DEBATT
Har dagens ansvarlige myndigheter lagt barns beste til grunn i vurderingen av bemanningen i barnehager? spør Berit Bae i denne teksten.
Foto: Mariell Tverrå Løkås
Bemanning og manglende hensyn til barns beste
Med få ansatte til stede vil det være vanskeligere å oppfylle intensjonen i barnehageloven, om at alle barn skal være sikret et godt psykososialt miljø, skriver Berit Bae i sin fagartikkel til Barnehagedagen.
- Dette bidraget gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.
Innledningsvis
har jeg lyst til å stille noen kritiske spørsmål:
- Har dagens ansvarlige myndigheter lagt barns beste
til grunn i vurderingen av bemanningen i barnehager?
- Kjenner stortingsflertallet til bestemmelsen om
hensynet til barns beste?
- Har regjeringen noen som helst vilje til å sørge
for at landets barnehagebarn har faglig kompetente ansatte, som kan ivareta
hensynet til barns beste, sammen med seg i hele barnehagens åpningstid?
Sårbar
bemanningssituasjon
Ifølge § 104 i Grunnloven skal barns beste vurderes i alle saker og
tiltak som berører dem. Det finnes flere ulike meninger om hva som er barns
beste. Men dersom vi tar barns egne utsagn og uttrykk på alvor, vil det komme
tydelig frem at det aller viktigste er å kunne leke og være sammen med andre
barn, samtidig som man har tilgang til en varm og forståelsesfull voksen. Barn
trives best i lek og samvær med andre barn, med tilgjengelige ansatte som er
der når de trenger dem.
For mange barnehagebarn er bemanningssituasjonen sårbar. Med dagens minstenorm
for bemanning har halvparten av barnehagene full bemanning kun tre timer om
dagen. Det innebærer at barn og foreldre flere ganger i uken risikerer å møte
kun én ansatt på jobb på begynnelsen og mot slutten av barnehagedagen. Denne
ene ansatte, som kanskje ikke en gang har relevant faglig bakgrunn, må dekke
behovene til en gruppe barn, samtidig som vedkommende tar imot eller sier «Ha
det!» til enkeltbarn og deres foreldre. Sett fra barnas perspektiv, og med
tanke på ivaretagelse av deres beste, er dette er en svært sårbar situasjon.
Det går 95 129 ett- og toåringer i norske barnehager, ifølge tall fra
Statistisk sentralbyrå fra 2021. For dem er bemanningssituasjonen spesielt
sårbar, nærmest kritisk. De yngste er i en rivende utvikling både kognitivt og
kroppslig. De trenger å møte ansatte som ser deres behov, og som er følsomme
for hvor de er i sin utvikling, enten det dreier seg om språklig støtte,
fysiske behov, hjelp til å etablere relasjoner med andre barn eller
følelsesmessig omsorg.
Når du, som yngst i barnehagen, ikke har så mye verbalt språk, men kanskje mest
uttrykker deg gjennom kroppskommunikasjon; da er det godt å ha en ansatt til
stede som kjenner deg og vet å tolke dine nonverbale signaler. Den som kjenner
deg ser når du formidler usikkerhet, og kan gi deg den helt avgjørende støtten
du trenger gjennom å vise innlevelse, møte blikket ditt eller strekke ut en
hånd.
Om Barnehagedagen 2023:
- Det er Utdanningsforbundet, Fagforbundet og Foreldreutvalget
for barnehager (FUB) som står bak Barnehagedagen.
- Dagen markeres i mars hvert år, med fokus på ulike temaer. Formålet er å synliggjøre hva barna får oppleve, erfare og lære i barnehagen.
- Barnehagedagen 2023 arrangeres 14. mars. Årets markering setter søkelys på betydningen av flere
ansatte i barnehagen, under fanen «Liten og stor».
- Mandag 13. mars inviterer Utdanningsforbundet, Fagforbundet
og FUB til kveldsseminar i Lærernes hus med bemanning som tema. Seminaret kan også følges digitalt.
Mer informasjon om Barnehagedagen 2023 finner du på hjemmesidene til FUB, Utdanningsforbundet og Fagforbundet.
Tilstedeværende ansatte som ser
Barna på småbarnsavdelingen er ulike individer, og de trenger
tilstedeværende ansatte som er observante på forskjeller i barnegruppen. De
trenger ansatte som har kunnskap om barns lek og utvikling, som vet hva som
skal til for at barna skal trives og føle seg trygge i barnehagen, og som kan
legge til rette for at barna finner hverandre gjennom lek og andre aktiviteter.
