– Ryker barnehagene, frykter jeg det blir starten på en utvikling som gjør at folk forlater bygda

Da kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) i mai la fram forslaget om å gi kommunene anledning til å holde dyre kommunale enkeltbarnehager utenfor ved beregning av driftstilskuddet for de private barnehagene, var et av argumentene et godt barnehagetilbud i grisgrendte strøk:

– Vi kan ikke ha det sånn at en kommune som ønsker å satse mer på barnehager i levekårsutsatte områder, må gi mer penger til private barnehager i en helt annen del av byen. Det er heller ikke greit at distriktskommuner som ønsker å bruke mer penger for å sikre barnehagetilbud der det ikke bor så mange, må øke tilskuddene til alle private barnehager, inkludert sentrumsnære barnehager som ikke har de samme smådriftsulempene, sa Brenna i en pressemelding i mai.

Nå er forslaget på høring med frist 13. oktober. (Se faktaboks.)

De private opprettholder tilbudet

Samtidig finnes det eksempler på kommuner der det er de private barnehagene som sikrer tilbudet i bygdene. Som i Steinkjer, der kommunen drifter bare tre barnehager utenfor sentrum, mens det er ti til dels små private barnehager i grendene i kommunen - som gjerne omtales som bygdenes by, og har lange tradisjoner som Sp-bastion.

Der har både foreldre og barnehageeiere over flere år pekt på det de mener er kommunal seigpining av økonomien i de private barnehagene.

– Historien går helt tilbake til da nåværende forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) var ordfører. Da de private barnehagene ble rammefinansiert, begynte politikerne å sentralisere det kommunale barnehagetilbudet. Gram var tydelig på at dette var et grep for å få ned kostnadene, men at det også fikk den heldige konsekvensen at de private barnehagene ble billigere, sier Dag Olav Stølan, som eier og driver Granstubben barnehage og Kringla friluftsbarnehage - som ligger i hver si bygd.

I fjor gikk engasjerte foreldre ut i gatene for å demonstrere for de private barnehagene. I 2021 var det bare 21 kommuner i Norge som hadde lavere tilskuddssatser enn Steinkjer.

Samtidig varslet flere private barnehager at de enten nærmet seg kroken på døra, eller allerede hadde bestemt seg for å stenge for godt. Haugtussa barnehage på Sparbu stengte dørene 1. august 2021, mens private Follafoss barnehage ble overtatt av kommunen ved årsskiftet - og slått sammen med Malmen barnehage, med felles ledelse. I sommer kjøpte Læringsverkstedet Guldbergaunet førskole, og ble dermed den første barnehagen eid av et konsern i kommunen.

– Jeg tror flere av de private står for tur. Det skal selvsagt mye til før du gir bort livsverket ditt i andre hender - samme hvor lei og utslitt man blir. Samtidig er det veldig tøft å drive privat barnehage, sier Stølan.

– Ikke selvstendig mål å spare penger

Bjørn Arild Gram svarte barnehage.no på spørsmål om barnehagepolitikken i november 2020, i en sak om nedleggelsen av Haugtussa barnehage:

– Det har aldri vært noe selvstendig mål å spare penger, men å utvide tilbudet slik at alle får en barnehageplass. Det er rett at vi har investert penger i de kommunale barnehagene. I den prosessen gikk vi fra åtte til seks barnehager. Det var flere grunner til det: Vi trengte blant annet flere barnehageplasser.

På spørsmål om politikerne var klar over konsekvensene for de private barnehagene, svarte den tidligere ordføreren:

– Ja, og det har vi hele tiden vært tydelige på. Ved å bygge større barnehager kan man fordele noen kostnader på flere barn, og vi visste at det ville påvirke økonomien. Men vi gjorde dette samtidig som tilskuddet til de private barnehagene ble trappet opp til hundre prosent av det som ble brukt per barn i de kommunale barnehagene, sa han blant annet.

