– Leken er det viktigste av det viktige

Prosjektet har fått navnet The importance of play in preschool, eller TIPP som det kalles på folkemunne i Barnehagenetts 15 barnehager fordelt på Østfold, Akershus og Oslo.

– Målsettingen er at vi skal styrke barnehagen som læringsarena, få mer tid til lek og en felles forståelse og et felles språk for lek og dens betydning for læring, sier Eva Heger som er utviklingssjef i Barnehagenett og en av initiativtakerne til prosjektet.

– Å ha mye tid til lek er det viktigste av det viktige. Da styrker vi læringsarenaen for barn og ruster barna best mulig for fremtiden, sier Heger.

Intervjuet over 100 barn

Forarbeidet til prosjektet startet allerede i 2014.

– Vi har brukt tid på å kartlegge voksne og barns syn på lek, forteller utviklingssjefen.

I alt har 66 av om lag 300 ansatte, deriblant styrere, pedagoger og assistenter, svart på fem spørsmål om lek. Svarene ble nedskrevet i brevform.

I tillegg ble det gjennomført intervjuer med 112 barnehagebarn i alderen tre til fem år, med utgangspunkt i de samme spørsmålene som de voksne fikk.

– Vi har utarbeidet en egen håndbok for intervju med barn. Det var assistentene som gjennomførte intervjuene og tilpasset spørsmålene til barna, forteller Heger.

– Samtalene ble tatt i veldig trygge miljøer. I dukkekroken eller ved Legokassen hvor barna føler seg trygge, tilføyer Solveig Holter Tollefsen, som er prosjektleder for utviklingsarbeidet i TIPP og styrer i Hannestad barnehage til vanlig.

Ønsker gode opplevelser

Brevene fra de ansatte avdekket at styrerne og de pedagogiske lederne hadde et litt annerledes perspektiv på lek enn assistentene.

– Styrerne og de pedagogiske lederne tok i stor grad utgangspunkt i fag når de beskrev barns lek, mens assistentene tok utgangspunkt i erfaringer, sier Roger Sträng, som er professor i pedagogikk ved Høgskolen i Østfold og involvert i prosjektet.

– Hva sa barna om leken?

– Jeg ble litt overrasket fordi jeg trodde barna var litt mer opptatt av de voksne enn det de ga uttrykk for. De voksne kunne godt være med og leke, men det var ikke så farlig, for barna kunne gjerne leke alene også. Det som var viktigst for barna var å ha trygge, gode voksne som de kunne gå til når de trengte dem, sier utviklingssjef Eva Heger.

– Det som var veldig morsomt var det overveldende svaret på at barna ønsker seg gode opplevelser. Å leke gir dem gode opplevelser, de kjenner at de har det bra inni seg og det er disse opplevelsene de tar med seg videre. Dette viser hvor viktig det er å gi barn gode opplevelser, for da både trives, lærer og utvikler de seg, fortsetter utviklingssjefen.

Intervjuene ga også et klart svar på at barna ikke tenker at de lærer når de leker.

– Det var mange som ga uttrykk for at det var stas å bli lyttet til, både blant barna og de voksne, sier Heger.

15 barnehager

Alle de 15 barnehagene tilknyttet Barnehagenett skal delta i prosjektet, og de ansatte har ivret etter å komme ordentlig i gang, forteller Heger.

– Vi har hele tiden kommet med små drypp av informasjon og de ansatte har vært spente og engasjerte. Lek er jo noe alle er opptatt av, sier hun.

– Engasjement og motivasjon er forutsetninger for at vi skal kunne lykkes, legger hun til.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Mer refleksjon

For å nå målet om å styrke barnehagen som læringsarena gjennom lek, skal de ansatte blant annet jobbe mer med refleksjon.

– Vi holder på å jobbe ut en metode for refleksjonsmøter som skal prøves ut i barnehagene. I løpet av det kommende halvåret skal alle barnehagene gjennomføre et minimum av refleksjonsmøter hvor temaet er lek, forteller Heger.

I tillegg har alle styrerne fått opplæring i prosessledelse.

– Det er jo en del av styrerjobben å være prosessleder, men vi har kjørt på med litt mer kunnskap i forhold til dette slik at det har skjedd en kompetanseheving, forteller Heger.

– Didaktisk tenkning er også noe vi har begynt å jobbe med. Ikke bare i forhold til voksenstyrte aktiviteter, der er vi allerede gode til å tenke didaktisk. Vi mener at vi også kan tenke mer didaktisk i forhold til prosesser som skjer i barnehagen: Hvordan tilrettelegger vi for lek og læring? Hva er hensikten med det materiellet vi har? Være mye mer bevisst i forhold til resten av hverdagen for å balansere voksenstyrte aktiviteter og barneinitiert lek. Derfor skal vi også se på det lekemateriellet og basismateriellet vi har, sier Heger.

