DEBATT
Sønnen "forsvant" i basebarnehagen: – Det var kaos
– For ti år siden ble min eldste sønn ufrivillig en del av det jeg vil kalle eksperimentet sonebarnehager, sier mamma Trine Olsen.
Denne forskningen har jeg ventet lenge på. ("Blikk for barn": Fant to år gamle barn uten tilsyn i opp til en halv time). For ti år siden ble min eldste sønn ufrivillig en del av det jeg vil kalle eksperimentet sonebarnehager. Da den fine lille fireavdelingsbarnehagen hans ble bygd ut. Den nye barnehagen hadde plass til 147 barn. 81 av disse fra to til seks år ble fordelt på tre team, som igjen ble fordelt på to digre rom hvor det var glatte vegger og høyt under taket.
Det var starten på et forferdelig kaos og uforutsigbare dager. Om morgenen ble ungene krysset inn omtrent som på aks. Det var gjerne vilt fremmede som tok i mot ham. Det var en enorm gjennomtrekk av ansatte. Vi forsøkte å si fra som foreldre, igjennom FAU og politisk. Vi ble kneblet, for dette var den nye modellen.
- LES OGSÅ: Store forskjeller mellom avdelings- og basebarnehager.
- LES OGSÅ: Foreldre minst fornøyd med store barnehager.
Dette måtte bare gå seg til. Så skjedde det at min sønn ble med på en tur han ikke skulle på, med en gruppe han ikke tilhørte. Ingen savnet ham i barnehagen. Det ble oppdaget etter timer på tur. Den kvelden søkte vi bytte av barnehage. Etter ei uke i ny barnehage opplevede vi å få en ny gutt. En gutt som virket tryggere, gladere og som løp inn om morgen og nektet å dra hjem igjen.
Leit at det skulle ta hele ti år å få det bekreftet gjennom forskning, men uendelig godt å lese. Jeg har fremdeles barnehagebarn i samme bydel, men i en liten avdelingsbarnehage. Alt annet er uaktuelt. Takk for god forskning!
Har du erfaring med base- eller avdelingsbarnehager du ønsker å dele? Legg igjen en kommentar i kommentarfeltet under eller enda bedre: Send oss ditt debattinnlegg til red@barnehage.no.
Følg barnehage.no på Facebook og Twitter.