Glad for ekstra pedagogressurs, men kritisk til nye forslag

Nå legger Kunnskapsdepartementet opp til at det skal bli lettere for kommunene å gjøre satsinger i kommunale barnehager, uten å måtte betale mer til private.

– Det er ikke barnehagens eierform, men utfordringer som bør avgjøre hvilke barnehager som får være med på satsinger. Det gjelder både styrket bemanning i levekårsutsatte områder og andre lokale initiativ, sier Annette Gilbrant.

Hun leder Frelsesarmeens barnehager, som tidligere i høst åpnet nye Teisentoppen barnehage i Oslo.

– Vi åpner gradvis. I dag har vi 137 barn, deriblant dem som tidligere har gått i Regnbuen barnehage. På sikt vil barnehagen ha 214 plasser og rundt 50 ansatte, forteller Gilbrant.

Ett år med ekstra pedagog

Teisentoppen ligger i Alna, en bydel som blant annet har høyere andel familier med svake norskferdigheter, og familier berørt av fattigdomsproblematikk, enn gjennomsnittet i Oslo. Og ett av de områdene hvor både lokale og sentrale myndigheter ønsker å bidra med tidlig innsats, og følger opp med konkrete bevilgninger.

Fra statlig hold blir det inneværende år brukt 35 millioner kroner til regjeringens satsing på flere barnehagelærere i levekårsutsatte områder. Cirka 30 av disse millionene går til Oslo.

Da forslag til nytt statsbudsjett ble lagt fram torsdag ble det varslet at denne potten øker betydelig neste år.

Ordningen administreres av bydelene. Teisentoppen barnehage har søkt om å få være med, og fått støtte til en ekstra pedagogressurs ut over ordinær bemanning. Den kom på plass tidligere i høst, med ett års varighet, opplyser Gilbrant.

Ekstra familiekonsulent

Det er hun glad for. Det kommer godt med.

– Det å ha en ekstra ressurs som kan jobbe på tvers av avdelinger er kjempebra. Å øke både personal- og pedagogtettheten på denne måten gjør at man kan være tettere på både barn og familier, sier hun om betydningen.

Frelsesarmeens barnehager også selv gjort en ekstra innsats ved å få på plass en 50% familiekonsulentstilling i Teisentoppen barnehage, med midler fra Frelsesarmeen.

– Det er kjempeviktig for å kunne bidra, veilede og rekke ut en hånd. Frelsesarmeens barnehager står for det samme som Frelsesarmeen; å gi en håndsrekning. Å ha et sosialt fokus er viktig for oss, sier Gilbrant.

Det er det også for Oslo kommune.

– Byrådet skal bruke om lag 80 millioner kroner de neste årene på økt grunnbemanning i barnehager i levekårsutsatte områder. Det er så vidt oss bekjent den største kommunale satsingen på bemanning i Norge noensinne, sa Inga Marte Thorkildsen (SV), daværende byråd for oppvekst og kunnskap, til Barnehage.no i fjor høst.

Da gikk startskuddet for et forsøk der 21 kommunale barnehager i Oslo, til sammen er styrket med 38 stillinger.

I saken fra den gang kom det også fram at Statsforvalteren stilte spørsmål ved lovligheten, og at Utdanningsdirektoratet skulle gjøre en juridisk vurdering.

Vil holde noen utenom

– Hva tenker du om at Oslo kommune satser på økt bemanning i levekårsutsatte områder?

– Det er utrolig viktig. Det er det som er tidlig innsats. At man kan sette inn ekstra ressurser og gi en best mulig start på utdanningsløpet, svarer Gilbert.

Samtidig er hun altså klar på at det generelt sett ikke bør være barnehagenes eierform, men hvilke utfordringer de har, som avgjør hvilke barnehager som får ta del i satsinger.

Sånn som barnehagesektoren er organisert og finansiert i dag, vil det at en kommune bruker mer penger på noen kommunale barnehager ett år, påvirke tilskuddsgrunnlaget for alle private barnehager i kommunen to år etter.

Men dette legger Kunnskapsdepartementet nå opp til å endre på.

To forslag til forskriftsendringer er ute på høring, med frist 13 oktober. De går ut på at kommunene skal gis anledning til å holde ekstra kostbare enkeltbarnehager, samt barnehager som har utgifter som de private barnehagene ikke har, utenom tilskuddsgrunnlaget.

