Bruker Pippi til å hjelpe barn

– Gjennom humør, fantasi og trass viser hun at selv om man har mye å være trist over, kan man komme seg videre. Hovedpersonene er ofte lekne og selvstendige, men de har en klangbunn av noe sårt og vondt. Det går ofte på tap og savn: I «Mio, min Mio» bor hovedpersonen hos onde fosterforeldre, Pippis mamma er død, og pappaen er fraværende - og "Rasmus på loffen" er et barnehjemsbarn, sier Bjorvand.

Hun tror det kan være fint for barn å lese om noen som har det like ille eller kanskje verre, enn seg selv, og se at de klarer seg.

– Det gjør noe med dem som kjenner seg annerledes å se at Pippi klarer seg, er helten. Mange har funnet trøst i å lese Astrid Lindgrens bøker.

Sunt å drømme seg bort

Bjorvand sier at det ligger mye håp i Astrid Lindgrens forfatterskap. Det er alltid håp. Selv hvor vanskelig situasjonen er, så finner personene håp. Det kan også være gjennom fantasi.

– Jeg pleier å kalle henne en paradis-forfatter. Alle mennesker trenger å drømme seg bort når noe er for vondt, jeg tror ikke det er skadelig.

Bjorvand sier at vi med fordel kan oppmuntre barn som har det vanskelig til å dagdrømme og fantasere mer.

• LES OGSÅ: Ikke les for at barna skal lære.
• LES OGSÅ: Hvordan skal barnehagen forholde seg til et barn i sorg?

Finner kraften i seg selv

– Astrid Lindgren gjør glimt av håp større ved å fantasere. Ved å utvide det som er godt. Snakke om det. Kan det være noe å lære av dette når man skal styrke det som er bra i et menneske som bærer på mye vondt? undrer Lindgrenforskeren som snart utgir bok om Astrid Lindgren for barn.

Bjorvand liker måten forfatteren klarer å ta tak i savn, problemer og sorger. Gjennom en prosess i barnas liv, klarer de å finne en kraft i seg selv og et eller annet rundt seg, som gjør at det vanskelige vendes til noe positivt, selv om det ikke forsvinner. Hun gjør noen ganger svakhet til en styrke.

– Det vi fokuserer på utvider seg – enten det er negativt eller positivt, tror hun.

Lindgren-spesialist

Agnes-Margrethe Bjorvand har spesialisert seg på Astrid Lindgrens forfatterskap, og legger ikke skjul på at hun er blitt spesielt glad i Pippi. Jenta som strutter av livsmot, og gjør det beste ut av det vanskeligste. Som når hun går forbi en butikk og ser reklame for fregnemiddel.

– I stedet for å ta for gitt at det er middel for å fjerne fregner, vil hun frimodig kjøpe det for å få flere fregner. Hun har en befriende måte å få mennesker som kan kjenne seg små på grunn av mangler og skavanker, til å kjenne seg store. Hun gjør det som er annerledes til noe normalt. Hun gjør det elegant og får fram smilet om munnen, smiler Pippi-eksperten og forklarer videre:

– Astrid Lindgren skriver med hjertet og med en livserfaring som må komme dypt innenfra et sted. Samtidig er språket finslipt, fullt av humør, varme og kraft.

• LES OGSÅ: Hva er jobb, hva er lek, er en bok et bibliotek?
• LES OGSÅ: Grønne og røde tanker gir gode følelser.

Dobbelthet

Hun skriver om livet og om det å være menneske, om hvor vanskelig det kan være. Men også om den trassige livskraften som når Pippi vender blikket mot himmelen og mammaen som hun tror er der, og sier: ”Ikke vær redd! Jeg greier meg nok!”.

– Astrid Lindgren hadde selv en god lykkelig barndom preget av trygghet og frihet, og fant kanskje livsmot i dette når de tøffere tenårene og voksenlivet innhentet henne. Derfor finner vi også denne dobbeltheten i hennes forfatterskap: Ensomme, uelskede barn som må finne en kraft inni seg selv for å komme videre. Som i «Brødrene Løvehjerte», «Mio, min Mio» og «Rasmus på loffen». Disse bøkene kan gi opplevelse av gjenkjennelse for barn og unge som har opplevd savn, som ikke har foreldre, som bor i fosterhjem. Her er tekster som kan gi disse barna håp og mot til å ikke gi opp selv om de har mistet mye, savner mye, eller er litt annerledes, sier Astrid Lindgren-entusiasten.

”Har jag lyckats förgylla en enda dyster barndom så är jag nöjd.” Sa Astrid Lindgren. Agnes-Margrethe har vært konsulent på barnebøker for Damm forlag i 12 år, og ser hvordan hennes forfatterskap fortsatt lever og forgyller mer enn mye som er blitt skrevet senere. Derfor er hun gjerne med og holder det levende gjennom undervisning og foredrag. Nå ser hun frem til å få utgitt boken om Astrid Lindgren på Cappellen Damm forlag.

Om Astrid Lindgren:

Elsket å være barn. Begynte å jobbe i Wimmerby-tidning som16 åring. 18 år gammel ble hun gravid med redaktøren. Barnet var i fosterhjem til det var tre år gammelt fordi Astrid Lindgren ikke hadde mulighet, økonomi til å ta vare på det. Hun ville gi stemme til dem som ikke har en stemme i samfunnet. Kjempet i årevis for å bekjempe fysisk og psykisk vold mot barn.

Lindgren hadde en lykkelig barndom, men mindre lykkelig ungdom og voksenliv.

1978 mottok Astrid Lindgren de tyske bokhandlernes fredspris, det er en prestisjetung pris og det var første gang en barnebokforfatter fikk den.

Holdt talen – Niemals gewalt – Aldri vold – noe som ikke falt i god jord hos prisutdelerne. Men om hun ikke fikk holde talen, ville hun ikke komme. Lindgrens kamp mot fysisk og psykisk vold mot barn ble avgjørende for at Sverige i 1979, som første land i verden, fikk en egen lov som forbød fysisk avstraffelse av barn.