– Barnas skjermbruk kan være mer kreativ enn du tror

– Når man snakker om «skjermtid», gir man inntrykk av at denne tiden skiller seg tydelig fra den tiden der ungene ikke bruker skjerm. Men i leken til småunger er det ikke alltid slik, sier Pettersen i en artikkel publisert på uio.no.

Han er barnehagelærer, men har de siste årene vært ansatt ved Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Oslo (UiO).

15. desember forsvarte han doktorgraden sin.

– Ett lekeunivers

I doktorgradsprosjektet har Pettersen gått i dybden på leken til en gruppe barnehagebarn i alderen tre til seks år.

– Den første tanken min var å se på hvordan barna tok i bruk forskjellige typer digitale teknologier som nettbrett eller digitale mikroskop i barnehagen. Etter hvert skjønte jeg at det særlig blant én gruppe barn, var vanskelig å skille mellom hva slags lek som foregikk på skjerm og utenfor skjerm. Det digitale og analoge blandet seg på et vis, sier han til barnehage.no.

Gjennom prosjektet har Pettersen særlig fulgt tre gutter på mellom fire og seks år som var opptatt av å spille dataspill på fritiden. Disse barna observerte han både i barnehagen og hjemme, i til sammen 64 dager i løpet av halvannet år.

Pettersen så flere eksempler på at univers man gjerne forbinder med YouTube og dataspillet Minecraft, grep inn i lek som tilsynelatende var helt analog. Barna tok for eksempel i bruk begreper, spillogikk og figurer fra Minecraft-spilling mens de bygget med fysiske klosser i barnehagen, forklarer han på uio.no.

Dette var et så gjennomgående kjennetegn ved leken til disse barna, at det ikke alltid ga mening å skille mellom analog og digital lek.

– Det ble til ett større lekeunivers. Barna kunne for eksempel leke at de samlet stjerner fra Super Mario-spillet i skogen. Eller så kunne erfaringer de hadde fra lek i skogen bli trukket med inn i gaming-opplevelsene deres, forteller han til barnehage.no.

«Joinet»

Måten barna forholder seg til det digitale i dag, handler ikke bare om bruk av en digital enhet, påpeker Pettersen.

– Noen vil kanskje si at å ta med seg elementer fra spillverdenen inn i leken er ganske likt som å hente inspirasjon fra temaer og figurer fra film eller litteraturen, men dette var litt annerledes. I mye av leken jeg observerte handlet det om at barna lekte at de spilte, de lot seg ikke bare inspirere av en figur eller et narrativ. De latet for eksempel som at de «joinet» inn i et spill, forteller han.

– En gutt ytret et ønske om å være sjefen for spillet de lekte. «Nei, du kan ikke være sjefen, men du kan joine», fikk han til svar. Da spiller de på kjennetegn fra spillet på en litt annen måte enn om man leker at man er Elsa fra Frost.

Forbi skjermen

Rammeplanen sier at barnehagens digitale praksis skal bidra til barnas lek, kreativitet og læring.

Å jobbe med det digitale i barnehagen trenger ikke alltid handle om hightech utstyr, mener Pettersen.

– Kanskje handler det ofte bare om å være litt nysgjerrig og se på hvordan barna forholder seg til det digitale. I barnehagen jeg observerte lagde de sitt eget Super Mario-univers som barna kunne leke i. De hadde figurer som de lekte at falt ned i hull og klatret opp trapper. Tilsvarende latet barna på eget initiativ som at de spilte Minecraft ved at de bygget med klosser.

– Det handler litt om å se forbi skjermen, på samme måte som barna gjør, og la seg inspirere av måten de gjør det i sin lek, sier stipendiaten.

Savner nyanser i skjermdebatten

Tidligere i år vokste det frem et foreldreopprør mot skjermbruk i skolen. Og i juni ble tidligere Oslo-byråd Robert Steen utnevnt til leder av et utvalg som skal se på hvordan barn og unges skjermbruk i barnehage, skole og fritid påvirker helse, livskvalitet, læring og oppvekst.

Det regjeringsoppnevnte utvalget leverte sine første temanotater til regjeringen 15. desember. Samme dag som Kenneth Pettersen forsvarte doktoravhandlingen sin.

Stipendiaten savner flere nyanser i debatten om barns skjermbruk.

– Det å bare fokusere på skjerm eller ikke skjerm blir litt unyansert. Skjerm er forskjellige ting i forskjellige kontekster, og det er ofte ganske forskjellige praksiser for skjermbruk i barnehage, skole og hjemme, sier han.

Pettersen er opptatt av hvilke følelser som oppstår når barna spiller dataspill eller leker at de spiller. Han fant blant annet at båndet mellom dem ble styrket når de tok sjanser i spill.

– Båndene mellom barna ble styrket ved at de gang på gang la til rette for «lek på kanten» og de felles erfaringene av overraskelse og uforutsigbarhet ble gjentakende tema for vennskapet deres, forteller stipendiaten.

– Kan gå i lås

Pettersen peker samtidig på at ikke all påvirkning fra skjerm er positiv. I datamaterialet fant han også situasjoner der spillogikken bidro til at leken gikk i lås og ble destruktiv.

– Barna jeg fulgte syntes det var aller morsomt når det var åpninger for at noe nytt og uventet kunne skje. Da steg intensiteten i leken. Men det finnes også ganger i den «skjerm-inspirerte» leken hvor det ikke er noe nytt som skjer og det blir veldig repetitivt. Det kan være mange grunner til dette. For eksempel at enkelte spill i liten grad åpner opp for at noe uforutsigbart kan skje. Da kan kanskje leken hyppigere gå i lås og bli destruktiv.

– All lek kan ha gode og dårlige sider, og det gjelder også denne leken. Mitt poeng er at man, istedenfor å se seg blind på skjermtid, burde være sensitiv og nysgjerrig i møte med den leken som er koblet til opplevelsene på skjerm, utdyper Pettersen på uio.no.

På denne måten kan man undersøke om mønstrene som gjentar seg er positive eller negative, og bygge opp under det som er bra, mener han.

Barna Pettersen fulgte kunne ha Youtube på TV-en, Minecraft på nettbrettet og Lego og pinner ved siden av seg når de lekte hjemme.

– Det å ha en rekke ressurser tilgjengelig, både digitale og ikke digitale, åpner opp for at noe uventet kan skje. Hvis du kun sitter og ser på YouTube, skjer det kanskje ikke så mye, men denne gjengen var kreativ og var gode på å mobilisere alle ressursene de hadde rundt seg, sier han.

– Kan speile interessene til enda flere

Pettersen oppfordrer barnehageansatte til å være entusiastiske også når barna viser interesse for ting som opprinnelig kommer fra det digitale universet.

– Også disse tingene kan åpne for utforskning, læring og kreativitet.

Stipendiaten viser igjen til barnehagen som lagde fysiske kulisser inspirert av Supert Mario-universet som barna kunne leke i.

– Åpner man for dette, kan man kanskje speile interessene til enda flere av barna i barnehagen, sier han.

LES OGSÅ:

Mener myndighetene bør være mer samstemte i sine råd om skjermbruk