– Du kan ikke gjøre sånn!

– Du kan ikke gjøre sånn!

Tobias roper til Sara som nettopp har tømt ut en bøtte full av sand på det teppet de skulle bruke til å skifte på babyene.

– Da kan vi jo ikke skifte på babyene her, sier Tobias.

– Nei, det var dumt, innrømmer Sara.

Hun løfter opp teppet og rister av sandet.

– Nå kan vi skifte på babyene, sier hun fornøyd.

Tobias og Sara og tre andre barn er ute og leker. De har rigget seg til med tepper på plenen. Det er der de liksom bor. Tobias og Sara er mamma og pappa og passer på hver sin baby, mens de tre andre, som liksom er store barn, er en tur i butikken. De har syklet avgårde og skal handle mat.

Stellet av babyene starter med at de tar hver sin baby opp av vognen og legger dem forsiktig ned på teppet. Nå skal det skiftes bleier. Tobias snur babyen opp ned og planter hode ned i teppet for å få av klærne. Da er det Sara som sier:

– Du kan ikke gjøre sånn! Da får jo babyen vondt. Du må legge ham forsiktig ned og så gjør du sånn.

• LES OGSÅ: Lek eller læring - må vi egentlig velge?
• LES OGSÅ: Hva er læring om ikke lek?

Sara viser hvordan man kler av en baby. Det kan hun fordi hun nettopp er blitt storesøster og har fått være med å stelle lillesøstra si hjemme.

– Ja og da gråter ikke babyen, sier Tobias og gjør som Sara har forklart.

Mens de holder på å skifte på babyene kommer de tre andre syklende med maten de har handlet. De er på vei til å parkere syklene da en av dem, Henrik, plutselig setter opp farten og sykler rett i de to andre som klemmer fingrene sine på grunn av dette. De får vondt og gråter.

– Du må ikke gjøre sånn! sier Tobias til Henrik.

Han tar papparollen på fullt alvor og han forklarer for Henrik hvorfor det er dumt å bare sykle rett på noen i full fart. Og Henrik ser at de to andre har vondt og er lei seg. Han ber de to andre om unnskyldning og sier at sånn skal jeg ikke gjøre mer.

Og så fortsetter de leken. Babyene ligger i vogna og sover og de pakker ut maten og skal spise lunsj. De har fått matpakker, kopper og en flaske vann fra kjøkkenet. De blir enige om hvor de skal sitte og mamma Sara deler ut matpakker og heller i vann i koppene.

De spiser og prater og fortsetter leken. De irettesetter hverandre og fungerer sammen og ingen av dem tenker at nå har jeg lært meg mange ting. Det er derfor leken er så viktig. Barn leker for å leke – ikke for å lære – men så lærer de likevel. Men jeg som voksen, vet at barn lærer «bare» ved å leke. De irettesetter hverandre og de regulerer egen atferd.

De lærer at det er ikke lurt å helle sand der hvor man skal skifte på babyen, man kan ikke sette en baby på hodet når man skal skifte tøy, og sykler jeg på de andre så får de vondt.

Og slikt bare skjer i leken uten at de tenker over det. Flott, ikke sant?

Del gjerne dine erfaringer med barn i lek og send til red@barnehage.no.

Barnehagenett har en blogg der de deler det de har på hjertet. Den kan du lese her.