– Dette lovkravet rammer uhensiktsmessig

250 nye selskaper måtte opprettes. 700 nye bankkontoer likeså. Og 6.000 ansatte måtte få nye arbeidsgivere. Det var noen av konsekvensene Læringsverkstedet så for egen del, etter at kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) i fjor vår la fram forslag til endringer i barnehageloven.

– Vi er enda ikke i mål. Dette er muligens norgeshistoriens største fisjon og et betydelig arbeid følger med. Vi startet prosessen med å innrette oss etter ny lov så raskt den ble vedtatt. Alle prosessene som følge av fisjonen tar tid, forklarer Sydtangen til Barnehage.no, og peker på saksbehandlingstid hos Brønnøysundregistrene som et eksempel.

Dermed føyer kjeden seg inn i rekken av aktører som har gitt uttrykk for at fristene Stortinget satte da loven faktisk ble endret i juni, ikke har vært mulig å overholde.

Les også: Venter på Skatteetaten

Revisorforeningen: – Ikke realistisk

Og: Langt fra i mål med tvungen endring

– Rammer uhensiktsmessig

Med til historien hører at det uavhengige kontrollorganet Regelrådet har gitt forskriftsendringene som fulgte med nye lovkrav «rødt lys». De etterlyste i sin uttalelse fra september i fjor en grundigere utredning av økonomiske konsekvenser for de private barnehagene.

Læringsverkstedet startet imidlertid tidlig med å identifisere utfordringene, og ifølge administrerende direktør har de så langt ikke støtt på noe uforutsett – annet enn at prosessen tar tid og at arbeidet er krevende.

– Dette lovkravet rammer uhensiktsmessig- og vi har heller ikke oversikt over alle konsekvenser det vil ha for oss på kort og lang sikt, påpeker hun.

LES OGSÅ:

– Dette blir norgeshistoriens største påtvungne oppsplitting

Men fortsetter:

– Når vi vet at formålet med dette skulle være at foreldrebetaling og tilskudd skal komme barna til gode, så erfarer vi dessverre det vi advarte om, at mer går til revisjon og regnskapsmessig administrative prosesser og dermed økte kostnader.

– Frykter også for de små

Mens lovendringer for en strengere regulering av sektoren alt er innført, vil regjeringen først mot slutten av 2023 være ferdig med sin helhetlige gjennomgang av finansieringssystemet for privat barnehagesektor.

Daglig leder hos Mobarn, Laila Dahle, uttalte nylig til Barnehage.no at hun tenker regjeringen har begynt i feil ende.

Sydtangen peker på noe av det samme.

– Jeg frykter også for de små barnehagene, når man har satt i gang en storstilt regulering av sektoren uten å konsekvensutrede, og uten at finansieringen er på plass. En forutsigbar bærekraftig økonomi burde vært på plass først, sier hun.

30.000 internfakturaer

– Hva kan nå sies om ekstrakostnadene som følger med tvungen omorganisering?

– Det er en stor engangskostnad knyttet til selve omorganiseringen. Penger går til advokatfirma, konsulenter, revisor med flere istedenfor barna. Vi har ikke oversikt over det totale bildet enda, så engangskostnadene er det foreløpig vanskelig å sette en prislapp på. Også når vi er inne i normal drift i nytt selskap, vil omorganiseringen gjøre at det vil gå ekstra penger til administrative tjenester, svarer Sydtangen.

«I dette nye systemet kommer det for Læringsverkstedets del til å gå 30.000 internfakturaer mellom selskapene», sa eier Hans Jacob Sundby til Barnehage.no i fjor vår, samtidig som han tok til orde for andre grep som kunne ivaretatt ønsket transparens.

Det er også PBL (Private Barnehagers Landsforbund) sin klare oppfatning.

– Et nytt krav om regnskapsmessig skille, som Kunnskapsdepartementet tidligere har anbefalt, ville sikret åpenhet og innsyn, til en betydelig lavere kostnad for barnehagene og samfunnet, sa administrerende direktør i PBL, Jørn-Tommy Schjelderup, til Barnehage.no nylig.