Venstre vil ha barnehager med mer fleksibel åpningstid. I Kirkenes jobbes det med å etablere døgnåpen Montessoribarnehage, som barnehage.no skrev om tidligere i vår.
Universitetslektor Berit Oddrun Sletten ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) er en av få som har sett nærmere på fenomenet døgnåpne barnehager i Norge. Våren 2009 leverte hun masteroppgaven «Hvilke påvirkende faktorer kan i denne situasjonen ha betydning for barns trivsel i en døgnåpen barnehage?» ved Uit.
– Mens jeg jobbet i den døgnåpne barnehagen som jeg skriver om, fikk jeg lyst til å skrive om hendelser, tanker, undringer, og ikke minst alle de gode opplevelser med barn og voksne. Etter hvert ble dette en realitet, jeg begynte min masterstudie, og tema for min oppgave var bestemt før jeg startet, skriver hun i innledningen til oppgaven.
I dag er hun universitetslektor og jobber ved barnehagelærerutdanningen USN, der hun underviser i pedagogikk. Hun understreker at det har skjedd mye i sektoren siden 2009; også hvordan hun ser på sin egen forskning.
– Samtidig er de ulike områdene jeg så på i oppgaven i aller høyeste grad relevante også i dag.
Der har hun tatt for seg hvordan barna hadde det i den døgnåpne barnehagen, i lys av teorier og kunnskap om tilknytning, medbestemmelse og selvbestemmelse, samvær med andre barn og betydningen av kvalifisert personale.
– Barnehagen var et pilotprosjekt, så jeg var veldig opptatt av døgnåpen barnehage, sier Sletten, som både var prosjektleder da tilbudet ble etablert midt på 2000-tallet, og etter hvert styrer i barnehagen. Den lå i Troms og ble etablert i samarbeid med forsvaret og kommunen.
Barnehagen hadde en turnus med førskolelærere på jobb fram til klokken 21.00. Dermed var pedagogene blant annet delaktige i legging om kvelden. Sletten forteller at de lente seg på erfaringer fra sykepleierturnuser, og var opptatt av at det skulle være samme personale på jobb om kvelden som på dagtid. Ansatte barna kjente godt.
– Vi hadde mange diskusjoner om dette i forkant. Mange mente det ikke ville bli et godt nok pedagogisk innhold om kvelden. Men vi opplevde at vi hadde større mulighet til å gjøre ting enn på dagtid, og at vi hadde bedre tid til hvert enkelt barn. Det var ikke så mange barn som benyttet seg av tilbudet samtidig. Samtidig var vi opptatt av å holde på rutinene hjemmefra.
Venstre vil reise debatten
I forbindelse med et Dok 8-forslag fra Venstre som er til behandling i Utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget, kom det inn flere høringssvar om fleksibel åpningstid.
Flere påpeker at behovet for styrket bemanning allerede er stort:
Utdanningsforbundet mener den viktigste prioriteringen fremover, er tiltak som bidrar til at barnehagens personale har ressurser til å arbeide i tråd med formålet, før det prioriteres å gjøre tilbudet mer fleksibelt.
Virke skriver: Flere undersøkelser viser nemlig at mange barnehager kun har full bemanning 2 til 3 timer hver dag, noe som er altfor dårlig. Virke mener derfor at det må innføres en bemanningsnorm som samsvarer med barnas oppholdstid.
Mer fleksible og lengre åpningstider innebærer at man må «strekke» minstenormen for bemanning over lengre tid og betyr i praksis enda lavere bemanningstetthet større deler av dagen. Derfor må i tilfelle tilskuddet økes, samtidig som bemanningsnormen først bedres til å samsvare med barnas oppholdstid.
Vi mener at konsekvensene som eventuelt lengre åpningstider gir, medfører at det må stilles krav til prosentvis økt bemanning i forhold til utvidelse av åpningstid. Kommuner må da gis et særlig ansvar i å sørge for at alle barnehager både settes i stand til å forsterke bemanningen og at de må kunne stille krav om at barnehagene faktisk gjør det.