Ansatte som er alene på avdelingen, og som kanskje til og med mangler
barnehagefaglig kompetanse, vil ikke ha den samme muligheten til å se og
imøtekomme enkeltbarn, eller til å støtte sosiale relasjoner mellom barna. Selv
om den ansatte vil prøve å strekke seg og være til stede for barn som trenger
fysisk omsorg eller hjelp i en konflikt, så er det vanskelig å prioritere dette
samtidig som hun eller han tar vare på de andre barna. Det er utvilsomt en
sårbar situasjon, der både enkeltbarn og barnegruppen risikerer å miste
nødvendig følelsesmessig støtte for konstruktiv utvikling- og læring.
Når avdelinger blir slått sammen, fordi det ikke er nok ansatte til stede i
barnehagen, blir bemanningssituasjonen særlig sårbar for de yngste barna.
Ettåringen og toåringen vil da plutselig være en del av en stor gruppe med barn
de ikke kjenner, og med ansatte de ikke er vant til å være sammen med, og som
derfor har vansker med å tolke deres uttrykk. Det kan oppleves som kaotisk,
uoversiktlig og skremmende når en ikke finner vennen sin eller den ansatte man
kjenner godt. Dette skaper utrygghet for små barn.
Nok av faglige argumenter
For fire- og femåringene er det også godt å være sammen med ansatte som
kjenner dem, og følger med på hva som skjer barna imellom. Vi vet fra barns
utsagn at ikke alle trives like godt i barnehagen. Noen barn strever med å
komme inn i lek med andre, og mobbing forekommer. I slike situasjoner blir
hensynet til barns beste satt på prøve. Med få ansatte til stede, kanskje uten
barnehagefaglig bakgrunn, vil det være vanskeligere å oppfylle § 41-43 i barnehageloven, om at alle barn skal være sikret et
godt psykososialt miljø. For å sikre at alle barn får det, trengs det personale
som er observante og til stede hele dagen.
Det finnes nok av faglige argumenter for en bedre bemanning- og pedagognorm
i norske barnehager. Det er hensiktsløst å sette ned et utvalg som skal utrede
dette (se for eksempel NOU 1 2012: Til
barnas beste). Regjeringen behøver heller ikke å skaffe seg bedre
kunnskapsgrunnlag om bemanningssituasjonen (Nasjonal barnehagestrategi mot
2030). Fra mitt faglig ståsted synes det helt unødvendig. Kunnskapen
ligger der og er lett tilgjengelig, dersom man er villig til å sette seg inn i
den og la den få konsekvenser.
Manglende risikoerkjennelse?
Sentrale myndigheter kan for eksempel se til Stavanger, Tønsberg og flere
andre kommuner som har satt i gang forsøk med flere ansatte i barnehagen
(jmf. Utdanningsnytt og barnehage.no). Disse
kan rapportere om positive resultater både for barna og personalgruppen. Så
selv om ikke regjeringen og stortingsflertallet synes å ha erkjent risikoen ved
dagens bemanningssituasjon, er det flere kommuner som har erkjent problemet, og
som forsøker å gjøre noe med den.
Små barn er uhyre tilpasningsdyktige, og virkningen av det som skjer i
barnehager kan komme til uttrykk mange år senere. Dersom samfunnet vil ta på
alvor det som står i Grunnloven og barnehageloven om å ta hensyn til barns
beste, bør myndigheter og politikere sørge for en bedre bemanning. Barna
trenger flere ansatte sammen med seg hele dagen, og flere med relevant
barnehagefaglig bakgrunn. Ellers er det en risiko for at den kritiske
bemanningssituasjonen vi har i dag, vil bidra til lærevansker og sosiale
problemer hos barna senere i livet. Jeg håper at sentrale myndigheter og
politikere erkjenner alvoret og risikoen i situasjonen, og at vi får en
bemannings- og pedagognorm som er mer i samsvar med hensynet til barns beste.
Denne teksten ble først publisert på hjemmesiden til Foreldreutvalget for barnehager (FUB) og Utdanningsforbundet.
Om forfatteren:
Berit Bae
er professor emerita i barnehagepedagogikk ved OsloMet. Hun har forfattet en
rekke vitenskapelige artikler og bøker, deltatt i offentlige utvalg og reist
landet rundt og veiledet ansatte i barnehager. Den røde tråden i hennes arbeid
er barns beste, respekten for barndommen og lekens egenverdi. Bae har stått på
alle barnehagelæreres pensumlister. Hun har formidlet det interessante i det
alminnelige til studenter og barnehageansatte, og fått dem til å se hvilken
betydning det å anerkjenne barns initiativ og følelser har for barns
selvfølelse. I 2020 fikk hun utmerkelsen ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden
for innsats innen barnehagefeltet.