– Det har skjedd, det som ikke skulle skje

Det har skjedd, det som ikke skulle skje. Vi er rystet, følelser som sorg, tristhet, sinne er rå. Det florerer av spekulasjoner, hvordan kunne dette skje? Det ytterste svik av et uskyldig barn? Man tenker på barna først, så foreldrene, det må være så tungt. Så de ansatte, det må være så tøft å være profesjonell i denne tiden.

Det florerer med tillitserklæring til menn i barnehager, det er viktig. Se på det som et enkelttilfelle, ja, det må vi.

Relasjoner er nå satt på prøve, ikke bare i de gjeldende barnehager, men i barnehager over alt. Men man leser også om en felles front nå, foreldre og ansatte som står sammen, foreldre som støtter, anerkjenner jobben de gjør.  Det fremhever samarbeidet vi har, det viktige fellesmandatet man har. Vi samarbeider om omsorgen for barna deres.

Men nå kommer det ikke et ønske, men en forventning, et krav som jeg håper de ansvarlige politikere leser. Vi må sette mer fokus på temaet overgrep i barnehager. Fra utdanningen av barnehagelærere, til materiale og kompetanseheving ute i barnehager. Kunnskap vil føre til økt trygghet. Vi må gjøre det mulig for barn å lette på hjertet, gjennom at vi legger til rette for dette med jevne mellomrom.

Vi vet at det skjer flest overgrep i tette familiære relasjoner, ikke i institusjoner som i dette tilfellet. Gutten lettet hjertet sitt til foreldrene. Det er ikke dermed sagt at barnehagen har oversett noe, eller sviktet barnet. Han lettet hjertet til dem som står han nærmest. Men dersom barnehager har verktøy som fører til gode og viktige barnesamtaler, lek som kan fange opp avvikende adferd, eller litteratur som fremmer muligheten for barn å forklare, hadde kanskje flere sårbare barn blitt oppdaget.

• LES OGSÅ: – Jeg savner kunnskap om barn som blir utsatt for vold og overgrep.
• LES OGSÅ: Varsler endring i rammeplanen for utdanning etter overgrep.

Man får observert mye i en enkel doktorlek for eksempel, eller i mor, far, barn rollelek. Men det forutsetter voksne som vet hva de ser etter, og hvordan man skal følge barna opp dersom noe gir dårlig magefølelse.

Forstår politikere nå, at det aller viktigste i barnehagen er relasjoner, trygghet, omsorg og lek? Ikke læringsmål og kartlegging som tar tid vekk fra den allerede skrale bemanningen? Forstår man hvor viktig man er i denne sårbare barnehagetiden? Vi trenger tid, materiale og kompetanseheving for å kunne påta oss et viktig samfunnsmandat. Vi skal yte omsorg, beskytte, utvikle og bidra til lærelyst i tusenvis av barndommer. For der står vi, i åtte timer daglig, midt oppi mangfoldige barndommer.

La oss føle på sorgen, la oss ta innover oss det som har skjedd. La oss stå i jobb med hodet hevet, særlig våre viktige mannlige medarbeidere. Gi tankene våre til pårørende, og de berørte i de aktuelle barnehagene.

Men la oss også bruke stemmen vår for å gi beskjed om hva vi trenger, for å gjøre en god jobb.

Har du meninger om Erle Sellevågs kronikk eller noe du har på hjertet? Del i kommentarfeltet under eller send det til oss på red@barnehage.no.