Mens KS reiser bekymringer om økonomien i forslaget: I enkelte kommuner kan det være behov for åpningstider i barnehagene på kvelds- eller nattestid. Det er kommunen som har ansvar for å ha et barnehagetilbud tilpasset brukernes ønsker og behov og har et finansieringsansvar for sektoren. Dersom Stortinget mener det er behov for å stimulere til mer fleksible åpningstider i barnehagesektoren enn i dag, må kommunesektoren tilføres økonomiske ressurser til dette og så må det vurderes om det er behov for å endre regelverket for finansiering av private barnehager slik at eventuelle merkostnader ved økt fleksibilitet i åpningstid fanges opp.
Sjelden i Norge
KS peker også på at flere kommuner gjennom årene har hatt ulike tilbud om kveldsåpne barnehager, men at disse delvis har blitt avviklet fordi etterspørselen ikke har vært stor nok.
– Det var vår erfaring også fra da vi jobbet med prosjektet: Det finnes ikke mange slike barnehager. Vi farta litt rundt, og var blant annet innom en barnehage som var tilrettelagt for barn med særskilte behov, forteller Berit O. Sletten.
Hun er også klar på at god nok bemanning var viktig da - og vil være det også i dag.
I oppgaven skrev hun: «Mine undersøkelser kan konkluderes med at tettheten på barn i barnegruppa er en variabel som har innflytelse på barns trivsel. I tillegg har voksenkontakten, og dens tetthet og profesjon innflytelse. Barn trenger voksenkontakt, og de trenger voksne som er tilstede for dem. Barn trenger profesjonelt personale som behandler de anerkjennende og gir de muligheter til medvirkning og innflytelse på de gjøremål som barnehagen inneholder.»
– Det har helt klart en betydning, sier hun i dag.
Sletten er klar på at hun ikke vet om oppholdet i den døgnåpne barnehagen påvirket barna videre.
– Men min oppfatning da var at ungene trivdes og hadde det bra. De ga uttrykk for at de syntes det var artig å sove i barnehagen. Samtidig gjorde jeg meg noen refleksjoner rundt måten vi jobbet på. Det vi gjorde var av god kvalitet. Jeg intervjuet også foreldrene, som var positive etter at barna hadde vært der. Foreldre fortalte at barna gledet seg til å overnatte, og de snakket positivt om oppholdet i etterkant, sier hun, og legger til:
– Men det blir jo subjektive opplevelser. Vi hadde et veldig godt samarbeid med foreldrene; uten det ville vi ikke lyktes med et slikt prosjekt. Vi visste blant annet at vi alltid kunne få tak i foreldrene hvis det var nødvendig.
Hun peker også på et annet viktig poeng: Barna hadde ikke lengre oppholdstid enn hva en vanligvis har i løpet av en uke i barnehagen.
«Kennel for barn»
I forslaget fra Venstre påpekes det at barnehagen skal være et tilbud som bidrar til at alle familier kan ha begge foreldre i arbeid. Det er behov for noe mer fleksibilitet i tilbudet om det skal oppfylle den funksjonen for alle familier. Blant annet kan det være utfordrende med rigide åpningstider for foreldre i yrkesgrupper som jobber kvelds- og nattskift. Dette gjelder spesielt for aleneforeldre og foreldre uten stort nettverk som kan avlaste med barnepass, står det.
– Mange familier får ikke hverdagen til å gå opp. For eksempel aleneforsørgere som ikke har nettverk, og er nødt til å benytte seg av barnevakt: Hvis de har et godt og trygt barnehagetilbud tenker jeg at det kan være bedre for barnet, sier Sletten, og fortsetter:
– Det er kanskje å sette det på spissen, men jeg har lest forskning om dette utgitt i Danmark, som viser til at der har foreldre vært nødt til å si opp turnusjobben fordi den ikke lot seg kombinere med små barn og det tilbudet som gis i barnehager. Det fører jo heller ikke til en god situasjon for familien. Dårlig økonomi kan også være en faktor som påvirker barna negativt.