– Oppfordrer til dugnad

Regjeringens mål er at nye regler kan tre i kraft fra 1. januar 2023. Ved inngangen av denne uka var det kommet i alt 218 svar på forslaget til forskriftsendring, 110 av dem fra private enkeltbarnehager som jevnt over mener forslaget strider mot prinsippet om likebehandling, og at det vil føre til mindre forutsigbarhet for tilskuddene til de private barnehagene.

PBL (Private barnehagers landsforbund) skriver blant annet dette i sitt høringssvar:

Forslaget gir ikke private barnehager samme mulighet til å drive barnehager med et likeverdig tilbud som de dyre kommunale barnehagene. Eksempelvis vil ikke private barnehager som ligger i lavt befolkede områder eller i levekårsutsatte områder, ha krav på finansiering for å gi barna et likeverdig tilbud på lik linje med de kommunale barnehagene.

Daglig leder i det som nå er Læringsverkstedet Guldbergaunet barnehage er Tor Erik Fjerdingen. Han er også leder i PBL Steinkjer.

– Det er urovekkende hvis kommunen skal gis anledning til å kunne holde unna penger. Samtidig: Slik situasjonen er i Steinkjer i dag, er det tilsynelatende verken vilje eller evne til å satse ekstra på de kommunale barnehagene. Økonomien er stram også der, så jeg vet ikke helt hvor de skulle hentet pengene, sier Fjerdingen, og legger til:

– Det snakkes veldig varmt om tidlig innsats, men det virker ikke som det er noen interesse for å satse.

Han forteller at Senterpartiet gikk til valg på å bevare skolestrukturen i kommunen, og satte ned foten da tre grendeskoler nylig var oppe til vurdering for nedleggelse. I motsetning til eldreomsorgen, der tilbudet går mot å bli sentralisert.

– Sp er opptatt av at det skal være liv i grendene, og de vil gjerne ha et barnehagetilbud. Men de vil ikke at barnehagene skal være kommunale.

Fjerdingen trekker fram Kvam barnehage, helt i yttergrensen av kommunen, som på et tidspunkt forsøkte å bli kommunalt eid.

– Den ville de ikke ta over, for det ville kostet en halv million kroner mer i året. Arbeiderpartiets politikk tilsier at de vil ha flere kommunale barnehager, men slik er det ikke i Steinkjer, sier han om partiet med nest størst oppslutning i kommunen.

– De ser jo helt klart nytten med at private barnehager sørger for å opprettholde tilbudet i grendene, at det er billigere. De oppfordrer også til mer dugnad, at de som bor i bygdene tar i et tak for å opprettholde tilbudet.

Mens Læringsverkstedet Guldbergaunet barnehage ligger i kommunesenteret, der de fleste kommunale barnehagene ligger, er nedgangen i barnetall mer merkbar i grendene.

– Det ble gjort en opptelling for noen år siden, der det viste seg at kommunen har stor overkapasitet på barnehageplasser. Samtidig er det viktig å opprettholde tilbudene i grendene. Blir barnehagen og skole borte, legges butikken snart ned, og eldreomsorgen forsvinner. Til slutt er det ingen grunn til å bosette seg der, det er en vond spiral.

Krisepakke for omstilling

På tampen av 2020 la Steinkjer-politikerne fram en såkalt krisepakke for de private barnehagene: Et omstillingsfond på to millioner kroner, og en kompensasjonsordning til kostnader for lærlinger.

– Nærmest en provokasjon, uttalte Dag Olav Stølan da. Det mener han fremdeles.

Fordi:

– Omstillingsfondet handlet om å få de private barnehagene til å slå seg sammen. Men i en kommune som er avhengig av bygdene; av landbruket og skattekronene derfra, sier det seg selv at det blir håpløst å slå sammen barnehager som ligger langt unna hverandre i hver sin grend, sier Stølan i dag.

