Onsdag presenterte Knut Storberget rapporten som kommer med forslag om framtidens finansieringssystem for private barnehager. Flertallets forslag åpner for at kommunene i framtiden kan få stor kontroll over sektoren.
– Jeg tror at det flertallsforslaget legger opp til, altså at kommunene skal kunne lage lokale forskrifter og utforme et lokalt grunntilskudd, på mange måter kan føre til enda mer differensiering av kvaliteten i norske barnehager. Det er velkjent at det allerede i dag er stor forskjell på kvaliteten både innad i kommuner og mellom kommuner, sier daglig leder Robert Ullmann i Stiftelsen Kanvas.
– Redusert kvalitet
Kanvas driver 67 barnehager og er med det Norges største barnehagestiftelse med ideelle formål.
– Det første som slår oss er at vi savner en form for sikring av kvalitet i alle barnehager. Det mener vi må ligge til grunn før man i det hele tatt kan gjøre noen form for lovendringer og forskyvning av makt fra stat til kommune, sier Ullmann til barnehage.no.
Ullmann peker blant annet på bemanningsnormen, som han mener er langt fra god nok slik den er i dag.
– Jeg mener vi har kommet alt for kort når det gjelder å sikre strukturkvaliteten gjennom nasjonale normer. I Norge handler kvalitet veldig mye om bemanning i barnehagene, og det er der de store kostnadene ligger. Bemanningsnormen ser bra ut i teorien, men i realiteten gjelder den ikke i mer enn fire-fem timer av åpningstiden. Dette er et tydelig eksempel på at vi har en norm som er fullstendig underfinansiert, både for kommunen og de private barnehagene.
– Jeg synes det er på sin plass å ha forventninger til at utvalget skal komme med forslag som sørger for bedre sikring av kvaliteten i sektoren, uavhengig av eierskap, men det synes jeg mangler i rapporten. Jeg tolker det Storberget sa under pressekonferansen og det jeg har lest, på en sånn måte at det virker som om det kan bli en dyd å finne måter å kutte i tilskudd på. Dette vil gå på bekostning av barna. Det vil føre til redusert kvalitet. Jeg mener man heller burde få på plass flere nasjonale normer, for eksempel for tilstedeværende leder, vikarbruk eller et sterkere kvalitetskrav til infrastruktur og vedlikehold, enn å foreslå å kutte i tilskudd, sier Ullmann.
– Fra stordriftsfordel til smådriftsulempe
Flertallet i Storberget-utvalget ønsker å innføre et krav om at hver privat barnehage skal være et selvstendig rettssubjekt. Dette for å skape større transparens i sektoren. Ullmann mener det er en unødvendig vei å gå.
– Jeg må si at jeg undrer meg over hvordan man landet på noe så ensidig som at man ønsker kontroll over pengestrømmer, og derfor foreslår man å innføre krav om selvstendig rettssubjekt uten å se på om det går på bekostning av stordriftsfordeler, som faktisk er samfunnsøkonomisk lønnsomt.
– Kommunen er den desidert største stordriveren av barnehager. De skal åpenbart få lov til å opprettholde sine stordriftsfordeler med det forslaget som foreligger, mens andre aktører ikke skal kunne videreføre stordriftsfordeler. Vi vil gå fra stordriftsfordel til smådriftsulempe. Det er en rar tilnærming når man ønsker å få mest mulig ut av pengene, sier Ullmann.
– Skudd for baugen
Heller ikke administrerende direktør i Espira, Marit Lambrechts, ser lyst på rapporten Storberget la frem på onsdag.
– Det er ingen tvil om at utvalgets flertall går svært langt i å gjøre det vanskelig for oss å gi barna et godt barnehagetilbud. Utvalget demonterer en modell som har sørget for full barnehagedekning med private aktører som løfter og utvikler kvaliteten i barnehage-Norge, sier hun.
– Dette er et skudd for baugen for oss og andre aktører som har et langsiktig perspektiv på vårt kvalitetsarbeid, sier Lambrechts.
