ved om dette er til barns beste. Og om de virkemidler man bruker, vil generere mindre penger til barna enn i dag. Vi har knappe driftsressurser, og jeg er redd de kan bli enda knappere. Det er ugreit å kjenne på, sier Nordgaard.

– Man blir sliten av år etter år og kjempe for en trygg og forutsigbar økonomi og finansiering, når man kunne brukt tiden og kreftene til faglig utvikling, og til å løfte kvaliteten i norske barnehager. Jeg håper vi snar ser enden på et usikkert landskap, at det landes kloke beslutninger, at pengene storsamfunnet bruker ivaretar ungene, og at virkemidlene hensyntar det heller enn ideologien til politikerne, sier Nordgaard.