– Ønsker et system som kan stå seg over tid

– Vi har ingen planer om å bygge ned privat barnehagesektor, sa statssekretær Synnøve Mjeldheim Skaar (Ap) under en debatt på NHO Geneos barnehagekonferanse denne uka.

Tema var: Hva skal til for å styrke kvaliteten i sektoren i årene som kommer?

På scenen sto politikere fra Ap, Sp, Høyre og FrP. Det ble raskt en debatt om regjeringens forslag til nytt system for styring og finansiering av barnehagesektoren. Et forslag som ble sendt på høring i høst og som har skapt mye debatt.

Regjeringens overordnede mål med lovendringene er å bidra til at barn i hele Norge skal ha tilgang til et likeverdig barnehagetilbud av høy kvalitet. Da mener regeringen at kommunene trenger bedre demokratisk styring og kontroll med sektoren:

– Vår plan er å sørge for at vi får et regelverk som er i takt med den barnehagesektoren vi har og med de behovene vi skal løse. Dette har endret seg ganske kraftig fra da den barnehageloven vi i dag har, ble laget. Vi må sørge for å få på plass gode vilkår for hele barnehagesektoren. For oss betyr det også at det skal være strenge vilkår for alle som bruker statens penger. Det tror jeg vi kan være enige om, sa Skaar.

– Det er ingen planer om å bygge ned noen form for barnehager. Stille strenge krav? Ja. Men vi skal ha en god prosess videre rundt dette lovforslaget som har vært på høring. Vi har fått masse innspill som vi skal jobbe godt med for å komme frem til noe som kan stå seg over tid og skape ro i sektoren, sa Skaar.

LES OGSÅ:

Nye regler for styring og finansiering av private barnehager: Nå er forslaget klart

– Må få med Høyre

Skal man få til en løsning som står seg over tid, må man få Høyre med på laget, mener Kari-Anne Jønnes som sitter i utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget.

Hun trakk frem to av de mest omdiskuterte forslagene som har vært på høring:

• At hver kommune skal lage lokale forskrifter om beregning av driftstilskudd, eiendomstilskudd og pensjonstilskudd til de private barnehagene.
• Å gi kommunene mulighet til å redusere antallet plasser en privat barnehage er godkjent for hvert 10. år ved overkapasitet i hele eller deler av kommunen. Reduksjonen av plasser skal da varsles to år i forkant.

– Vi ønsker ikke å endre til kommunal finansering. Vi mener at like barnehager skal behandles likt, og vi mener at det å stille krav til kvalitet også medfører at man er nødt til å ta på alvor at kvalitet koster, uavhengig av organisasjonsform på barnehagen. Den uroen regjeringen har skapt i sektoren med disse forslagene, er ødeleggende, sa Jønnes.

– Veldig mange barnehager føler på usikkerhet. Hvis dere går tilbake på at kommunen skal kunne trekke ned antall plasser og kommunal finansiering, så kan vi skape et bredt forlik, sa hun.

– Avhengig av ro

Skal man styrke kvaliteten i barnehagene må man skape ro og trygghet i sektoren, påpekte Fremskrittspartiets Himanshu Gulati.

– Kutt og innstramminger har gjort at halvparten av private barnehager går i underskudd. Halvparten av de private barnehagene får ikke en gang dekket sine faktiske pensjonsutgifter. Når man besøker barnehager rundt omkring i landet, hører man også at mange ansatte er bekymret for fremtiden til arbeidsplassen sin. Den typen usikkerhet gir ikke rom for å fokusere på kvalitet, sa politikeren som sitter i utdannings- og forskningskomiteen.

– Høringsforslaget utfordrer etter min mening både prinsippet om økonomisk likebehandling og foreldrenes valgfrihet, som har vært klippene i barnehageforliket. Derfor er jeg glad for at også flere av Ap og Sp sine ordførere som har svart på høringen, sier nei til disse forslagene.

Ønsker bredt forlik

Senterpartiets Anja Abusland var tydelig på at hennes parti ønsker et bredt forlik:

– Dette er et høringsforslag som er lagt frem av regjeringen, Ap og Sp, og det har vært en åpen og reell høring hvor det har kommet inn over 3500 innspill. Sp har vært tydelige på flere ting hele veien. Det ene er at vi ønsker å finne en løsning som kan stå seg over tid. I tillegg ønsker vi å få til et bredt forlik. Det mener vi er det beste for hele sektoren, sa Abusland, som pekte på at en ny gjennomgang av finansieringssystemet også har vært ønsket fra sektoren selv.

