– Det er behov for større oppmerksomhet rundt lesing i barnehagen

Hun er professor i lesevitenskap ved Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking ved Universitetet i Stavanger.

Sammen med Cecilie D. Fodstad, Agnes-Margrethe Bjorvand og Elisabeth B. Stangeland, har Hoel undersøkt hvilke lesepraksiser som finnes i norske barnehager.

– Rammeplanen for barnehagen legger vekt på at alle barn skal oppleve spenning og glede ved høytlesning. Likevel viser resultatene fra vår studie at lesing er langt fra så vanlig og en så selvsagt aktivitet i mange barnehager som man kanskje skulle tro, sier hun.

Over 1000 barnehagelærere

Studien som er publisert i tidsskriftet Nordisk barnehageforskning, bygger på en nasjonal spørreundersøkelse om nettopp lesepraksiser gjennomført våren 2022 i forbindelse med forskningsprosjektet SPrELL.

1192 barnehagelærere har deltatt i den digitale undersøkelsen.

I tillegg har forskerne gjennomført fem fokusgruppeintervjuer med 14 barnehagelærere fra Midt-Norge, Sørlandet og Vestlandet.

Forskerne har undersøkt hvem som tar initiativ til lesing i barnehagen. De har også sett på om det blir brukt gruppeinndelinger i forbindelse med lesing, om det blir avsatt tid spesifikt til lesing, og hvilke steder det leses på i barnehagen.

Spontan og barneinitiert

Forskerne finner at lesing i barnehagen som regel er en spontan og barneinitiert aktivitet. Dette kommer frem både i spørreundersøkelsen og fokusgruppeintervjuene.

– Det er først og fremst barna som tar initiativ til lesing. Over 90 prosent av barnehagelærerne som deltok i spørreundersøkelsen, oppgir at barn på avdelingen deres tok initiativ til lesing samme dag eller dagen før de besvarte undersøkelsen. Dette gjelder for både små- og storbarnsavdelinger samt aldersblanda grupper, sier Hoel.

Resultatene bekrefter dermed tidligere studier som peker mot en sterk barneinitiert og aldersuavhengig lesepraksis i norske barnehager.

– Men at barn tar initiativ til lesing, og at barn interesserer seg for lesing, betyr ikke nødvendigvis at det blir lest mye, påpeker Hoel.

«Barneinitiert lesing fordrer at de ansatte er tilgjengelige og har mulighet og vilje til å prioritere lesestunden, selv om barnehagelærerne forteller at barna, uavhengig av alder, også kan sitte for seg selv med ei bok eller lese for hverandre også uten en voksen formidler» skriver forskerne i artikkelen som er publisert i Nordisk barnehageforskning.

I fokusgruppeintervjuene kommer det frem at også de ansatte spontant tar initiativ til lesing.

To barnehagelærere beskriver hvordan en spontan lesestund gjerne initieres av en ansatt: «Jeg tar opp en bok og ‘oi, se her da, her er boken om Lille Frosk i verdensrommet. Den er det lenge siden jeg har lest’».

Barnehagelærerne forteller at kulturen for lesing er såpass sterk i denne barnehagen at slike initiativ fra ansatte også bidrar til å styrke barnas leseinitiativ:

«Det er noe med at vi liker å lese i bøker, se i bøker, fortelle bøker, ja. Så tror jeg det smitter over at vi viser engasjement.»

Middel for å trøste og roe ned

Det ser derimot ikke ut til å være de ansattes leseglede som er hovedmotivasjonen for den vokseninitierte spontane lesingen, påpeker forskerne.

I intervjuene kommer det frem at boka gjerne brukes for å trøste og for å dempe uro blant barna, både under frilek og i overgangssituasjoner.

Lesingen i barnehagen er gjerne hektet på allerede etablerte rutiner, som lydbok under hvile eller høytlesing under fruktmåltidet.