Hun forteller at hun ble oppringt under pandemien av andre som hadde fått med seg masteroppgaven, og vurderte å åpne et mer fleksibelt tilbud for å legge til rette for helsepersonell, som det ble stor mangel på enkelte steder.
På tide med debatt
Debatten rundt mer fleksible åpningstider gikk også rundt den tiden hun selv var med på å etablere et slikt tilbud. Daværende barneombud Reidar Hjermann var blant de mest kritiske røstene: Han hevdet at mer fleksible åpningstider var et gode bare for foreldrene, at det var negativt for barna, og at barnehagene «blir en slags kennel hvor man oppbevarer barna». Han fikk støtte fra KrF, som sa nei til nattåpne barnehager og krevde «makstid» i barnehage, ifølge en leder i Dagsavisen publisert i 2006.
– Det er et tema som er oppe med ujevne mellomrom. Men det blir ofte fort stille, og gjerne før debatten kommer skikkelig i gang. Vi hadde mange møter og diskusjoner i forkant av etableringen vår, også mens tilbudet eksisterte. Det blir ofte diskusjoner når temaet dukker opp. Det er noe med tanken på at barn skal sove på institusjon, og ikke hjemme, som vekker mye motstand, sier hun.
Det samme kommer fram i kommentarfeltet på Facebook etter at barnehage.no skrev om planene i Kirkenes. Der er det så langt over 600 kommentarer, og mange har sterke meninger:
«Er vi blitt så opptatte av økonomisk vekst, verdiskapning, lønn og jobb utenfor hjemmet at vi glemmer den mentale helsen hos de kommende generasjoner?»
«Dette er utrolig trist og virkelig ikke til barnets beste! Helt forferdelig at samfunnet er bygget opp rundt arbeidslivet uten tanke på familielivet.»
«Institusjonalisering av små barn. Neppe til barnas beste.»
«...jeg vil banne på at MANGE kommer til å misbruke åpningstiden. Det forekommer allerede. Setter igjen ungen sin i bhg når den åpner og henter rett før stengetid (eller ikke rekker å hente til stengetid heller) fordi andre ting er viktigere. Da snakker jeg om andre grunner enn jobb. Sikkert helt nydelig for de som jobber nattevakt. Da skal du i så fall ha en attest fra arbeidsgiver på at du jobber natt, for å få lov til å bruke barnehagetilbudet om natten!»
– Akkurat dette var et tema også da vi diskuterte det. Vår tanke er at som foreldre ønsker en som hovedregel å ha barna hjemme. Og samtidig; kanskje kunne det også være greit å ha avlastning også for å gjøre noe sosialt? Vi som jobbet i barnehagen tenkte vel mer i retning at det kunne være rom også for det. Vi spurte aldri foreldrene hvorfor ungene var der, og det var viktig at vi ikke kontrollerte hva slags behov eller årsak foreldrene hadde, sier hun.
Samfunn i endring
Sletten forteller at foreldrene hadde en terskel for å bruke tilbudet, og ofte en tanke om hva andre måtte mene om det.
– I dag tenker jeg at et slikt tilbud kan være bra for mange.
Også det kommer fram i kommentarfeltet:
«For enslige skiftarbeidere er dette gull. Husker jeg selv slet voldsomt som enslig mor», som en skriver.
Sletten påpeker at det er mange sider ved et slikt tilbud som kan diskuteres.
– En annen side er at hvis det eksisteres et slikt tilbud er det kanskje også slik at det er lettere for foreldre å jobbe på mer ukurante tider; i betydning at arbeidsgiver eier deg som arbeidstager. Det kan innebære en frykt for at arbeidsgiver skal pålegge deg mer arbeid på kveld og natt. Det er en av mange ulike områder som kan diskuteres, sier hun, før hun avslutter:
– Jeg tenker at det trenger ikke handle om rett og galt, men at det er en viktig diskusjon. Samfunnet er i endring hele tida, og da bør man våge å ta debatten.