• LES OGSÅ: – De voksne må inn i leken for å gi barna den livsviktige lekekompetansen
• LES OGSÅ: Lek gjennom tilrettelegging

Flere begreper

Et ledd i utviklingsprosjektet er også å ta i bruk flere begreper.

– Det er mange begreper som tradisjonelt ikke hører hjemme i en barnehage, som prosessledelse, metodikk og didaktikk. Disse er det på en måte andre yrkesgrupper som har definisjonsmakten på, men ordene gjelder også i barnehagen, bare på en annen måte. Vi må få lov til å bruke disse ordene og definere dem i barnehagen uten at det skal vekke furore. En av de tingene vi jobber med nå er å kunne si didaktikk uten å bli arrestert for å tenke «skolsk», sier prosjektleder for utviklingsarbeidet i TIPP, Solveig Holter Tollefsen.

– Å ha et felles språk om lek og læring er noe av det viktigste vi kan jobbe med, og alle de begrepene vi nå jobber med tror vi vil føre til at vi får et felles språk og en felles forståelse for hva vi står for når det gelder dette, legger Eva Heger til.

Skal se på voksenrollen

– Det er mange meninger om lek og læring. Vi snakker ikke om å innføre individuelle læringsmål. Det er barnas læring og danning i barnehagen vi skal styrke, understreker Heger.

Hun opplyser at de i Barnehagenett har definert lek som læring uansett.

– Fremover vil det bli prosesser i forhold til tilrettelegging og voksenrollen. Hvor er de voksne? Hva gjør de? Hvilken rolle tar de? Hvilke oppgaver tar de? Hva bruker man tiden på? Hva skjer når barn er ute? Når de er inne? Hva utvikler barn i leken? Hvordan tilrettelegger man? Hvilket utstyr har man? Hvor er de voksne i forhold til barns medbestemmelse? Hvilke begreper bruker vi? Det er dette vi ønsker å se på, sier utviklingssjefen.

Heger forteller at en viktig årsak til at prosjektet ble satt i gang, er alle kravene til barnehagene som vil komme fremover.

– Vi ønsker å være i bevegelse og kunne følge med i tiden i forhold til de kravene som kommer, samtidig som vi er veldig opptatt av at det nordiske synet på barndom og lek blir ivaretatt, sier hun.

– Vi skal møte kravene gjennom barnas premisser, og det er gjennom lek, tilføyer prosjektleder Solveig Holter Tollefsen.

– En prosess

Til nå har det vært et uformelt samarbeid mellom Barnehagenett og Høgskolen i Østfold.

– Når vi nå skal starte hovedprosjektet ønsker vi å formalisere det og lage en prosjektorganisasjon og en samarbeidsavtale mellom høgskolen og Barnehagenett med et tidsperspektiv på fem år. Vi vil formalisere prosjektet i to deler, én utviklingsdel som skjer i barnehagene og én forskningsdel på høgskolen, forteller professor Roger Sträng ved Høgskolen i Østfold.

– Egentlig er ikke TIPP et prosjekt, men en prosess. Når prosjektet er avsluttet skal vi ikke tilbake til slik det var før, da skal det ha skjedd endringer, legger Sträng til.

I løpet av prosjektet kommer forskere ved høgskolen til å gjennomføre ulike typer forskning, opplyser professoren.

Prosjektleder Solveig Holter Tollefsen er glad for å ha høgskolen med på laget.

– De har bidratt med mye faglig kompetanse, sier hun.

– Skal bli bedre på det vi allerede gjør

I tiden fremover skal det jobbes med veiledning og aksjonslæring i barnehagene, blant annet når det gjelder å starte, verne om og videreutvikle lek.

– Vi skal se nærmere på instruksjon og korrigering av praksisen til de voksne. Jobbe bevisst med å være direkte og ikke gjøre noen en bjørnetjeneste ved å ikke si noe når vi ser at de trenger å endre praksis, sier Eva Heger.

– Vi ønsker også å utvikle en metodikk som skaper endring. Hos oss skal refleksjonen ende opp i hva vi vil endre slik at det skjer en utvikling, fortsetter hun.

Utviklingssjefen har stor tro på at TIPP vil føre til positive endringer.

– Jeg tror vi til syvende og sist styrker vår profesjonalitet ved å jobbe med å sette fokus på leken, og ha stort fokus på barneinitiert lek og hva vi voksne kan gjøre for å legge til rette for at barn leker, for vi vet at barn lærer gjennom å leke.

– Fordelen med dette prosjektet er at vi tar utgangspunkt i de rammene vi har. Vi går inn og ser på praksisen vår. Det er ikke noen nye oppgaver eller noe nytt vi skal tilføre, vi skal bli bedre på det vi allerede gjør. Når vi har dette som utgangspunkt tror jeg vi kan få det til også, avslutter Heger.

Følg barnehage.no på Facebook og Twitter.