Spisebordet til barnevernspedagog og artist Silje Hrafa Tjersland er befolket med pappfigurer som representerer de litt spesielle familiene. De med to mødre, to fedre, steforeldre, aleneforeldre, forskjellig etnisk opprinnelse og både med og uten dyr. Helt foran står Tjersland og kona Marit, sammen med deres felles sønn, Simon.
Det var etter at Simon startet i barnehage, at Tjersland for alvor begynte å reflektere rundt nødvendigheten av et verktøy for både barnehager og skoler.
– Jeg hadde tenkt mye på dette med familie gjennom hele oppveksten. Hvordan skulle jeg få barn, jeg som likte jenter? Det var ingen som fortalte meg at faktisk var mulig, og da Simon skulle begynne i barnehagen, var jeg ekstra spent. Om jeg - som faktisk er lesbisk - ikke fikk høre om andre typer familier i oppveksten, hvordan skulle andre barn få høre om det?
Artikkelen fortsetter under bildet.
Viktig med åpenhet
Hun ønsket at de ansatte i barnehagen til Simon skulle ha et trygt forhold til den litt uvanlige familien, samt et felles språk. Hvordan skulle barnehagen forholde seg til at Simon har to mammaer. Hva sier man når barn og andre foreldre spør? At Simons pappa er en donor? For det riktige og viktige er jo at Simon ikke har en pappa, men en donor.
– Derfor er det så viktig med åpenhet slik at begrepet pappa ikke benyttes når barnehagen skal snakke om vår familie.
Tjersland ville så gjerne at de ansatte i barnehagen skulle være trygge når de møtte både Simon og de andre barnas spørsmål.
Ideen om bøker og annet materiell som kan hjelpe barnehager til å snakke om disse familiekonstellasjonene, vokste fram. Ideer og skisser ble til små barnebøker, et lekehus med figurer fra bøkene og en CD med barnesanger knyttet til temaet. Multitalentet Tjersland står selv bak tekster, illustrasjoner og musikk.
Annonse
– Jeg tok kontakt med Aschehoug for et år siden, og etter det gikk det fort! sier Tjersland.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Et felles språk
For forlaget tente umiddelbart på ideen. Og i høst lanserte GAN Aschehoug prosjektet «Familier – ulike og unike». Prosjektet er rettet mot barnehager og barneskolen og er ment å gi dem som jobber med barn et verktøy for å skape et felles språk og uttrykk for de ulike familiekonstellasjonene.
Historiene har som hensikt å vekke spørsmål som kan være utgangspunkt for gode samtaler i barnehagen. Med lekehuset og figurer fra bøkene kan barna leke videre med familiene, og lage egne historier. Flere aktiviteter står beskrevet i en egen nettbasert veiledning.
Tjersland ser på sønnen som leker i stua. Han, som med den største selvfølge forklarer at en snill mann de kaller donor, hjalp mamma Silje og mamma Marit med å oppfylle sin største drøm. Nemlig Simon selv.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Vanskeligst for de voksne
Tjersland ønsker virkelig at barnehagene skal stille spørsmål, at de og barna det gjelder skal ha et felles språk, at det skal være helt naturlig å snakke om.
– Familien er det viktigste i barnets liv. Og det er de voksne som synes dette er vanskelig, ikke barna. De voksne er nok litt nervøse for hva barna skal spørre om, sier Tjersland.
Hun håper at bokpakken blir tatt aktivt i bruk i barnehagen og på barneskolen, og oppfordrer til å la barna leke rollelek med figurene.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Ikke helt A4
– Når barna får skikkelige svar på spørsmålene, blir de tryggere. Da blir terskelen lavere for å snakke åpent om ulike og unike familier. For det er vi er, ikke helt A4, sier Tjersland med et smil.
– I tillegg vil barna få på plass begreper knyttet til temaene; familie, slekt og unnfangelse. «Familier – ulike og unike» gir barn og voksne et felles språk for å snakke om disse temaene, sier Tjersland.
– Ja, man trenger en mann og en dame for å lage barn, men det finnes mange måter å gjøre det på. Jeg ønsker å gjøre barn som Simon trygge på sin egen historie, men også at alle barn uansett familiebakgrunn er kjent med det mangfoldet av familier som eksisterer i Norge i dag. Dette er en viktig del av temaet mangfold – ikke bare ulik etnisitet eller religion. Med trygge og gode voksne og et felles begrepsapparat rundt temaet, skaper vi åpne og inkluderende barn. Håpet er at det også vil gjøre overgangen fra barnehage til skole lettere, sier Tjersland.
Har du meninger om artikkelen eller en historie du vil dele? Kommenter under saken eller send til oss på red@barnehage.no.
