Stipendiat Helen Bergem ved Høgskolen i Oslo og Akershus har analysert samspillet mellom barnehagelærer og barn i grupper.
Hun har sett på hvordan samspillet mellom pedagogen og barna henger sammen med barnas opplevelse av samhold i gruppa, samt hvilke strategier pedagogen bruker som støtter dette samholdet.
– For eksempel det å gi kun enkelte barn handlingsrom, kan innskrenke de andre barna i gruppa. En voksen kan også ta for mye plass, sier Bergem.
Kommunikasjon og relasjon
Analysen hun har gjort, er en del av forskningsprosjektet «Blikk for barn», som nylig er avsluttet. Sammen med andre forskere i prosjektet, presenterte hun sine funn på en avslutningskonferanse i høst.
Bergem påpeker at det er pedagogens jobb å fordele makten i gruppa og reflektere rundt eget bidrag og rolle.
Bergem har brukt videoer i arbeidet sitt med barn mellom ett og fem år, over en periode på ett år. Hun har også observert pedagoger i samspill med barn over tid, jevnt fordelt på frilek og voksenstyrte aktiviteter. Hun har i hovedsak fokusert på to sentrale begreper; kommunikasjon og relasjoner.
Barna sier i fra
Forskeren har lagt merke til når pedagogene har fokus på enkeltbarn i gruppa og hva barna synes og mener om voksnes bidrag.
– Det kan leses på barna og de sier i fra på sin måte. Barnas respons, initiativ og engasjement er lagt merke til, og om voksne bidrar til samhold og skaper sammenheng, sier Bergem.
Hun finner barnas omsorg for hverandre i gruppa, rørende.
– Jeg ser at barn viser glede når pedagogen viser omsorg for andre barn. Det skaper et godt klima i gruppa og gir sosial tilhørighet.
Barn viser omsorg
Barn er flinke til å vise initiativ i gruppa. Det kommer fram som følelser, kroppslig lek, omsorg, fenomener og natur og via barnehagens fysiske omgivelser.
Pedagogens initiativ i gruppa vises gjennom snakk om barnas hjem, følelser, tradisjoner, sanger, rutiner, fysiske omgivelser, kroppslig lek og omsorg.
– Det snakkes mye om følelser i småbarnsgruppa og det er bra! Pedagogene tar initiativ til omsorg, kjærtegn og mye kos, stryk og klem. Og det å dele på leker og mat også i barnegruppa er en form for omsorg, sier Bergem og berømmer det lave konfliktnivået hun har observert.
Tar sjelden initiativ til barns samspill
– Jeg ser at det er veldig lite konflikt og de voksne er til stede. Dette viser blant annets barns iboende kompetanse. De har stor vilje til å dele, samspille, leke og være sammen.
Men én ting oppfatter Bergem som negativt; pedagogene tar sjeldnere initiativ til å be barna hjelpe og trøste hverandre. De tar sjeldnere initiativ til samspill blant barn.
– Tradisjoner og ritualer har stor plass på småbarnsavdelingen. Barna viser færre initiativ til oppgaver, men vil gjerne delta likevel! For eksempel rydding. Barn melder seg frivillig, men vil helst gjøre ting sammen. I stedet for å vaske hvert sitt bord, som pedagogen har gitt beskjed om, vil de heller vaske det samme bordet. Sammen.
– Et annet barn vil ikke legge eggeskallet i søpla der pedagogen sier, men heller samarbeide med et annet barn om å legge det i en boks. Det viser motstand, og det er godt. Pedagogen ønsker effektivitet, men det kan hindre barns medvirkning og egne meninger.
Hva engasjerer barn?
Er det for mange av barnas initiativer og kreative løsninger som ikke blir fulgt opp? Har pedagogene for snever forståelse for hva som engasjer barn?
– Kroppslig lek engasjerer barn mer enn det engasjerer pedagogene. Vann, snø, lys, jord, natur, fysiske omgivelser og funksjonalitet trigger barns lek.
Så her har barnehagen en jobb å gjøre. Andre ting som engasjerer barn, er snakk om hjemmet og andre barn som ikke er i barnehagen. Der kommer også barns omsorg for de andre i gruppa inn.
