Hva om klær kunne fortelle?

Jeg er en liten sparkebukse som varmer den lille jenta. Hun ligger i senga si og føler seg helt trygg. Mari har fått mat og lukker øynene sine for å sove. Plutselig blir hun urolig. Lyden av tunge skritt. To sterke hender griper tak. Løfter jenta høyt opp i lufta og rister og rister. Grov høyrøstet stemme.

Han løper av sted med oss og på veien mot terrassedøra dytter han mammaen vekk. Mari blir stiv og jeg kjenner hjertet hennes hamre.

Så er vi ute på terrassen. Det er langt ned. Det vet jeg fordi jeg har hengt der til tørk når jeg har blitt vasket. Da var det deilig, men nå er det farlig, veldig farlig. Han holder oss utenfor rekkverket, mens han banner og roper. Mari har ingen ord, bare skriker og skriker.

Slik lyder én av de sterke fortellingene i boka «Hvis klær kunne fortelle», av Siri Søftestad og Øivind Aschjem.

30 fortellinger

Boka, som er basert på en utstilling med samme navn, består av fotografier av barneklær og gjenstander eid av barn utsatt for vold og seksuelle overgrep, samt små fortellinger knyttet til hvert plagg.

– Boka inneholder 30 små fortelling og fotografier, så leseren får et lite innblikk i 30 barns krenkelser, forteller forfatter og sosionom Siri Søftestad.

Plaggene og fortellingene har Søftestad og Aschjem selv samlet inn. Noen har de fått fra personer de har møtt gjennom arbeidet sitt med barn som har vært utsatt for vold og overgrep. Andre har de fått via krisesentre og støttesentre.

Ønsker å vekke voksnes mot og handlekraft

Boka retter seg særlig mot fagfolk som jobber med barn og unge og studenter som utdanner seg innen de samme yrkesgruppene, men også mot privatpersoner.

– Vi ønsker å vekke voksnes oppmerksomhet, og å vekke motet og handlekraften deres, sier Søftestad.

En av målsettingene til forfatterne er å inspirere studenter og fagfolk til å søke utvidet kunnskap og innsikt om hvordan man best kan se, møte, og bistå barn og unge som er utsatt for vold og overgrep. I tillegg til de små fortellingene inneholder boka derfor flere fagkapitler som tar for seg nettopp disse temaene.

• LES OGSÅ: – Viktig å snakke om overgrep i barnehagen
• LES OGSÅ: Hvordan kan barn fortelle om seksuelle overgrep, når kropp er et tabu?

Hva kan ligge bak atferden?

Selv har Søftestad jobbet med barn som har vært utsatt for vold og overgrep siden begynnelsen av 1990-tallet. Et arbeid som kan være svært tøft, men også veldig meningsfylt.

– Man får muligheten til å være med på å hjelpe mange fagpersoner til å hjelpe barn. Det har vært veldig meningsfylt å få lov til å være med på dette og se at det skjer endringer i samfunnet vårt. På slutten av 1980-tallet og på 1990-tallet var det så vidt vi skjønte hva overgrep mot barn var. Det har vært stor utvikling på dette området, sier sosionomen, som tidligere har jobbet innen barnevern og spesialisthelsetjenesten for barn og unge.

– Hva kan være tegn på at et barn blir utsatt for vold og overgrep?

– Når man har det dårlig viser man det på en eller annen måte. Hvis du virkelig ser barna og er sammen med dem i hverdagen, vil du legge merke til om det er noen barn som har en måte å være på som kan tyde på at det er et eller annet. Spesielt små barn kan veldig fort bli misforstått. Man kan for eksempel tenke at barnet er helt umulig eller veldig aggressivt fordi det reagerer så voldsomt. Men bak slike reaksjoner kan det ligge en historie av vold og overgrep, for det er på den måten små barn kan uttrykke seg, sier Søftestad.

– Hva skal man gjør hvis man mistenker at et barn er utsatt for vold og overgrep?

– Man kan spørre barnet. Still spørsmål som: «Jeg ser at du er veldig lei deg, hva er det som gjør at du er trist?» Man kan ta tak i barnets uttrykk. Hvis et barn er veldig sint eller aggressivt og slår andre barn, kan man være nysgjerrig: «Hva er det som gjør at du er så sint at du slår?», istedenfor å si: «Nå må du slutte med det der, her i barnehagen slår vi ikke», sier Søftestad.

Viktig med rutiner

Sammen med medforfatter og familieterapeut Øyvind Aschjem, har Søftestad startet reddesmå.no. Det er et nettverk av fagfolk, politikere og privatpersoner fra ulike samfunnsarenaer som gir sin støtte til arbeidet for å bekjempe vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn.

– Til nå har cirka 17 000 skrevet under på kravene våre om at vi må få en radikal endring av arbeidet på dette området og oppmerksomhet rundt dette i samfunnet vårt, sier Søftestad.

Hun håper at også boka «Hvis klær kunne fortelle» kan bidra til å sette fokus på temaet.

– Jeg håper at boka kan bidra til at barnehageeiere- og ledere forstår at det er viktig at de ansatte har faglig innsikt på dette området. Og at det har en veldig stor kvalitet hvis alle de ansatte står på en felles faglig plattform. At man har rullerende kursing, for eksempel gjennom å ta dette temaet opp en gang i halvåret på personalmøtet. Og at man i tillegg lager noen rutiner som alle er kjent med, ikke bare de ansatte, men også foreldrene, sier forfatteren.

– Da signaliserer man utad at barnehagen følger med på at de ansatte ikke gjør noe de ikke skal og at man følger med på barna i tilfelle de opplever noe som er vanskelig hjemme. Bare å signalisere dette utad, er forebyggende, avslutter Søftestad.

Følg barnehage.no på Facebook og Twitter.