Det er heller ikke en ønsket utvikling fra regjeringens side: I januar ba kunnskapsminister Tonje Brenna Udir om å foreslå ny ordlyd i forskriften til barnehageloven for å sikre alle barnehager en stedlig leder, og fulgte med det opp Hurdalsplattformen, der regjeringen lover å «stille krav til vikarbruk, krav til stedlig leder og gjennomgå oppgaver som tar ansatte bort fra barna».

Kort sagt: Får Brenna det som hun vil, blir det etter hvert ikke lov å drive flere enheter under samme ledelse. Kravet om at hver barnehage skal være et selvstendig rettssubjekt vil også gjøre slike eventuelle sammenslåinger vanskelig.

Omstillingsfondet ble ingen suksess. I forbindelse med behandlingen av i alt fem søknader tidlig i sommer, skrev Steinkjer24 (krever abonnement):

«I saksfremlegget bemerker imidlertid administrasjonen at de har en klar oppfatning om at omstillingsfondet kommunestyret etablerte handler om sammenslåingsprosesser. Det har imidlertid vært lite søknader som omhandler dette.»

Fondet ble omdefinert til å handle om bærekraftig utvikling. Dermed fikk to barnehager støtte til å montere ledbelysning, ifølge avisen. To fikk avslag.

Fremdeles Sp-ledelse

– Omstillingsfondet har ikke ført til de prosessene og tiltakene vi åpnet for at kunne få litt støtte. Dette er private bedrifter/barnehager som selvsagt skal gjøre selvstendige vurderinger, det har jeg og vi all respekt for. Tilbudet om noe omstillingsstøtte er og har vært der i tilfelle noen ønsket å starte slike prosesser. Det har blitt utbetalt noe over omstillingsfondet også, men i mindre grad enn vi opprinnelig kanskje så for oss, sier ordfører Anne Berit Lein (Sp) til Barnehage.no.

I 2022 er tilskuddene i Steinkjer over gjennomsnittet i sin kommunegruppe, men fremdeles lavere enn landsgjennomsnittet. For små barn i enkeltstående barnehager er tilskuddet nesten 8 000 kroner lavere per barn. For store barn i tilsvarende barnehager er tilskuddet 4 600 kroner lavere enn landsgjennomsnittet.

– Det betyr svært mye for Steinkjer kommune å ha et godt barnehagetilbud i hele kommunen, både i grendene og i sentrum. Kommunestyret har vært tydelig på at vi ønsker å ha et tilbud som dekker behovet i hver kommunedel, sier Lein - og understreker at det ikke er en villet politikk å sentralisere barnehagetilbudet i kommunen.

– En svært stor del av barnehagetilbudet i Steinkjer er private barnehager, og som vi har et godt samarbeid med. Kommunen har vært gjennom en satsing og investering på de kommunale barnehagene, disse er blitt gjennomgående fire-avdelings barnehager, ikke minst gjennom samarbeid og sammenslåing med private barnehager. Disse barnehagene har i gjennomsnitt blitt mer rasjonell per krone enn de mindre enhetene med dårlig bygningsmasse som vi hadde før. Dette har gjort rammebetingelsene strammere for de mindre private barnehagene, sier ordføreren.

Hun forteller at det var bakgrunnen for at kommunestyret tilbød et dialogforum mellom de private barnehagene og kommunen, og en pakke bestående av et tilskudd til lærlinger og et omstillingsfond.

– Omstillingsfondet var et tilbud dersom private barnehager ønsket å vurdere prosesser og tiltak som kunne gi langsiktige driftsgevinster. Målet og intensjonen var tvert imot å langsiktig trygge barnehagetilbudene i kommunedelene, forklarer Lein.

Hun forteller at hun har bedt om en oversikt over om en av de kommunale barnehagene har over 20 prosent høyere kostnader enn snittet i forbindelse med forskriftsendringen som nå er på høring.