Hun tror forslaget vil føre til et fattigere barnehagetilbud, med mindre valgfrihet for foreldrene, økte kostnader i kommunene og dårligere kvalitet i barnehagene.
– Vil føre til nedbygging
Læringsverkstedets eier, Hans Jacob Sundby, er på sin side tydelig på at han mener tidligere stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet, Knut Storberget, fronter politikken til Rødt.
– Mange gründere har viet livet sitt til å bygge barnehager der det har vært behov, barnehager som har fått stadig bedre kvalitet og som har blitt viktige for hundretusenvis av familier over hele landet. Utbyggingen og mangfoldet av barnehager i Norge siden barnehageforliket er en suksesshistorie som ikke hadde vært mulig uten private aktører som satset og bygde opp gode tilbud. Utvalget forslår nå en rekke tiltak som, hvis innført, vil medføre at store deler av barnehagenes økonomiske verdi vil gå tapt. Det vil rett og slett føre til nedbygging av private barnehager, helt i tråd med Rødt sin politikk.
Sundby er klar på at han mener utvalgets mål om å skape større transparens i sektoren med å innføre krav om selvstendige rettssubjekter, er feil løsning på en demokratisk viktig problemstilling.
– Nå er det jo fullt innsyn i hver eneste enhet. Det man er pålagt å opplyse om ifølge regnskapsloven er mindre åpent og detaljert enn det som kommer fram i Basil-tallene. Der rapporterer vi tallene for hver enkelt barnehage. Og vil man styrke innsynet enda bedre, kan det settes enda strengere krav i Basil-rapporteringen. Hvis hver eneste av våre 240 barnehager skal være et selvstendig AS, må vi begynne å fakturere mellom barnehagene. Se for deg når vi skal arrangere et kurs, og må begynne å sende regninger på tvers av selskapene. Det er først og fremst å frata penger som skulle gått til barna. Samtidig vil det bli et eldorado for de som ønsker å snike unna penger, sier Sundby, som også har regnet på hva et slikt krav vil koste Læringsverkstedet.
– Vi regner med at det vil koste oss 25 millioner kroner. Penger som skulle gått til barna.
– Dårligere kvalitet og mer byråkrati
Læringsverkstedet er med sine 240 barnehager landets største barnehagekjede.
Sundby mener flertallets forslag til finansieringsmodell, hvis det blir vedtatt, vil føre til at det blir mindre penger til barna, dårligere kvalitet og større byråkrati, som skaper mindre transparens.
– Hvorfor?
– Vi er en stor, nasjonal kjede. Det tiltrekker seg mange kompetente mennesker, som gjør at vi kan jobbe mye med kvalitet. Vi får et stort faglig fellesskap. Det som er grunntanken i denne rapporten er å bryte ned dette til den enkelte kommune og den enkelte barnehage. Det vil skape stor usikkerhet og store forskjeller, det ser vi jo allerede i dag. Så det kommer til å ramme kvaliteten.
– Kan du se noe i rapporten du mener kan slå positivt ut?
– Akkurat nå må jeg si at jeg klør meg litt i hodet. Jeg finner ikke noe, sier Sundby, som også savner større muligheter til å medvirke i prosessen.
– Det jeg har etterlyst i lang tid er en god og lavmælt diskusjon i sektoren. Jeg skulle ønske de hadde tatt en god innestemmedialog i sektoren. Men i stedet er vi tilbake til de sterke interessegruppene og de ideologiske kamper - og sitter igjen med en rapport som sprer veldig mange myter, sier han, og nevner spesielt det som handler om begrepet superprofitt.
– På det punktet mener jeg de misbruker Hagen-utvalgets rapport. Resultatet vårt er på et par prosent, som veldig mange andre, og det tilsvarer lønn til de ansatte i snaue to uker. Alle barnehager har de samme kravene til seg. Men i tillegg til det vi bruker på å drifte hver enkelt barnehage, bruker vi mye penger på investering i kvalitet og utvikling av sektoren.