Sp-politikeren som i likhet med Jønnes og Gulati sitter i utdanningskomiteen, pekte videre på at forslaget nå ligger hos departementet og ikke har kommet til Stortinget enda.

– Jeg ser frem til å kunne ta de gode diskusjonene i Stortinget, og komme frem til løsninger i fellesskap, sa hun under debatten.

Statssekretær Skaar gjentok at også regjeringen ønsker seg et finansieringssystem som skal fungere i lang tid fremover.

– Nå må vi jobbe videre med hvordan vi kan sørge for det. Og selvsagt må vi snakke med resten av partiene på Stortinget, for jeg tror ikke denne sektoren er tjent med å sende ting tilbake igjen. Arbeidet med nytt system har foregått siden 2017 og den veldig opphetede debatten begynte lenge før det. De ansatte, barna og de som styrer barnehagene fortjener at denne debatten snart tar slutt, og at man kan komme videre til å fokusere på kvalitet og å utvikle gode barnehager uansett eierform, sa hun.

– Og jeg kan forsikre om at vi verken har foreslått å fjerne valgfriheten for foreldre eller likebehandlingsprinsippet. § 11 er ikke foreslått endret, likebehandlingsprinsippet står fast. Men vi skal finne en god måte å ramme dette inn på, sånn at vi får et godt system som gir forutsigbarhet. Både for de private barnehagene og for kommunene som sitter med ansvaret for at alle barn får et godt barnehagetilbud, la statssekretæren til.

Mener opposisjonen hauser opp debatten

FrPs Himanshu Gulati ble ikke beroliget av Skaars uttalelser.

– Konsekvensen av den usikkerheten som er skapt, og ikke minst de signalene som sendes med en sånn høring, er at det blir vanskeligere for barnehagene der ute å drive på vanlig måte. Jeg besøkte en barnehage i Steinkjer hvor de fortalte at de trengte nytt ventilasjonsanlegg, men at det ikke var mulig å få lån i banken fordi det vises til endringene som er sendt på høring, og at man kanskje ikke har grunnlag for å drive mer enn ti år fremover.

– Selv om du sier at man ikke skal røre foreldres valgfrihet eller økonomisk likebehandling, så er konsekvensen av det som er sendt på høring at kommunene har rett til å nedprioritere private barnehager og prioritere ned tilskuddsnivået til private barnehager også. Det er det som skaper bekymring i sektoren, sa Gulati.

– Noe av det som skaper veldig stor usikkerhet i denne sektoren er at man ikke hører på det som faktisk blir sagt, kontret statssekretær Skaar.

– Vi som sitter og jobber med dette regelverket sier at vi skal gjøre dette på en skikkelig måte, og at vi ønsker å få et regelverk som står seg over tid. Jeg skjønner at det er mange grunner for å hause opp usikkerhet og frykt, men la oss heller ha en debatt med innestemme som sørger for at vi får en trygghet rundt denne veldig viktige sektoren, sa hun.

Høyres Kari-Anne Jønnes er uenig i at opposisjonen hauser opp debatten:

– Jeg mener ikke det er å hause opp debatten å påpeke at regjeringen åpner for nedtrekk av private plasser som i utgangspunktet ikke koster kommunen en eneste krone så lenge de står tomme. Det er heller ikke å hause opp debatten å påpeke at regjeringen foreslår at kommuner landet over skal kunne endre finansiering flere ganger i året. Minst én gang i året skal kommunene beregne tilskudd til barnehagene, står det i forslaget. Og hvorfor tror regjeringen at det koster mindre å drive en barnehage i Tønsberg enn i Horten? Og hvorfor er regjeringen så i utakt med egne lokalpolitikere? Det er et marginalt antall kommuner som gir regjeringen støtte i at det er en god idé å gi kommunene ansvar for finansiering, sa hun.

– Høyre har hele veien ment at likebehandling er en forutsetning for høy kvalitet i alle barnehager, men det blir ikke likebehandling når kommuner skal gjøre denne beregningen selv, kanskje opptil flere ganger i året.

LES OGSÅ:

Får støtte fra 1 av 10 kommuner

– Gjøres i dag

Skaar beskyldte nok en gang opposisjonen for å hause opp debatten.

– Å peke på at man må beregne tilskudd én gang i året, det gjøres jo vitterlig i dag også. Og også i dag er det forskjell i hva Tønsberg og Horten sine private barnehager får, fordi de to kommunene sannsynligvis bruker ulikt antall penger på sine egne barnehager. To år etterpå gir det altså ulikt tilskudd til de private barnehagene, som beregnes én gang i året, påpekte hun.