– Barn spør etter andre barn. De savner barn i gruppa si som ikke er der. Det kommuniseres det mye om og det styrker det sosiale samspillet i barnegruppa.
Ha en strategi for gruppa
Bergem presiserer at det er naturlig med forskjeller mellom barns og voksnes initiativ. Det blir kun et problem om barns initiativ undertrykkes av pedagogens valg. Det er der pedagogens strategier kommer inn.
– Det å sette ord på barns følelser og intensjoner, benevne navn på andre barn, sammenligne barnas erfaringer eller la barn være rollemodeller for hverandre. Det retter oppmerksomhet mot andre barns handlinger, skape spenning og forventninger.
Humor og delt glede er også viktig for barn.
Oppfordre til samspill
– Gi positive tilbakemeldinger på barns positive og hjelpende handlinger. Vær en veileder i konflikter, del oppmerksomheten mellom barns ulike interesser, oppfordre til direkte samspill og snakk om barn som ikke er til stede, oppfordrer Bergem.
Hun ber barnehagene oppfordre barna til direkte samspill seg i mellom i større grad enn i dag.
– Dette med å fordele sin oppmerksomhet utover gruppa gjør at flere barnestemmer blir ivaretatt. Vi jobber for å opprettholde felles fokus, for å samle gruppa. Men i lek skjer det noe som kan påvirke samspillet negativt. Det å jobbe hardt for å opprettholde felles lek, kan fort ekskludere noen og pedagogen får en dominerende rolle. Samspillet bør heller bygge på kroppslig lek eller større ting.
Fysisk lek er viktig
Det viser seg at samhold i gruppa skapes når barn og voksne finner tonen sammen i kroppslig lek og utforskning.
– Jeg observerte for eksempel seks barn i en sandkasse, hvor noen heller ville hoppe i søla, forteller Bergem.
Det synes pedagogen er en strålende ide, og hopper også uti. Gutten hopper igjen og igjen og andre barn spør om å få være med, de også. Det får de, og pedagogen inviterer også de to barna som sitter igjen i sandkassa. De hopper i søla etter tur, og de yngste får hjelp til å lage store plask. Så vil en jente at alle skal hoppe sammen. Da stiller alle seg i ring, og hopper opp og ned.
– Pedagogen foreslår at de leker «Hoppe, sa gåsa», og flere barn kommer løpende for å være med fra andre grupper. Alle ler og har det veldig morsomt, forteller Bergem.
Den røde tråden
Dette, påpeker forskeren, er et lysende eksempel på en god fellessituasjon mellom barn og pedagog. En lek med flere dimensjoner, hvor pedagogen tar erfaringene barna har gjort seg med inn i garderoben.
– Der snakker de om det å bli våt, hvor gøy det er å leke i søla og de har en dialog om det å bli kald og hvor godt det er å ta på tørre klær etterpå. Sånn baller en god situasjon på seg. Men strategien til pedagogen er her avgjørende for å skape denne tråden. For også i garderoben er det viktig at pedagogen følger opp gruppa. Det trenger ikke skje i en bestemt rekkefølge, men på barnas premisser.
For eksempel vil Helene ta på vottene før buksa. I stedet for å avfeie jenta og fortelle henne hvordan men gjør det på den riktige måten, spør pedagogen henne om det kan bli litt vanskelig?
– Men Helene vil gjerne prøve, og pedagogen lar henne mens hun innlemmer gruppa og spør hva de tror? Jo, de heier på Helene! Denne romsligheten fra barnehagelærerens side er kjempeviktig! La barna utforske og prøve! Det skaper nettopp dette samholdet mellom dere.
Mer refleksjon
Hun ber barnehagen jobbe mer bevisst med å utvikle den gode gruppefølelsen sammen med barna og spør hvilken kunnskap og kompetanse de ansatte trenger for å jobbe mer målrettet for å skape gode grupper?
– Vi ser at det ikke reflekteres over daglige samspillsituasjoner i barnehagen. For at det praktiske skal virke meningsfullt for barn, må pedagogen oppfordre aktivt til positiv kontakt mellom barn. At barn hjelper og oppmuntrer hverandre. Slik at erfaringen motiverer til gjentakelse, mener Bergem.
– La barn hjelpe barn!
Analysen er en del av en doktoravhandling.