– Synes det blir helt feil

– Hva tenker du dersom det blir sånn at kommunale barnehager som er del av denne typen satsinger holdes unna det tilskuddsgrunnlaget som avgjør hva private får drive for?

– Hvis det er ordninger som kun er for kommunale barnehager og de dermed holdes utenfor, så synes jeg det blir helt feil. Det blir forskjellsbehandling av barn, sier Gilbrant.

Hun har også levert høringssvar på vegne av Frelsesarmeens barnehager. Der står det blant annet:

«Frelsesarmeens barnehager slutter seg til protesten fra alle som mener at likebehandling mellom kommunale og private barnehager er et sentralt prinsipp i barnehageloven. Dette forslaget er et alvorlig brudd med det prinsippet. Utgangspunktet må være at finansieringssystemet skal bidra til likeverdige tilbud til alle barn som går i barnehage, uavhengig av eierform.»

– Vi skal tale barnas sak. Det viktige er at tiltakene treffer de barna som trenger det, uavhengig av hvor det er. Jeg har ikke noe imot at midler som går på levekårsutfordringer ikke gis til barnehager helt andre steder. Det bør gå an å gjøre satsinger der hvor utfordringene er. Men det må ikke være forskjell på kommunale og private barnehager som har like utfordringer, forklarer Gilbrant.

Kanvas: – Riktig og viktig

Kommunikasjonssjef Synne Alsaker i Kanvas, forteller at de har søkt støtte til to av sine barnehager, og at de for begge barnehager har fått bevilget midler til én ekstra barnehagelærer ut barnehageåret.

Om byrådets tiltak med å øke bemanningen i 21 kommunale barnehager, sier hun:

– Kanvas mener det er et riktig og viktig tiltak å øke bemanningen i barnehager i levekårsutsatte områder. Det er selvfølgelig et behov for økt bemanning i både kommunale og private barnehager i levekårsutsatte bydeler. Når Oslo kommune bruker om lag 80 millioner på ekstra bemanning i egne barnehager, er det grunn til å tro at en større andel av de 30 millionene som er øremerkede statlige kroner vil gis til private barnehager som søker om å få dekket økt bemanning.

– Kunne Kanvas på egen hånd ha gjort en tilsvarende satsing på økt bemanning?

– Kanvas har et langsiktig mål om å kunne øke bemanningen i barnehager i levekårsutsatte områder, fordi vi mener det er en riktig prioritering, men dagens økonomiske situasjon gir dessverre ikke rom for det ennå. Grunnet blant annet kutt i pensjonspåslaget ligger Kanvas an til et underskudd på 25 millioner i 2022. Tilskuddene og foreldrebetalingen dekker da ikke lenger vår strukturelle kvalitet, med en leder i hver barnehage, 50 % andel ansatte med barnehagelærer, 25 % andel ansatte med fagarbeiderutdannelse, og vikar ved behov.

Merker ikke noen effekt

– Kanvas har barnehager i nærmeste nabolag til flere av barnehagene som inngår i forsøket. Merker dere noen effekt av kommunens satsing?

– Nei, vi merker ikke noen effekt av kommunens satsing i egne barnehager. Men det gjør de sikkert selv!

– Kunnskapsdepartementet har foreslått forskriftsendringer som gir kommunene anledning til å holde enkelte kommunale barnehager utenfor tilskuddsgrunnlaget, enten fordi de har utgifter 20 prosent over snittet for kommunale barnehager, eller fordi de har utgifter som private barnehager ikke har. Blir disse innført, kan man se for seg at driftstilskuddene til barnehagene som inngår i forsøket med styrket bemanning kanskje ikke vil telle med når tilskuddet til private barnehager fastsettes. Vil det være greit, all den tid kommunen ikke kan bestemme at også de private barnehagene i de aktuelle områdene er nødt til å øke bemanningen?

– Det må være samsvar mellom tilskudd til private barnehager og krav til strukturell kvalitet, og den strukturelle kvaliteten må legges på et høyere nivå enn den er i dag. Kunnskapsdepartementet bør jobbe mot en løsning som sikrer økt bemanning i alle barnehager i levekårsutsatte strøk, sier Alsaker.

PS: I statsbudsjettet for 2023 foreslår regjeringen å øke den øremerkede bevilgningen til barnehager i levekårsutsatte områder med 45 millioner kroner – til 80 millioner kroner totalt.

LES MER:

– Vi må sørge for at ressursene når frem til barna

LES MER:

Regelrådet gir rødt lys til foreslåtte forskriftsendringer