«Det er ikke noe galt med å lytte til ei lydbok i hviletiden eller lese høyt under måltidet. Dette representerer praksiser som kan gi barna både gode leseerfaringer og felles kulturelle referanser. Men, dersom lesingen alltid koples sammen med andre aktiviteter, kan boka og lesingen bli redusert til et middel, og få en sekundær verdi. Dette er ikke i tråd med rammeplanens intensjon om at barn skal få oppleve spenning og glede ved høytlesing, og at lesing sammen med barn skal være en integrert del av barnehagens virksomhet» skriver forskerne.

Lesegrupper

Både i spørreundersøkelsen og i intervjuene kommer det frem at det blir lest i ulike gruppekonstellasjoner i barnehagene.

Samtidig synes gruppeinndeling med planlagt og organisert lesing å være langt vanligere på storbarns- og aldersblandede avdelinger enn på småbarnsavdelinger.

– Vår undersøkelse viser at per i dag er det ikke så vanlig med lesegrupper på småbarnsavdeling. 48 prosent svarer at de aldri (23 prosent) eller sjelden (25 prosent) har lesegrupper for de yngste barna, forteller Hoel.

Når det gjelder storbarns- og aldersblandede avdelinger svarer 63 prosent av barnehagelærerne at de har faste lesegrupper her, ukentlig eller daglig. På småbarnsavdeling oppgir 47 prosent det samme.

– Hvorfor tror du det er mindre vanlig å ha lesegrupper på småbarnsavdeling?

– Det kan jo være at det er mer krevende å ha lesegrupper med de yngste, for strategiene for å fange barnas oppmerksomhet og holde dem i lesinga er annerledes enn med de eldre barna. På småbarnsavdeling er dessuten de ansatte på gulvet, sammen med barna, og bøkene ligger på gulvet og barna bærer rundt på dem, så det kan jo også være at de ansatte opplever at de holder på mye med bøker, selv om de kanskje ikke leser dem? Undersøkelsen vår svarer ikke på dette, og variasjonene mellom barnehager kan være store. Men, undersøkelsen vår peker på et behov for større bevissthet omkring lesing med de yngste.

I intervjuene forteller barnehagelærerne at de opplever det som bedre og lettere å lese for en liten gruppe barn. Men det hender også at man leser for hele barnegruppa:

– Mange av lesegruppene som er rapportert inn er den tradisjonelle samlingsstunden, hvor det noen ganger – men ikke alltid – blir lest, sier Hoel.

«Noe ekstra»

På småbarnsavdeling oppgir 61 prosent av barnehagelærerne at de ikke har faste tidspunkt for å lese med barna. På storbarns- og aldersblanda avdeling, svarer henholdsvis 47 og 55 prosent det samme.

– Undersøkelsen viser altså at det er veldig mange barnehager som ikke setter av tid til lesing, i form av faste tidspunkt. Og mindre tid øremerkes til lesing med de yngste enn de eldste barna, sier Hoel.

Mangel på personell oppgis som en av årsakene i samtlige fokusgruppeintervjuer.

Som én barnehagelærer sa: «Noen har lyst til å lese og så har du lyst til å lese med det barnet, men så er det 14 andre barn som krever at du er der også».

Mangel på personell setter også noen ganger en stopper for muligheten til å dele inn i mindre grupper, noe som kunne bidratt til mindre støy og dermed bedre leseopplevelser, påpekes det i ett av intervjuene.

– Barnehagelærerne sier også at det å lese kommer i tillegg til alle andre gjøremål i barnehagen, det blir noe ekstra eller noe som kommer på toppen, og derfor faller lesing dessverre ofte vekk, forteller Hoel.

– I barnehagehverdagen er det mye som skal og må gjøres, og i studien vår ser det ut til at lesing er en av de første skal-ene som forsvinner. I forskningsartikkelen skriver vi om barnehagelærere som føler at de sluntrer unna andre oppgaver når de leser sammen med barna. Dette tydeliggjør at det må jobbes inn en forståelse for hvorfor lesing er viktig, og en aksept i personalet for at å lese sammen med barn er viktig tidsbruk.

