Pedagogikkprofessor ved Høgskolen i Oslo og Akershus vil gjerne kartleggingsverktøyene til livs.
– Kartlegging av barn er krenkende
Kan man bruke en oversikt over barnas utvikling i foreldresamtaler? spør en leser. – Ikke i det hele tatt, mener førsteamanuensis i pedagogikk, Anne Greve.
Hvis foreldre blir møtt med en ferdig utfylt kartleggingssirkel under foreldresamtalen, bør de sette spørsmålstegn ved barnehagens kompetanse, mener førsteamanuensis Anne Greve ved institutt for barnehagelærerutdanning ved Høgskolen i Oslo og Akershus.
– Barn er og skal være forskjellige. De kan ikke skjemalegges av et verktøy som personer utenfor barnehagen har bestemt skal brukes. Tall viser at mange kommuner mangler den nødvendige, pedagogiske kompetansen og det står ikke nødvendigvis bedre til hos barnehageeiere, sier Greve bestemt.
Tall viser også at rundt 90 prosent av barnehagene bruker kartleggingsverktøy på alle barn, for eksempel TRAS, stedet for ved spesielle behov slik det i utgangspunktet var ment.
– Det er dette barnehagelæreren kan og er trent til gjennom tre år med utdanning. Barnehagelærerne sitter på en kompetanse i å observere som er mye mer verdifull og forteller langt mer enn et skjema. Og er du i tvil om barnets utvikling med hensyn til språk, motorikk, sosiale evner eller annet, så setter du av tid til å observere barnet i forskjellige situasjoner. Kanskje tok du feil og lille Oskar leker helt fint selv om han er stille av seg. Eller så kan du ta det videre og be om assistanse av en spesialpedagog.
Greve har i så henseende en høne å plukke med forslaget til ny barnehagelov der det presiseres at barnehageeier skal velge kartleggingsverktøy.
– Med mindre eier er i daglig kontakt med barna og innehar pedagogisk kompetanse, fungerer dette dårlig. Det er de som er nær barna og kjenner dem, som skal vurdere barna. Ikke folk utenfra. Observasjon er det viktigste verktøyet som en barnehagelærer har. Og nettopp fordi barn er forskjellige, kan man ikke bruke skjema eller knagger som alle skal passe inn i. Er man nær barnet merker man fort hvilke barn du lurer litt på. Små signaler du plukker opp om du kjenner nettopp det barnet.
Hva skjer så når barnehagen i møte med foreldrene presenterer den kjente skiven med delvis skraverte områder? Jo, de skraverte områdene blir oversett til fordel for dem som lyser hvitt mot foreldre som inntil nå ikke trodde de hadde noe å bekymre seg for.
– Det er meningsløst å presentere et slikt skjema for foreldrene. Da bør de spørre seg hvilken kompetanse de som har fylt ut skjemaet besitter. Hva om personen har misforstått eller ikke brukt nok tid på å observere barnet? Her må man være ydmyk og være forsiktig med å presentere skjemaet for foreldrene. Dette skal kun være et hjelpeverktøy for pedagogen, ikke en presentasjon for foreldrene, sier Greve.
Hun legger til at det finnes et skjemavelde uten like der ute, som skyller inn over barnehagene. De er fine, fargerike og gjerne dyre. De er også idiotiske, ifølge Anne Greve.
– Bruk heller barns frie lek i stedet for å sette dem ved et bord og be dem utføre oppgaver. I leken bruker de hele seg på en morsom og engasjerende måte. Det være seg psykisk, sosialt, språklig, motorisk og annet. De kan ikke etter leken krysse av på et skjema hva de har lært. Og tro meg, leken gjør langt større inntrykk og gir mestring på en måte som en fastsatt aktivitet aldri klarer.
Greve mener at det rett og slett er krenkende å presse barn inn i noe slikt og ønsker at barnehagene bruker pengene på noe annet enn dyre programmer med tilhørende kursing. Men hun innser at norske barnehager mangler både barnehagelærere og kompetanse og at skjemaene gjerne blir tatt i bruk på grunn av mange ufaglærte i barnehagen.
– Kompetansen er rett og slett ikke der, sier Anne Greve.
Jon Olaf Berg er høgskolelektor i pedagogikk ved Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning. Han er svært enig med Greve og mener at pedagogen besitter det viktigste verktøyet selv.
– Fagfolk innenfor barnehagelærerutdanningen er skeptiske til læringsmål. Nettopp fordi alle barn skal bli møtt under egne forutsetninger, uansett hvor de er i sin egen utvikling. Mange kan for eksempel lese tidlig. Da kan man ikke forvente at denne ungen ikke skal kunne dette fordi den ikke passer inn i utviklingsskjemaet, sier Berg.
– Det vi ønsker, er jo å fremme barnets utvikling og prosess. Ikke hemme det. Det er normalt at barn er forskjellig. Og når man er usikker på et barns utvikling, er det forståelig om man fristes til å bruke kartleggingsskjema som for eksempel TRAS. Men en erfaren pedagog bør heller bruke sin kompetanse, utdanning, erfaring og magefølelse til å observere, avslutter Berg.
Har du et spørsmål du ønsker svar på eller et tema du mener trenger fokus? La oss vite det på red@barnehage.no, så gjør vi vårt beste for å finne svar for deg.
