– Staten fortsetter å spare penger ved å dytte utgifter over på kommunene. Små utgifter for staten blir store utgifter for enkeltkommuner. Når vi samtidig konstaterer at man vedtar bemanningsnormer som ikke blir fullfinansiert for den enkelte kommune, må kommunene kutte i eldreomsorg og andre velferdstjenester. Stortinget har et klart ansvar for at det ikke skjer, sier Gunn Marit Helgesen i en pressemelding.
Heller ikke Utdanningsforbundet er imponert over budsjettet.
– Pengene smøres tynt utover og tiltakene som foreslås er lite forpliktende for kommunene, sier leder i Utdanningsforbundet Steffen Handal til utdanningsforbundet.no.
For lite forpliktende
Selv om tidlig innsats er et av områdene som får økning i forslaget til statsbudsjettet, skal midlene fordeles mellom barnehagene og skolene og er lite forpliktende for kommunene.
– Der er det ingen markert økning fra tidligere og det er uforståelig at regjeringen ikke gjør mer for å sikre at pengene faktisk når fram, sier Handal.
Handal mener at en minstenorm, både for skolen og barnehagen i mye større grad vil sørge for at penger bevilget til flere lærere og tidlig innsats kommer fram til skolene og barnehagene og ikke forsvinner til andre formål.
Jobben ikke fullført
– Det er positivt at regjeringen vil skjerpe pedagognormen og innføre en bemanningsnorm i barnehagen. Dette har vært en kampsak for oss i mange år, sier Handal.
Samtidig er han tydelig på at jobben med å få nok lærere i barnehagen ikke er fullført.
Annonse
– Dette er et steg i retning av en norm som tilsier 50 prosent barnehagelærere. Nå bør regjeringen bevilge midler til en opptrappingsplan som legger til rette for å nå dette målet, sier Handal.
– Dette er et budsjett for økte forskjeller. Den blåblå regjeringen legger opp til en utvikling der de som har lite skal få mindre og de som har mye skal få mer. Det er grunnleggende usosialt, men ikke overraskende, sier Fagforbundets leder Mette Nord i en kommentar, og henger seg på KS sin skuffelse over manglende finansiering av bemanningsnorm i barnehagen.
Sjeføkonom Erik Orskaug i Unio mener at statsbudsjettet ikke gir rom for å satse på kvalitet verken barnehagen eller andre steder.
– Kommunesektorens frie inntekter må styrkes ut over den demografiske utgiftsveksten hvis kommunene skal klare å prioritere økt lærertetthet, flere barnehagelærere, bedre satsing på helse og omsorg, rehabilitering og smart forebygging eller for å styrke bibliotektjenesten, sier Orskaug.
Stort behov i barnehagen
Ingvild Endestad, leder av FRI, uttrykker skuffelse over at budsjettet ikke viser en større satsing på lhbti-utfordringene.
– Å kunne ha frie midler til å møte utfordringene der vi ser dem, når vi ser dem, er helt essensielt. FRI har i flere år uttrykt behovet for en økning i post 72. Vi, og flere av lhbti-aktørene har vokst i størrelse og oppgaver, men har utfordringer med å møte dem med de begrensede midlene vi har i dag. Derfor er det synd at posten står på stedet hvil. Vi skulle ønske at regjeringen anerkjente at de som har skoen på, best vet hvor den trykker.
– Vi håper at stortinget ønsker å øke lhbti-potten. Videre håper vi at våre viktige tiltak for kompetanseheving gjennom Rosa kompetanse videreføres og styrkes. Særlig er behovet stort i barnehage og barnevern, sier Endestad.
