Flest fattige blant innvandrerfamilier

I UNICEFs sammenligning av 29 land i den rike del av verden, kommer Norge ut som nummer to. Å vokse opp i Norge byr på noen utfordringer og utallige muligheter.

Blant annet viser rapporten av tre av fire barn bor sammen med begge foreldrene sine og at færre barn og unge dør av sykdom og ulykker enn tidligere.

Men det er også sider som bekymrer: Hver 20. person har blitt utsatt for alvorlig fysisk vold fra foreldrene sine, før de fylte 18 år.

Vil gjøre det tilgjengelig

Tallene er hentet fra oppvekststatus 2015 - en ny side lansert av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir).

Målet er å samle harde fakta på hvordan barn og unges oppvekstsvilkår er i Norge i dag, slik at et helhetsbilde av hvordan det er å vokse opp i Norge blir mer tilgjengelig.

– Vi har jobbet med eksperter og forskere på feltet. Vi ønsket å samle informasjon om barn og unges oppvekst og legge det ut på nett slik at det blir lett tilgjengelig for politikere, beslutningstakere, fagfolk og andre som jobber med oppvekst og som har muligheter til å påvirke oppvekstsvilkår, sier Mona Renolen og Lotte Cathrin Andersen ved Bufdir til Norsk Helseinformatikk (NHI).

• LES OGSÅ: Hva er danning?
• LES OGSÅ: Ansetter idrettspedagoger i barnehagen for å få sunnere barn.

Mer sammen med foreldrene

Foreldrene er de viktigste personene i barnas liv, og norske foreldre er også mer involvert i barna enn noen gang før. Men dagliglivet i familien har i de siste tiårene gjennomgått forholdsvis store endringer.

– Tre av fire barn bor sammen med begge foreldrene. Dette har vært stabilt over ti år, men antall samboende par øker i forhold til gifte. Det er også mer delt omsorg enn før. Etter en skilsmisse har 25 prosent av foreldrene delt omsorg, men det er fremdeles slik at de fleste bor hos mor etter en skilsmisse, sier Andersen.

Foreldre bruker i dag mer tid på barna enn tidligere. Til tross for at mødre er mer yrkesaktive enn tidligere, bruker de like mye tid på barna. Fedre bruker mer tid på barna, så summen blir at foreldrene bruker mer tid enn før.

Vanskelig oppvekst

Og på sett og vis kan man si at foreldre får betalt for innsatsen sin: Ungdata viser at 80 prosent av barna er enten ganske eller veldig fornøyd med sine foreldre.

Men samtidig viser også undersøkelsene at forholdsvis mange barn har oppvekstbetingelser som kan være vanskelige: En av fire norske barn har én eller to foreldre som har en psykisk lidelse eller misbruker alkohol. Stadig flere bekymringsmeldinger blir mottatt av barnevernet - som igangsetter tiltak for langt flere barn enn tidligere. De aller fleste får hjelpetiltak i sitt eget hjem fra barnevernet. Det er imidlertid usikkert om det at barnevernet får flere henvendelser, betyr at flere barn opplever omsorgssvikt, eller om det betyr at flere enn tidligere melder fra.

ADHD

– Flere barn og unge får hjelp fra helsetjenesten. Vi ser høye tall på barn og unge med psykiske lidelser. Dette er et tall som gir grunn til bekymring. Det er også en helt tydelig trend at flere får hjelp, sier Renolen.

• LES OGSÅ: Lytter ikke til barna i barnehagen.
• LES OGSÅ: – Trenger ikke skole-light.

– Fram til 12-årsalderen er det flest gutter som har problemer, og da med atferdsvansker som ADHD. Barnefattigdommen har økt fra 1996, men dette er faglig vanskelig - hva skal kalles fattigdom? I Norge er det sjelden at man ikke kan spise seg mett, men likevel er det alvorlig at barn ikke kan være med på aktiviteter på lik linje med andre, sier Renolen.

– Barn av innvandrere er overrepresentert når det kommer til fattigdom, vi finner også en større andel barn av aleneforsørgere i denne gruppa, sier hun.

Fattige innvandrerbarn

Tallene viser at:

• I 2013 levde 13,4 prosent av alle barn under 18 år i risiko for fattigdom eller sosial ekskludering.

• Halvparten av disse barna var barn med innvandrerbakgrunn.

• En av fem enslige forsørgere har betalingsproblemer og synes det er vanskelig å få endene til å møtes.

Mye skjermtid

Det viser seg at ganske mange sliter med søvnproblemer og at risikoen øker hvis barn og unge bruker mye tid bak skjermen.

Barn og unge bruker mer tid på digitale medier og er derfor også mye hjemme. De er mindre fysisk aktive enn tidligere, men de har mer fritid enn før.

Tallene forteller oss at:

• 90 prosent av seksåringene er i fysisk aktivitet minst 60 minutter daglig.

• Barn er mer fysisk aktive enn ungdommer.

Ifølge oppvekststatus.no er det flere faktorer som påvirker aktivitetsnivået. Å oppleve støtte fra venner og foreldre (for de minste barna) bidrar til økt aktivitetsnivå. Det å oppleve glede og mestring ved fysisk aktivitet ser også ut til å påvirke aktivitetsnivået positivt.

Tilgang til utendørs leke- og rekreasjonsareal øker ikke uventet barn og unges muligheter for å være fysisk aktive i oppveksten. Det viser seg at barn som bor nær naturområder som innbyr til variert aktivitet, har bedre motorisk utvikling enn barn som har mer funksjonsbestemte og opparbeidede omgivelser. Men i hvor høy grad barna utnytter grøntområdene, avhenger av avstanden til boligen.