Har forsket på utetiden: – Aktivitetene ble ofte bestemt ut fra sitasjonen der og da

Sammen med kollega Ingunn Berrefjord Ugelstad har førsteamanuensis Tuula H. Skarstein undersøkt hvordan barnehager arbeider med naturfag og fysisk fostring når de er ute. De underviser begge på barnehagelærerutdanningen ved Universitetet i Stavanger og har særlig fokus på utepedagogikk.

– Selv om det er godt kjent at norske barn er mye ute sammenlignet med barnehagebarn i de fleste andre land, finnes det overraskende lite forskning om utetiden i barnehagene. Vi mener det trengs mer kunnskap om det pedagogiske arbeidet som foregår utendørs, sier Skarstein.

12 informanter

Tre fagarbeidere og ni barnehagelærere fordelt på ni barnehager deltok i studien. Alle informantene arbeidet med barn i alderen tre til seks år.

Gjennom et spørreskjema og et gruppeintervju ble deltakerne blant annet bedt om å reflektere over hvordan og hvor ofte de jobbet bevisst med naturfag og fysisk fostring med sin barnegruppe, skriver uis.no som først omtalte saken.

– I hovedsak jobbet de med disse fagområdene når de var ute, enten på barnehagens uteområde eller når de var på tur. Flere av barnehagene hadde én fast turdag i uka mens andre dro oftere på tur, litt avhengig av sesong, forteller Skarstein til barnehage.no. Hun opplyser at intervjuene ble gjennomført før pandemien.

Spontane situasjoner

Informantene fortalte at de i større grad jobbet med de aktuelle fagområdene ved å følge opp spontane situasjoner som oppsto i hverdagen, og i mindre grad gjennom planlagte aktiviteter.

Naturen ble av flere fremhevet som et miljø med mange muligheter for spontanitet, fordi naturen stadig er i endring og fordi barn er veldig nysgjerrige på hvordan ting henger sammen, opplyser Skarstein.

– Da vi var på tur med en av barnegruppene gikk vi forbi en bratt bakke på vei til barnehagens faste turplass. Barnehagelæreren fortalte at dette var en populær akebakke om vinteren. Noen av barna lurte da på om de kunne få løpe opp og teste bakken uten snø. Plutselig var hele barnegruppa i full aktivitet med å prøve ut ulike måter å komme seg opp og ned bakken på. Det ble løping, rulling, klatring og kryping med mye latter og engasjement. Et fint eksempel på hvordan et spontant initiativ fra barna ble fulgt opp og ga mye god kroppslig utforskning og aktivitet, forteller Skarstein.

– De ansatte som deltok i studien fortalte at når de var ute, så prøvde de å ta utgangspunkt i slike situasjoner som oppsto der og da, og bygge videre på barnas interesser. Dette er veldig i tråd med den norske barnehagetradisjonen og rammeplanen som vektlegger at barna skal medvirke i aktiviteter.

Skarstein påpeker samtidig at rammeplanen sier at personalet skal veksle mellom spontane og mer planlagte aktiviteter.

– Planlegging er også viktig. Derfor mener jeg det bør være litt «ja takk, begge deler». Man kan ha varierende grad av planlegging. Du kan for eksempel tilrettelegge og planlegge i store trekk for å sørge for at barna får varierte bevegelsesmuligheter og får utforske varierte naturområder, og samtidig være obs på hva barna er interessert i og vektlegge dette, sier hun.

Mangel på tid en utfordring

Forskerne fant også at det var stor variasjon i hvor ofte barnehagelærerne som deltok i studien jobbet bevisst med de to fagområdene. Noen oppga at de hadde fokus på naturfag og fysisk fostring hver dag. Andre oppga at de jobbet med dette sjeldnere enn én gang i uka.

– Informantene mente det var viktig å jobbe med disse fagområdene, men at de ofte følte at det ikke var nok tid til planlegging. Dette var en utfordring som de fleste kjente på, sier Skarstein.

– Særlig når det gjaldt naturfag ønsket de seg mer tid til å kunne sette seg inn i ulike temaer. Hvis de følte at de kunne mye om et tema, opplevde de også at det var lettere å tilrettelegge for gode pedagogiske situasjoner når de var ute i naturen, legger hun til.

– Kan mindre om ulike arter

Barnehagelærerne og fagarbeiderne som deltok i studien oppga flere utfordringer knyttet til arbeidet med naturfag. Deriblant manglende kunnskap, mangel på utsyr og varierende interesse blant personalet.

Skarstein har i flere år forsket på tema knyttet til naturfag i barnehagelærerutdanningen og barnehageansattes naturkunnskap.

– Det som er bekymringsfullt er at både barn og voksne vet mindre om natur og ulike arter enn tidligere. Når vi tar imot barnehagelærerstudentene er min erfaring at de kan ganske lite om dette, sier hun og fortsetter:

– I denne studien kommer det frem hvor viktig det er å ha kunnskap om natur og arter, slik at man kan gi barna gode opplevelser og støtte deres utforskning, der og da. En viktig jobb for oss i barnehagelærerutdanningen er derfor å sørge for at studentene tilegner seg denne kunnskapen og de ferdighetene de trenger for å utforske naturen sammen med barna, sier Skarstein.

Utetid under pandemien

Skarstein og Ugelstad er nå i gang med et nytt forskningsprosjekt der de ser på endringer i bruk av utetid under koronautbruddet.

– Vi har sett på flere barnegrupper i én barnehage; på hvordan de jobbet de første månedene etter at samfunnet åpnet igjen våren 2020. Da var det mange barnehager som flyttet aktivitetene ut. Barnehagen som deltok i denne studien var ikke en naturbarnehage i utgangspunktet. Derfor var det interessant å se hvordan de organiserte dagene ute. Spesielt gruppene med de yngste barna var ikke vant med så mye utetid, forteller Skarstein.

Resultatene viser at barnehagen fant mange nye måter å gjøre ting på når de var ute hele dagen, opplyser forskeren.

– De opplevde at det var roligere atmosfære og færre overgangssituasjoner. De dro gjerne på tur, og spiste alle måltidene og hadde hvilestunden mens de var på tur. De opplevde dette som ganske positivt, og de trakk frem at hver tur var annerledes fordi det var så mye å utforske i naturen og gode muligheter for fysisk aktivitet, forteller Skarstein.

– Det er viktig å understreke at i denne perioden var barnegruppene delt i mindre kohorter og i begynnelsen av perioden var åpningstidene redusert. Det var også mye fint vær. Alt dette kan absolutt ha bidratt til at mange hadde en så positiv opplevelse, legger hun til.

Samtidig trakk de ansatte i koronastudien frem flere av de samme positive sidene ved å være ute som informantene i studien som ble gjennomført før pandemien, opplyser forskeren:

– I likhet med informantene i den andre studien erfarte de at det å være ute gjorde det lettere å jobbe ut fra barnas interesser og være mer spontan, sier Skarstein.