– Det kan være greit å tenke på at vi alle har lekt seksuelle leker. Det er ikke sikkert vi husker akkurat hva vi gjorde eller at vi tenkte på det som en seksuell lek, men det er viktig å tenke over hva vi selv gjorde når vi var små for å kunne gjenkjenne og akseptere barns leker som kan dukke opp i barnehagen, sier Pia Friis.
Hun er fagkonsulent i barnehagestiftelsen Kanvas, barnehagelærer og kursholder. Nylig deltok hun på Stiftelsen Kanvas’ konferanse i Oslo, om barns seksualitet og forebygging av overgrep.
Friis var invitert for å snakke om hvordan personalet i barnehagen kan forholde seg til barns seksualitet og leker.
Hun rådet personalet til å begynne med følgende:
- Tenke over hvordan du selv fikk vite om seksualitet og forplantning av egne foreldre
- Synes du det var bra nok?
- Erkjenne egne tabuer og holdninger
- Være seg bevisst at et barn speiler seg i de voksnes reaksjoner.
- Diskutere behovet for kontroll opp mot barnets egne behov
- Finne en felles norm/holdning blant personalet
– La barna leke seksuelle leker
Barn leker ulike typer seksuelle leker, opplyser Friis:
- Doktorleker
- Mor, far og barn (trenger ikke være noe seksuelt, men kan være det)
- Utforskende leker; se på hverandre, ligge oppå hverandre, danse nakne, spørre og fortelle hverandre
- Onanere med hånden med eller mot gjenstander; møbler, bamser osv.
- Rumpe-leker; vise den til hverandre, rumpefest
Friis mener barn må få lov til å leke seksuelle leker i barnehagen.
– Vi kan kanskje tenke at dette er så privat at det får de holde på med hjemme, men det går jo ikke for barn er i barnehagen mange timer hver dag. Det er der barn møter andre barn, og seksuelle leker vil derfor ofte oppstå i barnehagen, sier hun.
– Barn er naturlig utforskende
Friis tror noen av årsakene til at enkelte er bekymret for at barn leker seksuelle leker, er at de er redde for at barna skal bli «overseksuelle», at eldre og sterkere barn skal tvinge yngre barn, at barna skal skade hverandre. At man er redd for å miste kontroll over barnets følelser og utvikling, er redd for hva andre skal tro og tenke når vi lar barn leke seksuelle leker, eller for at det skal åpne opp for overgrep.
– Det er ikke farlig om barn leker seksuelle leker, men vi må passe på at ingen tvinges til å være med på noe de ikke har lyst til å være med på, dette må vi snakke med barna om. Og når de leker doktorlek kan vi anerkjenne leken og samtidig si til barna at de ikke må stikke noe inn i hverandre, råder Friis.
Hun understreker at det er viktig å forstå at det er forskjell på voksnes og barns seksualitet.
– Barn er nysgjerrige og vil utforske. Men det er bare de voksne som har sex, barn har ikke sex, sier Friis.
– Når enkelte sier «la barn være barn», er det å la dem leke seksuelle leker nettopp å la barn være barn. De er naturlig utforskende, slik de er i all annen lek og samvær. Det kan man forklare for foreldrene hvis de er skeptiske, råder hun.
– Kunnskap skaper kompetente barn og voksne
– Vi trenger kunnskaper om barns seksualitet for å ivareta barns sunne utvikling og at de får et trygt forhold til egen kropp og følelser, sier Friis.
Den norske studien «Langvarig taushet om seksuelle overgrep», viser at det gjennomsnittlig går 17 år fra første overgrep til overgrepet blir fortalt om. Og at yngre barn mangler kunnskap om seksualitet og dermed verken forstår eller har utviklet et begrepsapparat for å formidle hva de har vært utsatt for.
– Hvordan skal barn kunne fortelle at de blir utsatt for overgrep hvis de ikke har begrepene til det? Hvis det er tabu å snakke om kropp?
Friis påpeker at kunnskap skaper kompetente barn og voksne.
Hun forteller at barn har seksuelle følelser og behov, faktisk helt fra fosterstadiet.
– Seksualiteten er en kilde til lyst og glede, nedlagt i oss fra fødselen. Barn har alltid utforsket seg selv og andre gjennom lek, sier hun.
Må ha en felles holdning
Det er viktig at hver barnehage har et avklart forhold til hvordan de ansatte skal håndtere at barn leker seksuelle leker, mener Friis.
– Hvis man i personalgruppen ikke har snakket om hvordan man skal møte denne leken, vil barna møte personlige normer og følelser omkring seksualitet. Det er ikke bra for barna.
