Filmskaper Margreth Olin er kjent for dokumentarer som «Ungdommens råskap», «Kroppen min» og «Mannen fra Snåsa». Nå er hun aktuell med filmen «BARNDOM». En 90 minutters observerende dokumentar som følger barna i Aurora Steinerbarnehage på Nesodden tett gjennom et helt barnehageår.
Onsdag var regissøren til stede da UiT– Norges arktiske universitet, hadde invitert barnehagelærerstudenter, praksislærere og faglærere til førpremiere på filmen.
– Et vindu inn til barnets verden
Barnehage.no møtte regissøren for en prat etter visningen.
– Hva ønsker du å fortelle med denne filmen?
– BARNDOM er en veldig åpen film fordi den er rent observerende. Jeg ønsker å gi et vindu inn til barnets magiske verden og hemmelighetsfulle lek. Også den leken som barnet initierer selv, men som vi kanskje ikke alltid forstår dybden av og derfor ikke gir den nok plass, sier Olin.
At filmen har premiere i disse dager, er ingen tilfeldighet.
– I 2017 skal rammeplanen i barnehagen og den generelle delen av læreplanen i grunnskolen revideres. Dette er dokumenter som sier noe om det mennesket vi skal bli gjennom den dannelsen og utdannelsen vi skal få. Det er voksne som fører dem i pennen og det er voksne som diskuterer og blir hørt. Det snakkes mye om Pisa-resultater og bemanningsnormer. Dette er jo også viktige ting, men jeg opplever at det er få stemmer som snakker om barns behov: At det tar tid å vokse opp, at barn er forskjellige, at ulike barn har ulike læringsstrategier, om lekens betydning for barnet og hvordan barnet er og virker i verden gjennom leken. Jeg tenker på denne filmen som barnas høringssvar til rammeplanforslaget, sier regissøren.
Verdien av frilek
Med filmen ønsker Olin å sette fokus på den frie leken.
Annonse
– Jeg tenker at den frie leken er viktig i barns liv. Når barn leker slik deler de et indre scenario, de forestiller seg og er i en rolle. Denne leken er også veldig lyttende. For at leken skal gli må det første barnet ta standpunktet til det andre barnet og sette seg inn i hvordan den andre tenker. Ved å gjøre dette utvikler barn empati fordi de blir lyttende til andres opplevelser og meninger, sier Olin.
For at barn skal kunne leke på denne måten trenger de tid og tillit, mener regissøren.
– De må liksom vite at de ikke blir avbrutt om et par minutter, for hvis ikke går de ikke inn i denne «flytsonen», som kanskje kan sammenlignes med meditasjon eller med det idrettsutøvere opplever når de presterer på et høyt nivå; at man bare er i det man gjør. Hvis denne leken fortrenges og det blir mindre og mindre plass til den tror jeg det kan være helseskadelig for barnet fordi dette er barnets måte å uttrykke seg og vise seg frem på. Hvis vi hele tiden skal styre hva barnet skal gjøre vil barnet på et tidspunkt begynne å protestere, sier hun.
– Hvordan var det å være flue på veggen i en barnehage over så lang tid?
– Det var veldig rørende, inspirerende og lærerikt. Både å få muligheten til å observere leken, hvor skapende barna er, og hvor mye kunnskap de har. En ting jeg også ble veldig slått av var vennskapet mellom barn og hvor viktig det er. Barna ser seg selv, men også den andre. De passer på hverandre. Den måten å være sammen på er det lett å ikke forstå dybden av, eller at man kanskje ser på det med et ovenfra-og-ned-blikk. Jeg håper at denne filmen bidrar til at vi kan se det nedenfra-og-opp, sier Olin.
Regissøren omtaler også filmen som en kjærlighetserklæring til de som jobber med barn.
– Folk som har jobbet lenge med små barn har en kompetanse, også om mitt barn, som jeg ikke besitter selv. Det at de tør å stå for denne kunnskapen og verne om barnet og barndommen, gjør meg veldig ydmyk, sier hun.
Barnehagen til døtrene
Olin var godt kjent med Aurora Steinerbarnehage før hun begynte arbeidet med filmen. Begge døtrene hennes har nemlig gått i denne barnehagen.
– Var det derfor du valgte å filme der?
