Utenfrablikkets velsignelser

Forskningsstiftelsen Fafo har på oppdrag for Utdanningsdirektoratet undersøkt erfaringer med ekstern vurdering som en metode for å måle og utvikle kvalitet i barnehagen. De spurte 74 personer i 11 barnehager, inkludert foreldre. Resultatet er rapporten «Ekstern barnehagevurdering: Hvorfor, hvordan og hva er erfaringene?».

– Ekstern barnehagevurdering handler om hvordan barnehagen kan utvikle seg og bli bedre hver dag. Barnehagen skal både ivareta barns læring og utvikling og deres behov for omsorg og lek, sier forsker Beret Bråten i Fafo.

Sette oss mål

Hvis vi ikke utvikler måter å måle barnehagekvalitet på, mener forskeren at vi vil miste grepet om styring og utvikling.

– Da kan vi ikke sette oss mål og utvikle oss videre.

Det finnes også andre verktøy og metoder for vurdering. De aller fleste barnehager har brukerundersøkelser i form av foreldreundersøkelser. Foreldreundersøkelser er, mener Bråten, best egnet til å vurdere resultat-, struktur- og likeverdskvalitet. Foreldre er ikke i barnehagen til daglig, og det er derfor vanskelig for dem å skulle vurdere det som gjerne kalles prosesskvalitet, og som handler om kvalitet i relasjonene mellom barn og ansatte.

Spør barna

– Barnesamtaler kan imidlertid gi innblikk i det relasjonelle og hvordan dette fungerer.

– Hvorfor er utenfrablikket som tilføres gjennom ekstern vurdering så nyttig?

– Fordi det tilfører et kompetent blikk. Kanskje ser barnehagen at det de trodde var bra, ikke er det likevel. Nettopp fordi noen kom inn og stilte spørsmål ved praksisen. Ekstern vurdering tilfører også et friskt og uavhengig blikk. Det er en kur mot husblindhet som inviterer til refleksjon, sier Bråten.

• LES OGSÅ: – Er læringsstrategier kvalitet?
• LES OGSÅ: Kvalitet for de minste - tør vi å la være?

En prøvelse

Utenfrablikket gjør barnehagens styrer og ansatte skjerpet på en god måte. Men det er alt annet enn enkelt for de som blir vurdert.

– Det er krevende å bli kikket i kortene. Og flere av de ansatte vi intervjuet var opptatt av om de som vurderer faktisk får med seg alt. Lykkes de i å høre og se alt og alle, inkludert barna? Hva om informasjonen de henter inn spriker? Hvem har rett da? spør Bråten.

Derfor er det viktig at ekstern vurdering settes inn i et system som kvalitetssikres og fungerer etter de samme prinsippene over hele landet. På Udirs hjemmesider kan du lese mer om hvordan ekstern vurdering kan gjennomføres i praksis.

En annen utfordring er at foreldre ofte føler de ikke har forutsetninger for å vurdere  det pedagogiske tilbudet når de blir spurt om kvalitet.

– Foreldre vil vite at barna er trygge, får omsorg, har tørre klær og lua på ørene når det treng. Men det er viktig å ha foreldre med på laget i en ekstern vurdering som tar sikte på å vurdere deler av barnehagens pedagogiske opplegg, sier forskeren.

Det vil også bidra til å utvide foreldrenes perspektiv.

Følg barnehage.no på Facebook og Twitter.

Endring skjer

Det er opp til barnehageeier, enten kommunen eller private eiere, å igangsette kvalitetsvurdering- og utvikling. Og rapporten viser at det er verdt å bruke tid og ressurser på.

– Vi ser at endring skjer, sier Bråten.

Det vanlige er at barnehagen selv utfører Ståstedsanalysen og velger seg ut et område med utfordringer som et team av likepersoner kommer inn og vurderer over et gitt tidsrom. Vurderingen består av observasjoner og samtaler med styrer, ansatte, barn og foreldre.

Det er viktig å være klar over at tilsyn ikke er det samme som vurdering. Ekstern vurdering handler om veiledning, mens tilsyn er rene lovtilsyn på barnehageloven.

– Utenfrablikket kan hjelpe barnehager og deres ansatte til å se behovet for å endre praksis og motivere dem til å jobbe målrettet med kvalitetsutvikling i barnehagen, sier Beret Bråten.

Les hele rapporten her.