– Vi snakker om hvordan vi skal løse konflikter, trøste, hva som er viktig ved måltidet og blir enige om en felles pedagogisk holdning, men dette temaet hopper vi over fordi vi er usikre. Det må vi ikke gjøre. Vi må bli enige om hvordan vi skal håndtere dette i barnehagen, sier hun.
– Bekymring fører til usikkerhet
Friis tror grunnen til at mange i dag er redde for alt som har med seksualitet og nakenhet hos barn å gjøre, skyldes overgrepssakene som har kommet frem de siste tiårene.
– Vi blir bekymret. Da blir vi usikre og vet ikke hvordan vi skal håndtere denne leken.
– Det positive forholdet til nakenhet og seksualitet forsvant fordi seksualiteten er så sårbar, sier hun.
Friis mener det er viktig at barn kan få være nakne sammen. Å være naken som liten gir en trygghet på egen kropp og erfaringer om andres kropper.
– De fysiske erfaringene med å kjenne vann mot huden, for eksempel når man løper gjennom vannsprederen i barnehagen, er viktig. Vi må passe på at ingen uvedkommende tar bilder av barna, men vi må vite at vi også ivaretar barns behov for å være nakne. Barn som aldri er nakne verken hjemme, i barnehagen, på stranden eller i hagen, kan lett føle ubehag ved å være nakne, sier hun. Men minner samtidig om at noen barn også er sjenerte av natur og kanskje ikke ønsker å være nakne i barnehagen. Det må man respektere.
– Temaet barns seksualitet bør inn i årsplanen
Forebygging av overgrep har sammenheng med holdningene til barns egen, naturlige seksualitet, mener Friis.
– Mange barnehager begynner å lage regler og rutiner, for eksempel egne rutiner for mannlige ansatte, forbud mot turer med bare én voksen, åpne dører og lignende, men du trygger ikke barna bare ved å lage én regel. Da kan man fort stigmatisere en gruppe og glemme at det er mange andre ting som kan skje, som at også kvinner kan være overgripere.
Friis mener at forebygging av overgrep også handler om å gi barna rom for seksuelle leker og et åpent, trygt og tolerant miljø der barn kan leke, spørre og fortelle.
– Det må fortsatt kunne gå an for barn å leke bak en lukket dør, men vi skal vite at de har det bra og banke på, komme inn og si: «Leker dere doktorleken? Har alle det bra? Er alle frivillig med på leken?». Pass på at barna har det bra, men la dem også få lov til å ha en dør lukket av og til, sier hun.
Friis mener barns seksualitet bør være en del av barnehagens årsplan. Og at det bør stå at barn skal få; utvikle en trygg og sunn seksualitet i samsvar med egen kjønnsidentitet, kunnskaper om kropp og seksualitet, lære om hvordan barn blir til, støtte til å sette egne grenser for leken og lære hva voksne ikke har lov til å gjøre med barn.
– Personalet bør bruke et enkelt og forståelig språk og svare på barns spørsmål, skape trygge omgivelser for barns seksuelle leker, være åpne og anerkjenne barns seksuelle leker og gi tilpasset informasjon i forhold til alder om forskjellige kjønn, legning, identitet og kultur, sier Friis.
– Informer foreldrene
God informasjon til foreldrene om hvordan barnehagen håndterer at barn leker seksuelle leker, er også svært viktig, mener Friis.
– Barnehagene må respektere foreldrenes ulike syn på dette, men likevel ta vare på barnas rettigheter og behov, sier hun.
– Både foreldrene og personalet må forholde seg til at barnehagen har et samfunnsmandat og verdigrunnlag som det er barnehagens oppgave å forvalte, sier hun. Og minner om at rammeplanen sier at barnehagen skal lære barn å sette grenser for egen kropp og lære å respektere andres grenser, samt bidra til at barna blir kjent med kroppen sin.
Friis råder barnehager til å være i forkant ved å ta temaet opp på første foreldremøte og dele kunnskap og informasjon om barns seksualitet og behov for seksuell utfoldelse.
– Foreldre er også ofte veldig usikre. Del informasjon med foreldrene og gi dem trygghet på at personalet tar vare på alle barna og at ingen barn lider overlast, sier hun.
Friis avslutter med følgende oppfordringer:
– Skal foreldre eller barnehagen fortelle barn om seksualitet? Ja takk, begge deler. Hvis ikke barnehagen, skolen eller foreldrene snakker om dette blir det fort til at ingen snakker om det, og erfaringene med kropp og seksualitet blir overlatt til barna selv. Barn som har fått god informasjon om seksualitet søker mindre på pornonettsteder, avslutter hun.
Følg barnehage.no på Facebook og Twitter.