– Jeg hadde lyst til å lage en film om barns lek og forhørte meg hos folk som jobbet i mange ulike barnehager. Det er krevende å skaffe tillatelse fra både foreldre og ansatte for å få en slik tilgang vi har fått. Den tilliten var det lettere å få i barnehagen som mine døtre har gått i. Selv om det er ti år siden yngstedatteren gikk ut av barnehagen har de fulgt med på det jeg har gjort og de vet hvem jeg er og hva jeg står for, sier Olin. Hun forteller at det likevel tok flere år å få alle foreldrene og ansatte med på prosjektet.
Seksårsreformen 20 år
I år er det 20 år siden seksårsreformen ble innført. Reformen som sendte norske seksåringer på skolen.
Med BARNDOM ønsker Olin også å vise hvordan seksåringen er i barnehagen. Aurora barnehage har hatt dispensasjon til å ha et eget opplegg for seksåringer før de flyttes over i skolen. De eldste barna Olin fulgte fra høsten 2014 til våren 2015 var dermed seks år og fikk sitt førsteklassetilbud i barnehagen.
– Mitt mål er ikke å rette en pekefinger eller å ha en partipolitisk agenda, men å invitere både kunnskapsministeren og alle andre inn i dette barnelandet, seksårslandet. Se hvordan seksåringen er i fri utfoldelse. Vel vitende om at hvis disse barna hadde gått på skolen hadde de sittet bak en skolepult, sier Olin.
Blant barnehagelærerstudentene som hadde tatt turen til Aurora kino for å få med seg visningen av BARNDOM, var førsteårsstudent Hakim Chaib Johansen og andreåresstudentene Tina Julia Lieberg Kvilaas og Julie Endresen. De var alle begeistret etter å ha sett filmen.
– Filmen får frem barns syn på leken og det er veldig spennende, sier Tina Julia Lieberg Kvilaas. Julie Endresen sier seg helt enig.
– Synes dere leken står sterkt nok i barnehagen i dag?
– Det varierer nok veldig mye mellom barnehagene, men jeg synes det burde legges sterkere trykk på det, for det burde ikke være så stor variasjon, sier Hakim Chaib Johansen.
– Leken kunne sikkert ha stått sterkere, og det kunne nok vært litt mer frilek. Gjennom lek får barna føle på mestring, selvfølelsen stiger og man blir kjent med seg selv som barn i barnehagen, sier Lieberg Kvilaas.
– Synliggjør den uformelle læringen
– Det å bli påmint barns perspektiver synes jeg blir viktig nå når den nye rammeplanen skal implementeres til høsten. At man tar dette med seg. Det står i den nye rammeplanen at barn skal medvirke, men man må liksom huske på å gi plass til det, for det er veldig mye annet som også skal inn i barnehagene, sier Anne Myrstad etter filmvisningen. Hun er førstelektor ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk ved UiT.
– Barnehagen skal tuftes på lek, læring, omsorg og danning. Alle synes at leken er viktig, men likevel blir den ofte skviset ut og får for liten plass. De siste årene har det vært veldig mye snakk om tidlig innsats, men da tenkes gjerne ikke tidlig innsats i form av at vi må skape kjempegode lekemiljøer for barn, men tidlig innsats i akademisk sammenheng; at lesing, skriving og regning må inn i barnehagen, tilføyer kollega Toril Sverdrup, som også er førstelektor ved institutt for lærerutdanning ved UiT.
De to førstelektorene håper at studenter og barnehageansatte kan bruke filmen til å finne frem til ulike temaer og problemstillinger som kan være gjenstand for faglige diskusjoner. For eksempel om hva en god barndom er, hva tidlig innsats innebærer, hvilke muligheter barn har for å medvirke i sitt eget liv og hvordan barn lærer.
– I rammeplanen løftes det frem at det er mange måter å lære på, både formelle og uformelle. Jeg synes at denne filmen er med på å gi den uformelle læringen et innhold og synliggjøre den, sier Anne Myrstad.
– Læring skjer gjennom kropp og bevegelse. Gjennom at ungene klatrer, lager ting, springer opp og ned bakker. De erfarer gjennom kroppene sine, sier Toril Sverdrup.
Faglige diskusjoner
Også Margreth Olin håper at BARNDOM kan være et utgangspunkt for refleksjon rundt egen praksis i barnehagemiljøene.
– Jeg håper at filmen kan anspore til gode, faglige diskusjoner innad i barnehagemiljøene om hvorfor man gjør det man gjør, og hvorfor man gjør det på akkurat denne måten, sier Olin.
– Min oppgave som dokumentarist er å stille noen spørsmål. Denne filmen er ment som et innlegg i samfunnsdebatten, avslutter filmskaperen.