– Muligheten for om kommunen kan holde enkelte driftsutgifter utenfor tilskuddsberegningen har naturlig nok ikke blitt vurdert. Vi må først se hva en eventuell lovendring vil innebære. Men, grunnholdningen i Steinkjer, politisk og administrativt, har vært at premissene skal være like for private og kommunale barnehager.

– Hvilke fordeler vil en regelendring kunne ha for dere?

– Vi har vært opptatt av å føre kostnader riktig slik at kommunale og private barnehager skal ha like premisser. Vi må selvfølgelig forholde oss til en eventuell lov-/regelendring, men dette får vi i så fall vurdere da.

Opprettet spleis

Den tredje barnehagen som fikk kommunale midler gjennom omstillingsfondet, var Kvam barnehage. I mai opprettet barnehagen en spleis som et siste forsøk på å berge barnehagen:

Barnehagen står nå i en krevende økonomisk situasjon. Steinkjer kommune har over flere år bygget store barnehager, noe som er mer kostnadseffektivt. Dette har betydning for den økonomiske støtten vi som privat barnehage får. Det er nå økonomisk krevende av flere årsaker enn at de kommunale barnehagen er mer effektive. En annen årsak er svært varierende barneantall i bygda, noe som påvirker tilskuddsnivået og antall ansatte i barnehagen, sto det blant annet på speis-siden.

– Det er krevende å bo på bygda. Det er krevende å drive smått, uttalte tidligere styreleder Heidi Kinderås i Kvam barnehage da spleisen ble opprettet.

– Hva er det som gjør det så mye dyrere å drive deres barnehage sammenlignet med de kommunale?

– En ting er vekslinga med antall ansatte, i tråd med at barnetallet endres. Det blir vanskelig å holde på ansatte som hele tiden må gå opp og ned i stilling. Kommunen løser nok bemanningsproblematikken bedre enn vi har mulighet til. Kommunen har også bedre innkjøpsavtaler på alt av utstyr og forbruksmateriell. Vi handler lokalt, men det er også et bevisst valg: Vi ønsker å ta vare på bygda vår.

Kinderås sitter ikke lenger i styret i den foreldreeide barnehagen - nå er hennes barnehagebarn blitt skoleunge.

– Men jeg har beholdt engasjementet. Skolestrukturdebatten har skapt ganske mye støy i grendene det siste året. Det blir veldig politisk; vi lever med en konstant frykt for nedleggelse av skolene. Og ryker barnehagene, frykter jeg det blir starten på en utvikling som gjør at folk forlater bygda.

Men innbyggerne i Kvam, som ligger helt på grensa til Snåsa, slo ring om barnehagen. De som bor lengst unna, må kjøre ei mil for å komme til barnehagen. Neste alternativ er barnehagen i nabobygda Følling - ytterligere 7-8 kilometer. Kommunesenteret Steinkjer ligger tre mil unna.

– Både bedrifter og privatpersoner bidro, og vi fikk til slutt inn rundt 540 000 kroner. Sammen med det ekstra tilskuddet fra kommunen vil det berge drifta de neste tre årene, mener den tidligere styrelederen.

– Spesiell sak

Samtidig var det ikke gitt at barnehagen skulle få midler fra kommunens «krisepakke».

I kommunedirektørens innstilling sto det:

Kvam barnehage jobber med en omstillingsprosess for å skape en mer bærekraftig økonomisk drift etter at de trakk søknaden om kommunal overtakelse. Det er satt i gang flere tiltak for å redusere kostnadene. Dette går på administrative tiltak, men også forhandlinger med bank og huseier om avtaler. Dette er listet opp i søknaden. Barnehagen har nå søkt om 300.000 kroner for å kunne dekke underskuddet i omstillingsåret 2022 og merkostnadene barnehagen har med omstilling av driften. Kommunedirektøren mener i dette tilfellet at det er formålstjenlig å fravike hovedregelen om ikke å gi støtte til løpende drift, og støtte barnehagen i denne omstillingsfasen. Søknaden foreslås derfor innvilget med 300.000 kroner.