– Vårt ønske er at hvis kommunen midt i året setter i gang en stor kvalitetssatsing som de private barnehagene ønsker å være med på, så skal de også få penger. Da endrer man tilskuddet. Det er ikke uforutsigbarhet. Selvsagt kan vi ikke ha det sånn at man trekker tilbake penger  i løpet av året. Det er ikke sånn vi driver offentlig sektor. Ikke skap mer usikkerhet rundt dette, svarte Skaar.

Hun ønsker at kommunene skal bruke mer på barnehagene enn det absolutte minimum.

– Det er altfor få kommuner som gjør det i dag fordi de tenker at hvis de skal satse på ekstra bemanning i barnehagene sine, så må de også gi penger til de private og så vet de ikke om de bruker pengene på samme måte. Det blir en slags hemsko, sa Skaar.

– Dette vil jeg ha vekk. Jeg vil at man skal kunne sette i gang slike satsinger i kommunen, og hvis de private barnehagene vil være med så skal de få pengene med en gang slik at også de kan gi ungene sine det ekstra tilbudet.

– Helhetlig vurdering

Anja Abusland i Sp understreket at de nå vil gå nøye igjennom høringsinnspillene.

– Poenget med å sende forslaget på høring, er ikke at det uten videre skal kjøres igjennom sånn som det er. Poenget med høringsrunden er at vi skal lytte og ta med oss alle innspill som er kommet inn, og så kunne ta en helhetlig vurdering på bakgrunn av det. Jeg er litt opptatt av at debatten ikke kun skal handle om det som ligger i forslaget. Det er så mange viktige og gode høringsinnspill som både Sp og Ap kommer til å ta med seg inn i vurderingene når vi skal behandle saken videre, i regjering og på Stortinget, sa hun.

FrPs Himanshu Gualti er glad for signalene fra Sp. Han understreket samtidig følgende:

– Når motstanden har vært så massiv, også fra regjeringspartienes egne lokalpolitikere, så håper jeg at det som etter hvert legges frem tar dette innover seg. Tallene taler for seg selv. De viser hvordan nedgangen i sektoren har vært, og nesten utelukkende hos private barnehager. 99 avviklinger i 2022 og 5000 færre barn de siste tre årene i private barnehager. Det er også et resultat av kutt, vanskeligere rammevilkår og de signalene som sendes ut.

– Jeg skulle veldig gjerne diskutert flere barnehageopptak, rullerende opptak og lignende, som gjør tilbudet bedre for familiene, men vi kommer oss ikke videre i debatten så lenge barnehager er bekymret for om de klarer å drive de neste to-tre årene. Det overskygger alt annet, sa han.

Hvordan sikre kvalitet?

Til slutt fikk hver politiker komme med en kort appell om hva de mener blir viktig fremover:

– Skal vi få god kvalitet i barnehagetilbudet til alle barn så trenger vi et nytt, bredt barnehageforlik. Vi trenger ro i sektoren, forutsigbar finansiering og vi trenger at alle barnehager har rom til å investere i sine ansatte. Vi trenger også attraktive karriereveier for barnehageansatte og rom for at kommuner kan skreddersy etter- og videreutdanningsløsninger for sine ansatte, sa Kari-Anne Jønnes i Høyre.

Sps Anja Abusland understreket at de heier på alle barnehager, både private og kommunale:

– Vi trenger dem for å ha et godt velferdssystem. Vi ønsker å finne de løsningene som kan stå seg over tid, når det gjelder finansiering og styring av barnehager, men også når det gjelder kvalitet. Vi håper på gode diskusjoner med partiene på Stortinget og med organisasjoner i sektoren, sa hun.

For FrP er det to ting som er viktig, påpekte Himanshu Gulati:

– At man har reell valgfrihet for foreldrene og at man har reell økonomisk likebehandling også fremover.

Statssekretær Skaar fikk æren av å runde av debatten:

– Det viktige er at vi bruker skattebetalernes penger på gode barnehager – på kvalitet – som jeg tror vi alle er enige om; for å løse bemanningskrisen som barnehagene opplever, for å sørge for at flere får lyst til å jobbe i barnehage og at flere får tilbud om etter- og videreutdanning, både barnehagelærere og andre. Vi må klare å komme oss videre i denne debatten, til det som er så uendelig mye viktigere enn å krangle om eierskap. Det skal vi være med å bidra til ved at vi får et regelverk som står seg over tid, sa hun.