Refser nytt finansieringssystem

Fredag 9. oktober, rett før jeg skulle hjem og ta helg kom nyheten som et knyttneveslag; regjeringen hadde besluttet å videreføre den gamle finansieringsmodellen med kommunal sats i forhold til tilskudd til barnehager. Hvordan kan det overhodet være mulig? Jeg sitter igjen med en veldig dårlig smak i munnen, og blir sint, frustrert og oppriktig lei meg. Dette er rett og slett en parodi.

Hele barnehagesektoren blir holdt for narr fra ende til annen. Hvorfor i all verden skal man ha høringer når ikke resultatet av høringen blir tatt hensyn til? Det var et overveldende flertall for ny statlig finansieringsmodell, med hele 85 prosen. Jeg trodde i min naivitet at vi levde i et demokratisk samfunn, og at flertallet bestemmer. Jeg har nå mistet totalt troen på at politikere har bein nok i nesa til å kjempe de viktige kampene, og til å forstå hvor skoen trykker.

Jeg har full forståelse for at utenforstående ikke fullt ut skjønner hvordan hverdagen er i en barnehage, men hvorfor spør man ikke da oss som jobber i felten? Vi har masse kunnskap og informasjon om hva som skal til for å bedre sektoren, men ingen som vil høre. Politikere sitter med papirene og pengene, men vi sitter med kompetansen og ikke minst; ansvaret for barna!

«Vi er opptatt av mindre statlig detaljstyring og av å styrke lokaldemokratiet. Regjeringens beslutning sikrer at kommunene fortsatt har mulighet til å gjøre lokale prioriteringer og ivareta en helhetlig barnehagepolitikk i egen kommune», sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen i en pressemelding. Men ærlig talt; hadde det fungert bra slik det er nå så hadde vel ikke så mange ønsket en endring! Det er jo nettopp dette som er problemet, at det skal være opp til enhver kommune hvor mye de skal bruke på barnehager.

Da kan de selv velge å holde kostnadene sine på et så lavt nivå at det går på sikkerheten løs i de kommunale barnehagene, slik at de kan gi mindre tilskudd til de øvrige private barnehagene i kommunen. Det er enkelt å se et slikt regnestykke på papiret, noe helt annet er det å jobbe etter dette i praksis. Jeg har selv jobbet i barnehage siden jeg var nyutdannet i 1999, og er veldig glad i jobben min og stolt av yrket mitt. Jeg synes det er en utrolig viktig jobb vi gjør for barna, slik at de står godt rustet til å møte samfunnet. Det meste av ting barn skal lære seg, lærer de gjennom de sju første årene av livet sitt. De fleste av disse årene har vi gleden av å ha dem i barnehagen. Hva med å prioritere barna disse årene slik at de står best mulig rustet til å tre inn i samfunnet som trygge selvstendige individer med tro på seg selv og alt de kan mestre?

Barna er framtiden vår, men de kan ikke kjempe saker for seg selv. Derfor må vi som er opptatt av barnas velferd kjempe denne kampen for dem, og gi dem en stemme. Hvordan kan regjeringen og politikerne forvente at vi skal klare å innfri de målene de setter for oss og de målene vi setter for oss selv, når vi ikke har rammebetingelsene i orden? For å kunne fortsette å gjøre en god jobb så må det nok penger til, slik at man kan lønne gode og nok ansatte. Slik som det er blitt gjort i Rygge kommune nå så har politikerne skjært inn til beinet i den kommunale barnehagen, slik at det går på sikkerheten løs. På denne måten sparer de også penger på hva de gir til de øvrige private barnehagene.

• LES OGSÅ: – Tør dere fortsette å gamble med barna våre?
• LES OGSÅ: – Regjeringen verner om byråkratiet fremfor å satse på verdiskapning.

Med den nye statlige finansieringen hadde vi sluppet å være så avhengige av hvordan lokale politikere prioriterer barn (eller mangel på prioritering), men vært sikret et rettferdig system med statlig tilskudd. Jeg har selv vært tilhører på blant annet møter med Helse- og omsorgskomiteen og kommunestyremøter i Rygge kommune, og hørt uttalelser som ikke stemmer eller som er direkte feil. I vår barnehage har vi ved flere anledninger invitert lokal- politikere til samtale, slik at de har kunnet få den informasjonen og forståelsen de trenger for å ha nok grunnlag til å kunne fatte en avgjørelse i forhold til bevilgninger og økonomi, og hva vi egentlig er opptatt av i barnehagesektoren. Ingen har kommet.

Hva skal egentlig til for at politikerne skal innse at det må satses på barna, som er vår viktigste ressurs? Må det skje en ulykke før de våkner? Vi har ingen barn å miste, og ønsker å gi hvert enkelt barn det beste utgangspunktet til å bli den beste utgaven av seg selv. Da må det bevilges nok penger til barnehagene i fremtiden, slik at vi har mulighet til å kunne gjøre jobben vår på en god og tilfredsstillende måte. Det er på tide at barna blir satt pris på. Fredag 09.10. var en trist dag for demokratiet, og en undergraving av en hel barnehagesektor.

Jeg sitter fortsatt igjen med spørsmålet; hvordan er dette overhodet mulig?

Innleget er også sendt kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

Hva er dine reaksjoner på regjeringens valg av finansieringsmodell? Del i kommentarfeltet under.