For at lesing skal inkludere alle barna, og ikke bare de som tar initiativ til lesing selv eller tilfeldigvis befinner seg i nærheten – og for at boka skal ha verdi i seg selv, og ikke bare som et virkemiddel for å roe barna ned – har planlegging en viktig funksjon, påpeker Hoel.

Gode lesesteder

Forskerne finner videre at tilgang til eller mangel på gode lesesteder og bøker påvirker barnehagenes lesepraksiser i vesentlig grad.

– Mange barnehagelærere oppgir at det å ha et godt sted å lese er viktig eller veldig viktig for at lesing skal skje. Påfyll av nye og gode bøker skaper også engasjement blant de ansatte og barna, sier Hoel.

Gode lesesteder, er for eksempel steder hvor man ikke blir forstyrret. Steder som er litt skjermet for andre aktiviteter, hvor man kan sitte komfortabelt og hvor bøkene er lett tilgjengelige, trekker hun frem.

– Dette er noe barnehagelærerne som deltok i fokusgruppeintervjuene forteller at de lengter etter. De hadde gjerne slike steder i barnehagen før, men har det ikke lenger.

Mangel på godt egnede og dedikerte lesesteder, kan hindre at barn og ansatte klarer å være i lesingen over tid, og kan bidra til å forklare hvorfor lesing i liten grad planlegges i mange barnehager, påpeker forskerne i sin artikkel.

Tilgjengelighet

Barnehagelærerne som deltok i fokusgruppeintervjuene var bevisste på ansvaret de har for å legge til rette for at bøker er tilgjengelige for barna, både gjennom tilgang til aktuelle bøker og den fysiske presentasjonen av bøkene:

«Da prøver jeg alltid å sette opp noen utvalgte med siden, altså forsiden frem, sånn at det blir presentert litt spennende, for det er jo veldig mye gøyere å komme til enn bare ei kasse med bøker» sa én av informantene.

Det at barna har tilgang til bøkene ble også problematisert av noen: «Vi har også en del bøker som vi rett og slett ikke kan ha stående fremme fordi at de blir dessverre ødelagt» sa en annen informant.

Både lesestedene, bøker som er tilgjengelige for barna og de ansatte på avdelingen, påvirker lesepraksisene og påvirkes av lesepraksisene, påpeker forskerne:

«Når det er egnede lesesteder på avdelingen, når det er nok personale til at lesingen kan gjennomføres uforstyrret og uten tanke på andre oppgaver, når det fysiske miljøet er skjermet og preget av aktuelle og fristende bøker, er det enklere for de ansatte både å planlegge lesing, initiere lesing spontant og prioritere barnas leseforespørsler» skriver de.

Faglige diskusjoner

– Vår konklusjon er at den vanligste lesepraksisen i norske barnehager er spontan, barneinitiert og i liten grad planlagt, noe vi mener peker mot et behov for å revitalisere prioriteringen av lesing i barnehagen, sier Hoel.

– Hva forteller denne studien oss?

– Vi mener altså at det er et behov for større oppmerksomhet rundt lesing i barnehagen. Det vil for eksempel være fantastisk hvis studien vår kan føre til faglige diskusjoner i personalgrupper med spørsmål som: Hva er det som gir oss lyst til å lese? Har vi tilgang til gode lesesteder og bøker som innbyr til lesing – både for barn og ansatte?

– Økt bevissthet om hvorfor lesing er viktig vil kunne føre til mer lesing for alle, og at flere barn får gode leserfaringer og felles referanser som utgangspunkt for samhandling og deltakelse i lek. Rett og slett en barnehagekultur som verdsetter tid til lesing, sier Hoel.

LES OGSÅ:

Dette er de mest leste bøkene i norske barnehager