Private barnehagers betydning for likestilling

Et likestilt yrkesliv har helt siden 70-tallet vært en av de viktigste faktorene for å oppnå reell likestilling. Og veien tilbake til yrkeslivet etter å ha født barn har vært en av utfordringene. Mange arbeidsgivere i både offentlig og privat sektor har en trist historie med å skyve kvinner ut av sine egne stillinger, hindre opprykk, være uaktuelle til lederjobber og så videre etter at de har født barn.

Tidligere mistet man også flere års opptjening til pensjon og andre rettigheter i den tiden kvinner var hjemme med barnet, noe som i stor grad gjorde de avhengig av sin mann, og at de igjen ble tapere ved eventuelle samlivsbrudd.

Tilgang til barnehager og gode permisjonsordninger har vært sett på som selve nøkkelen til økt kvinnelig yrkesdeltakelse, og et mer likestilt arbeidsliv. Selve fødselspermisjonsordningen var i utvikling fra de første rettighetene kom på plass med ti uker i 1956, til den første pappapermisjonsordningen kom i 1993, og er fortsatt i utvikling og under debatt i våre dager.

I 1970 gikk 2,8 prosent av alle barn i barnehagen. I dag er tallet 98. Da Barnehageloven kom i 1975, ble barnehager plassert på det politiske kartet.

Det er helt på det rene at mangelen på barnehageplasser var i flere tiår et av de største hindrene for at mange kvinner kunne komme så raskt tilbake som de ønsket etter barnefødsel. Dette var et av de viktigste politiske spørsmålene på 90 og 2000-tallet.

Det var helt på det rene at kommunene ikke kunne klare den enorme barnehageutbyggingen som måtte til for å sikre full barnehagedekning, og at man helt avhengige av private krefter for å nå de politiske målene.

 I 2003 kom Barnehageforliket på plass, og det ble et reelt temposkifte i barnehageutbyggingen.

Året 2003 inngikk alle partier på Stortinget (unntatt Kystpartiet), fra Fremskrittspartiet til SV ,  et forlik om barnehagepolitikken. Viktige elementer i barnehageforliket var innføringen av maksimalpris på foreldrebetaling, en plikt til økonomisk likeverdig behandling av private og offentlige barnehager i forbindelse med offentlige tilskudd og økt barnehageutbygging. Det tverrpolitiske barnehageforliket er en vesentlig årsak til den høye utbyggingstakten de siste årene.

• LES OGSÅ: Likestilling, språk, leketøy og elefanter.
• LES OGSÅ: Prinsesse eller pirat, må vi velge?

Dette var en invitasjon til private barnehageutbyggere om å ta del i den storstilte barnehageutbyggingen og samtidig løse en av de viktigste politiske utfordringene Norge sto overfor. I perioden fra 2003 og frem til våre dager har private barnehagedrivere vært selve motoren i arbeidet med å få full barnehagedekning. Samtidig har myndighetene sørget for rammevilkår som har gjort det mulig for private aktører å ta del i dette markedet.

Parallelt med at myndighetene har fokusert på full barnehagedekning har det hele veien vært en politisk prosess knyttet til barnehagens rolle opp i mot kvalitet for barna og barnehagens plassering i utdanningsløpet.

Her også er det gledelig å se at mange private har satt seg i førersetet og stått for nytenkning og innovasjon som både har ført til en positiv konkurranse og et samarbeid mellom offentlige og private barnehager, noe som har drevet hele sektoren fremover. Vinnerne er selvsagt barna som hele tiden får et bedre og bedre barnehagetilbud.

Følg barnehage.no på Facebook og Twitter.

I dag tar nybakte foreldre det for gitt at man får barnehageplass når permisjonstiden er over. Man tar det for gitt at barnehagen jobber målrettet med innhold og kvalitet, at de er godt bemannet med kvalifiserte ansatt og at de er gode på kommunikasjon mellom hjem og barnehage.

Norsk barnehagepolitikk er en så vellykket ordning at mange land i Europa, som ligger langt bak oss i Norden når dette gjelder barnehagedekning, nå ser til Norge og Norden for hvordan de skal organisere sin egen barnehagepolitikk. Vi som driver private barnehager skal være fornøyde med at vi har vært en sentral del av løsningen på en komplisert politisk utfordring for landet vårt.

Verden ser til Norge og Norden både når det gjelder den samfunnsøkonomiske modellen, pedagogisk innhold og utvikling av kvalitet i våre barnehager. Det er en sektor som vi alle kan være veldig stolte over.

Og ikke minst har tilgangen til tilstrekkelig antall og gode barnehager hatt enorm betydning for økt kvinnelig sysselsetting og dermed økt likestilling.

Gratulerer med dagen til alle kvinner!