– Barn liker bøker som er laget i sin egen tid

I den nye boka som er utgitt på Fagbokforlaget, drøftes en rekke temaer knyttet til det å utvikle spennende lesepraksiser i barnehagen. Spørsmål som diskuteres er: Hva er god barnelitteratur, hva bør finnes i hyllene i barnehagen, og hva slags tilgang bør barna ha til bøkene?

Boka presenterer bildebøker spesielt og gir eksempler på bøker som passer for både små og store barnehagebarn. I boka vises også eksempler fra praksis, og leseren får innblikk i hva som skjer når barna møter bøker og skaper samtaler om dem.

– Det vi ønsker er å vise frem at det å ta bøker mer i bruk – lese mer i barnehagen – er positivt for barn. Barna vil både etterspørre mer lesing og bli flinkere til å behandle bøker, sier Solstad, som har skrevet boken sammen med tidligere førstelektor i pedagogikk ved HSN, Turid Thorsby Jansen, og høgskolelektor i språkfag ved HSN, Anne Marie Øines.

Flere barn ble interessert i bøker

Boka er basert på et utviklingsarbeid forfatterne gjorde i samarbeid med Tønsberg kommune i 2015. Mer enn 30 Tønsberg-barnehager var med, både kommunale og private. Prosjektet hadde fokus på høytlesning i barnehagen og bildebøker.

– Målene for prosjektet var at det skulle leses mer i barnehagene, at barna skulle ha lettere tilgang på bøker og at personalet skulle involvere seg mer i lesingen og bli mer interessert i litteratur. Barnehagene erfarte blant annet at det å øke hyppigheten av høytlesning førte til at barna etterspurte mer lesing og leste mer selv, enten alene eller sammen med andre barn, forteller Solstad.

– Gjennom at personalet arbeider mye med litteratur, gjør bøkene tilgjengelige for barna, har et bredt utvalg av litteratur og viser hvordan man behandler bøker med respekt, så endres også barnas måte å håndtere bøkene på, de skjønner at det ikke er leker, sier forfatteren.

I prosjektet ble det lagt vekt på at barna skulle få kommentere og komme med innspill underveis i lesestundene. Barnehagene rapporterte tilbake at det å lese i mindre grupper, åpne opp for mer kommunikasjon og samtaler barn i mellom, hadde ført til at nye grupper av barn syntes det ble interessant å lese, opplyser Solstad.

• LES OGSÅ: Slik skaper du leseglede i barnehagen
• LES OGSÅ: Åpnet sitt eget «mikrobibliotek» i barnehagen

– Litteratur er berikende

Førsteamanuensisen i språkfag mener høytlesning er viktig, både for å forberede barn på lese- og skriveopplæringen i skolen og for språkutviklingen.

Hun understreker også at høytlesing ikke minst er viktig for å gi barn gode opplevelser og erfaringer her og nå.

– Forskning sier at høytlesning er språkstimulerende, men vi tror det er enda mer språkstimulerende hvis vi åpner for at vi først og fremst leser for å få barna interessert i lesing, med vekt på opplevelse. Så kommer språkstimuleringen som en positiv bivirkning.

– Det er helt sentralt for barn å oppleve fiksjon og sakprosa, både fordi det er berikende for dem selv her og nå i barnehagen. Og fordi det er spennende for dem å lese sammen med andre barn som får andre assosiasjoner og opplever litteraturen på andre måter enn dem selv, sier Solstad.

I boka skriver forfatterne blant annet om lesingens demokratiske gevinster.

– Det å lese er et felles utgangspunkt for barna. Det gjør at man kan diskutere det man leser, snakke om bilder og tematikken, og møte motstand eller enighet. Dette er noe av det første du må lære deg hvis du skal forstå hva et demokrati handler om, sier Solstad.

– Bredt utvalg er viktig

Solstad mener det er viktig å ha et bredt utvalg av bøker i barnehagen.

– Barnehagene bør ha mange slags sjangere av bildebøker, både fagbøker og fiksjonslitteratur. Man må ha gammel og ny litteratur, men ikke for mye gammel litteratur, sier hun, og fortsetter:

– Barn liker å lese bøker som er laget i sin egen tid. Ikke et vondt ord om de gamle klassikerne, de er gode og de skal vi også ha i barnehagen, men det må ikke bli en overvekt av gamle bøker som de voksne selv liker og kjenner til. Dette fordrer at barnehagepersonell setter seg inn i hva som finnes av ny barnelitteratur, sier Solstad, som mener det kan se ut til at en del barnahager har en stor andel gamle bøker og at de heller ikke har et reflektert forhold til sitt eget utvalg av bøker.

– Hva vil du si kjennetegner god barnelitteratur?

– Det finnes ikke ett svar på hva en god barnebok er, men jeg tror det handler om bøker som tar barn alvorlig og som legger seg på et nivå hvor barn er med og kan forstå. Jeg tror det er bøker som er humoristiske, bøker som er alvorlige. Og så mener jeg det er viktig at bøkene har interessante bilder, sier Solstad.

­– Har du noen tips til hvordan en bok kan gjøres interessant for barna?

– Jeg ville ha startet med å skape interesse og nysgjerrighet for noe som har med boka å gjøre. Du kan for eksempel gjøre som barnehagene i prosjektet i Tønsberg, som la ut spor og introduserte elementer eller figurer fra boka på forhånd. Noen kledde seg ut som figurene i boka de skulle lese og kom på «besøk» til barnehagen. De lekte med tematikken før boka ble introdusert for barnegruppa, avslutter Trine Solstad.

Følg barnehage.no på Facebook og Twitter.