– Det var en litt spesiell sak. Da vi begynte arbeidet med å søke kommunal overtagelse, var tilbakemeldingene fra kommunen at det ikke var sannsynlig. Derfor trakk vi søknaden før den ble behandlet. Men det ble en vanskelig sak for politikerne, som ganske nylig hadde tatt over Follafoss barnehage. I bygdenes by ble det vanskelig å ikke gripe inn når en barnehage sto på randen av konkurs, sier Kinderås.

Hun er likevel klar på at barnehagen nok vil komme i spill igjen - om barnetallet går ned.

– Vi er avhengig av unger. Den generelle trenden er at barnetallene går ned, så dette blir nok en politisk sak igjen.

– Har dere vurdert å ta kommunens oppfordring om å slå dere sammen med Følling?

– Vi hadde en dialog om det, men den strandet ganske fort. En slik prosess er noe som må modnes over tid, og vi var ikke klare for det. Vi ligger også langt fra hverandre, og dette handler om å beholde grendesentrumene våre.

– Verre å bli uglesett

For en drøy måned siden entret Dag Olav Stølan scenen under PBL lederkonferanse i Bodø. Granstubben barnehage ble kåret til Årets barnehage. Barnehagen ligger i bygda Henning, og eies av de fire ansatte.

I juryens begrunnelse ble Stølans engasjement trukket fram:

(...) Årets barnehage har en daglig leder som engasjerer seg mer enn de fleste.

Engasjementet gjenspeiler seg i en barnehage vi er stolte over å ha som medlem i PBL. Og engasjementet strekker seg også langt utenfor gjerdene til egen virksomhet. En rekke ganger – over mange år – har vedkommende bidratt til å sette situasjonen til – og rammevilkårene for – private barnehager på dagsorden. Både lokalt i egen kommune. Men også nasjonalt.

I lokalavisa Steinkjer24 (krever abonnement) snakket han nylig om hvordan mange års kamp for at barnehagene han eier skal overleve, til slutt førte til at han gikk på en smell. I dag jobber han 50-60 prosent.

– Den er skummel, den skepsisen mot de private barnehagene. Det blir så voldsomt. Vi er nødt til å få snudd de tankene, hvis ikke blir det veldig vanskelig å drive private barnehager i Norge. Pengene er nå en ting, men det er nesten verre å bli uglesett.

Da regjeringen la fram forslaget som nå er på høring, påpekte kunnskapsministeren at det i dag er flere kommuner som ønsker å bevilge ekstra penger til enkeltbarnehager, for eksempel til bedre bemanning og økt kompetanse i barnehager i levekårsutsatte områder. Men at dagens regelverk gjør det ekstra dyrt og vanskelig å gi disse barnehagene ekstra penger.

– Om vi skal utjevne sosiale forskjeller, kan vi ikke fortsette å fordele barnehagebudsjettet likt mellom barnehagene. Vi må i stedet bruke mer av pengene på barna med de største behovene. Dagens barnehagelov er til hinder for en slik positiv forskjellsbehandling og dermed for å utjevne sosiale forskjeller, uttalte Brenna da.

Dag Olav Stølan mener regjeringens forslag er «helt på trynet».

– Hvorfor skal det være enkeltbarnehager som skal kunne ha så store ekstrakostnader? Vi har flere barn med vedtak, og tunge brukere - men bruker ressursene veldig effektivt. Hvilke barn som går i barnehagene våre handler jo om hvem som bor i bygda. At det er noen få barnehager som tar seg av de barna som har størst behov, og at de er kommunale, stemmer ikke med virkeligheten. Dette er forskjellsbehandling, og stigmatiserende, og jeg er veldig skuffet over forslaget, konkluderer han.

LES OGSÅ:

Glad for ekstra pedagogressurs, men kritisk til nye forslag